Vi har prøvekjørt Fisker Ocean One: Mye er bra, noe er litt tvilsomt
Fisker har nettopp startet leveringene av modellen Ocean i Norge – en elbil oppsiktsvekkende mange er spente på. Her er våre første inntrykk av materialer, funksjoner, plass og ikke minst kjøreopplevelse.
Jens Guthe er styremedlem i Oslo og Akershus elbilforening og var en av de første som tegnet kontrakt på Fisker Ocean.
Vi møter ham idet han hopper av toget på Brakerøya i Drammen. Sammen skal vi hente den etterlengtede bilen han har bestilt ved kaia der den kom i land – og nå skal vi ta elbilen på sin første prøvetur.
I tillegg til Drammen, leveres Fisker Ocean også i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø.
Leter oss frem
Det er ikke akkurat noen rød løper eller utleveringssenter som venter oss. Ikke engang et flagg. Utleveringen skjer på Norsk Biltransports (NBT) anlegg i Lier, like ved bilhavna i Drammen.
På avtalt tid møter vi en representant som geleider oss gjennom vaskeanlegget og ut på oppsamlingsplassen. En kunde er allerede i gang med overleveringen.
Jens har med seg et skjema med et 20-talls punkter han skal gjennom, før han signerer avtalen. Han er godt forberedt etter lang erfaring med kjøp av nye merker som Tesla og Xpeng.
En prøvesmak
Ocean har et fett utseende, mye takket være svære hjul, kraftige skjermer og en forholdsvis smal vinduslinje. Den ser muskuløs ut.
Fisker Ocean One – oppsummert:
Pluss
- Bra oppgitt rekkevidde – gjenstår å se i praksis
- Komfortabel
- Plass nok for de fleste
Minus
- Ikke premium materialvalg
- Mangler kjørecomputer
- Foreløpig ganske dyr
Bilens mye omtalte California-mode sjekkes og alle rutene går ned. Solcellene på taket fremheves og avsluttes med FISKER i versaler på hekkspoileren.
Jens har valgt den lyseste blåfargen. Rett valg, spør du meg. Det samme gjelder valget av felger. Ocean One kommer standard med 22-tommere, men med flere design.
Sittestilling
Det er overraskende nok bare 6-veis elektrisk justerbare stoler. Litt sjeldent i en såpass dyr bil. Det vil si høydejustering i bakkant og ingen korsryggstøtte.
Heldigvis er setene gode og rattet, som justeres elektrisk à la Tesla, med knapper på rattet. Vi sitter godt.
Interiør og betjening
Bærekraft er sentralt for Fisker. Dessverre ser man det i innredningen også … tror jeg.
Mange av plastdetaljene har en finish og karakter som både ser og føles billig og lett etterlater seg både riper og fettmerker. Og det går stort sett i sort.
Du girer med hendel bak rattet. Det er det enkleste og det frigjør plass i midtkonsollen med to ladere, to koppholdere og et litt amputert lagringsrom med strømuttak under armlenet, på grunn av tacobrettet, et bord du slår opp.
Sjekk videoen øverst i saken, så ser du hvordan det funker. Lurer på hvor mange som egentlig kommer til å bruke det.
Vi rekker ikke å sjekke grensesnittet på skjermen nøye, men etter skjermdesignen å dømme kan det nesten virke som de ikke har funnet på nok å fylle den store skjermen med.
Snarvei-knappene er greie, men vurdert etter første gangs bruk, kunne systemet vært mer intuitivt.
Klimaanlegget styres med fysiske knapper. Digg, men skulle gjerne sett setevarmen der også. Og egen knapp for å vippe skjermen lodd- eller vannrett.
Bilen kler vannrett best, men da blir plutselig knapperaden hengende i løse lufta.
Bakseteplass
Blant høydepunktene er elektrisk justering av seteryggene bak. Det skjer i 40/60 konfigurasjon, men seteryggen er tredelt, slik at man har gjennomlasting for ski etc.
Baksetet er romslig, selv for meg som stadig er 1,89 meter lang.
Gulvet er paddeflatt og Fisker har som den eneste bilprodusenten jeg vet om hermet etter Tesla med å gjøre plass under midtkonsollen til bena for midtpassasjer.
Det er et stort pluss.
Bagasjerom
476 liter og 918 med nedslåtte seterygger klassifiserer ikke til mesternes mester når bilen er 4,77 meter lang.
Skoda Enyaq, for eksempel, er 15 cm kortere, men har et bagasjerom på 585/1710 liter.
Men for mange vil dette holde rikelig.
Bilen har dobbelt gulv med ekstra dybde bakerst for kabler.
Verken Enyaq eller Ocean One har bagasjerom under panseret, altså frunk.
Fisker lar deg ikke åpne panseret heller. Man fyller vindusspylervæske fra en luke i sprekken mellom panseret og frontruta.
Men mange vil glede seg over at den kan trekke 1.820 kilo på kroken.
Til alt overmål kan den ha 100 kilo over glasstaket, som da neppe bidrar til de 240 ekstra milene som solcellene på taket skal gi deg i løpet av et år.
Bak rattet
Ocean er helt klart sportslig.
Noe annet hadde nesten vært uhørt når den klorer fra seg med 415 kW (564 hester) og saftige 736,8 Nm.
Ved normal kjøring trekker den overraskende nok på forhjula.
Det er ikke noe man merker spesielt godt, men kanskje litt rart med tanke på bakgrunnen til gründeren Henrik Fisker, blant annet fra BMW og Aston Martin.
Men motoren bak er hårfint sterkere, dersom forhjulstrekkeren og firehjulstrekkeren har samme motor mellom forhjula. 0-100 km/t skal gjøres på 3,7 sekunder.
Bilen føles ikke like brutal som Tesla Model S Performance. Det skyldes nok vekta. Ocean One veier over 500 kilo mer (2 tonn vs. 2,5 tonn).
Effekten leveres noe forsiktig akkurat fra stillestående, men det kan forekomme at den slipper litt med forhjulene.
Balansen er nøytral og jeg tipper at dersom vi presser den, blir den understyrt.
Understellet er perfekt satt opp til dagligdags kjøring. Bilen føles stram og sportslig og ligger flatt på veien, uten at den mister komforten.
Det er først når du kjører den litt mer aktivt at den føles litt for myk. Spesielt i hekken.
Styringen er også ganske tight og midtpartiet gir ikke mye slingringsmonn.
Den er svingivrig, men allikevel føles den ikke superpresis. Det gjør forresten veldig få SUV-er i denne kategorien.
Rekkevidde og lading
Mer håndfaste inntrykk av faktisk rekkevidde får vi komme tilbake til, men mye av grunnen til den betydelige vekta på denne bilen er jo batteriet på 113 kWt brutto/106 kWt netto.
Det skal gi denne råtassen en rekkevidde på 701 kilometer. Du får tarvelige 6 kilometer ekstra om du går for 20-tommerne.
Men det er interessant at Fisker, som den eneste bilprodusenten jeg vet om, har valgt å ikke vise forbruket.
Kjørecomputer er det dårlig med. Men bilen viser batteriprosent og har rekkeviddeindikator, så det er ikke noen krise. I følge Jens vil det komme en spennende oppgradering i Q4. Der er det lovet en masse oppgraderinger pg funksjoner.
Konklusjon
Fisker Ocean er et nytt, spennende og friskt pust, ingen tvil om det.
Men foreløpig får man litt Tesla-vibber anno 2014:
Altså ingen nettside på norsk, priser i dollar og service på Mekonomen føles kanskje litt lite seriøst når man punger ut 680.000 kroner for en bil fra en helt ny bilprodusent. For den prisen får du ikke spsialmodellen One, men den nåværende toppmodellen Extreme.
Særlig i tider der «alle andre» setter ned prisene og gir deg rabatter det lukter svidd av.
Målet for Fisker var å levere 2.000 Ocean i løpet av 2023.
Da vi hentet ut bil, var det om lag 390 kundekontakter på One, som er lanseringsmodellen.
Per 1. oktober er det ifølge OFV registrert 214 biler. Og lanseringsmodellen One er fortsatt mulig å bestille.
Hold deg oppdatert på medlemsfordeler
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
