Tredje reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur: Fra ingenting til alle ting i Berlin
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tyskland viser seg å være full av fristelser. Våre tre elbil-musketerer forsøker å navigere etter beste evne. De havner på rom med tre ukjente menn.
Elbilforeningen har sendt tre manusstudenter fra høyskolen Kristiania på kjøretur nedover kontinentet i en lånt elbil. De har fått beskjed om å ha setebeltene på – men ellers får de frie tøyler de neste tre ukene.
Følg med her på elbil.no – og i Elbilforeningens kanaler på Facebook og Instagram.
De døpte raskt bilen, en Hyundai Ioniq 6, for Maud Rite. Turen var i gang.
Gutta kjørte fra Oslo via Sverige ned til Danmark, der de tilbragte sin aller første natt hos perifer, men nyttig familie.
Turen gikk videre til Tyskland, der de havnet i tidenes regnskur på en hippie-campingplass. Her fungerte Maud nå også som tørkestativ:
De betalte hippiene med noe som for dem framsto som ubrukelig valuta: Penger. Gutta forlot Hamburg, og vi forlot dem i den tyske byen Reinstorf:
Her kommer den tredje uhøytidelige stemningsrapporten fra elbilferskingenes ferd:
Den uvirkelige klassereisen
Til vår store overraskelse våknet vi faktisk i Reinstorf dagen etter.
Det var ikke en drøm, hotellsengene eksisterte. Tre treller hadde blitt til tre jarler på rekordtid.
Jarlene ble presentert med hotellfrokost «on the house». En kanne kaffe sto allerede klar, og gildet kunne begynne.
For et forbanna herlig liv! Vi nøt som bare konger kan.
Så fylte vi nok en gang Maud til randen med tingene våre, og cruiset ut av bittelille Reinstorf, en plass nå offisielt oppdaget av tre idioter fra Oslo.
Mauds lange ferd inn i ingenting
Vi manøvrere oss mot Tysklands største asfaltjungel: Berlin.
Men på vei dit bestemte Maud seg igjen for å være en liten luring. Hun presenterte oss for cirka 40 kilometer krøkkete landevei og en rekke små byer.
Én etter én sendte hver lille landsby oss naive storbygutter inn i eksistensielle tankestrømmer.
Tanken på at det er mennesker i alle disse byene, som lever sine liv med sine rutiner, ble nesten litt for mye for Tord.
Mer av dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Vår trygge sjåfør måtte gråte en eksistensiell skvett. Det gikk heldigvis bra, da vi stoppet opp ved en åker og stirret utover mens Jørgen holdt hånden hans og Emil strøk ham på ryggen.
Tords humør lettet også av at Maud var vakrere enn noensinne på disse rurale, germanske landeveiene.
Vi avsluttet etappen i ingenting med Mauds første båttur, da vi tok det vi er skråsikre på at må være verdens korteste fergerute.
Berlin ventet, og omsider fikk vi sjekket inn på et hostel.
Utroskap i hovedstaden
Vi fikk vite at vi skulle sove på rom med tre fremmede menn. Jaja, sånn skjer jo en gang i blant.
Venner hadde tipset oss om å ta turen til Kreuzberg – bebodd av studenter, kunstnere og en stor tyrkisk befolkning.
Og der snublet vi over det som viste seg å være en favoritt blant de lokale: Mustafa’s Gemüse Kebap.
Dessverre måtte vi gjøre noe på veien, som ville gi alle tre svært dårlig samvittighet.
Vi måtte ta en taxi, og med det være utro mot vår kjæreste Maud.
Kebaben var heldigvis god, men det fjernet ikke følelsen av at vi hadde gjort noe utilgivelig mot henne.
På speeddate med severdigheter
Vi bestemte derfor for å la oss distrahere med mange av Berlins større severdigheter.
Holocaust-monumentet var en svært sterk opplevelse for alle tre.
Brandenburger Tor (eller var det Per?) sto der i all sin prakt.
I tillegg var det en strålende gratiskonsert på torget, i forbindelse med Special Olympics. Derfra speedatet vi:
- Seierssøylen
- Riksdagsbygningen
- Schloss Bellevue
- Bismark-Nationaldenkmal
Alt dette gjorde vi på elektriske sparkesykler, for å kompensere for den dårlige samvittigheten. Ikke om noe, eller noen, skulle få oss inn i en annen bil igjen.
Etter sightseeingen satte vi oss på en herlig liten bar ved navn Café Kotti, og tok en mye etterlengtet halvliter. Men nok en gang skulle et plutselig regnvær tvinge oss til å gjøre retrett.
Vi la oss med de fremmede mennene, uten en plan for morgendagen. Det ble et spenningselement som ingen av oss var særlig stresset over, siden vi visste at Maud ville ta vare på oss slik hun alltid gjør!
Men ville hun tilgi oss for taxituren? Det får du svar på i neste reisebrev.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
