Kjørte 4200 kilometer på ferie – i elbil som ikke ville hurtiglade

Kjørte 4200 kilometer på ferie – i elbil som ikke ville hurtiglade

Men «elbilnissen» fra nord drar gjerne på langtur med sin «rally-LEAF» igjen.

Vi har tidligere skrevet om Ove André Nilsen fra Mestervik utenfor Tromsø og hans rally-folierte Nissan LEAF, som han vekker en hel del oppsikt med når han kjører rundt i det fortsatt ikke spesielt elbil-tette fylket langt mot nord.

TILBAKEBLIKK: Ove André Nilsen i sin personifiserte LEAF fra artikkelen vi skrev om ham i fjor.

Nilsen var tidligere et «ekstremt petrolhead» – men det var før han ble elbilfrelst. Nå har han nettopp kommet hjem fra en to ukers og 4200 kilometer lang ferietur alene i LEAFen sin gjennom store deler av Norge, Sverige og Finland, og den har gitt ham utfordringer han godt kunne vært foruten – uten at han har blitt mindre elbilentusiastisk av den grunn.

Vi tok en telefon til den skjeggete elbilfantasten i håp om at han ville forklare hvorfor.

#Rapidgate

– En ferietur som går glatt er jo ikke noen ferietur. Herregud, da har man jo ingen minner fra den, begynner Ove André Nilsen, før han fortsetter:

– Helvetes rapidgate!

#RAPIDGATE: Nilsens dashbord idet bilen tok imot hele 22 kW under hurtiglading. Tidvis var den helt nede i åtte.

Det Nilsen sikter til, og som han fikk oppleve til gagns på sin første virkelige langtur med elbilen sin, er et fenomen som har blitt kjent under hashtagen #rapidgate. Det er et LEAF-problem som fører til at hurtigladingen ikke går spesielt raskt når man har hurtigladet flere ganger på rad. Dette som følge av at batteriet blir varmt, og ladehastigheten går kraftig ned frem til det har kjølt seg tilstrekkelig ned igjen.

– Problemet er at Nissan LEAF ikke har aktiv kjøling på batteripakken sin. Og varmen bygger seg opp ved hver hurtiglading og ved kjøring, så jeg var jo overlykkelig hver gang det begynte å fossregne, forteller Nilsen.

REISERUTA: Slik var Nilsens rute gjennom Norge, Sverige og Finland.

Ikke en helt vanlig reaksjon på regn under en etterlengtet ferie, kanskje, men grunnen var at når det ble vått på veien, kjølte det ned batteriet nedenfra.

– På det verste da jeg hurtigladet under denne turen, tok bilen til seg 8 kW i timen.

– Det er ikke akkurat hurtiglading …

– Nei, da kan man like gjerne lade på vanlig Type 2-kabel. Og jeg kjørte jo selvfølgelig gjennom Sverige den dagen det var varmest, i over tredve grader, og det gjorde ikke saken bedre. Jeg brukte minimum en time på hvert ladestopp, i tillegg måtte jeg kjøre roligere for prøve å holde temperaturen nede.

Reddet av bilvask

Og når det ikke regnet, måtte Nilsen ty til andre triks i boka for å kjøle ned bilen, som nå hadde gått i såkalt «limp-mode», det vil si at den selv kuttet ned på tilgjengelige hestekrefter.

– Da kjørte jeg den gjennom bilvask med underspyling og lot den stå i en time etterpå, så gikk det bedre igjen.

Elbilferievanskene toppet seg da han endelig ankom tettstedet Arjeplog langt oppe i Lappland i Nord-Sverige. Der fantes det én særdeles godt gjemt hurtiglader, og det var 170 kilometer til den neste.

– Ved hurtigladeren, som de hadde puttet inn i et slags uthus, kunne jeg til og med betale med kort, men allerede før jeg satte kortet inn, fikk jeg beskjed om at kortet var avvist. Da føltes det en smule spennende å befinne seg mutters alene på det svenske høyfjellet.

GODT GJEMT: I dette lille uthuset i Lappland fant Nilsen denne hurtigladeren. Den neste var 170 kilometer unna.

Etter en del ramsalt nordnorsk argumentasjon på telefon med hurtigladestasjonens supporttjeneste, gikk det omsider i orden, selv om det heller ikke denne gangen ble hurtiglading i ordets egentlige betydning.

Ikke sur på bilen

Etter to uker på langtur med en middels godt fungerende elbil, er likevel ikke Nilsen blitt uvenner med bilen sin.

– Problemet er ikke bilen, men heller markedsføringen av den. For dette er en helt grei bybil, men den er ikke like brukbar til langkjøring. Hadde andre sagt de skulle tatt denne turen i en LEAF med 40 kW/t, ville jeg sagt de var «stein toillat», men selv hadde jeg gjort det igjen. Man tager hva man haver.

På sin over 4000 kilometer lange ferd fikk han se sin andel av skog og atter skog. Men skogens konge støtte han ikke på før han kom til mer urbane strøk.

– Den eneste gangen jeg hadde problemer med dyr, var midt i sentrum av Åre, hvor jeg holdt på å kjøre ned en elg.

Så knapt en elbil

På sin ferd gjennom våre nordiske naboland, fikk Nilsen med egne øyne se hvor stor forskjell det er på elbilandelen sammenliknet med Norge.

– På hele turen så jeg noen få Teslaer, og én Renault Zoe. Og det var det.

Kanskje nettopp derfor vakte Nilsen og hans rally-inspirerte elbil en del oppmerksomhet underveis i våre naboland. Mannens voldsomme nisseskjegg vakte også en del interesse.

– Jeg turte ikke dra til nissens hjemland Rovaniemi, for da ville jeg vel blitt tilbudt fast jobb. Jeg overhørte noen småunger som hvisket «joulabokki» da jeg gikk forbi dem, og jeg ser ikke bort fra at jeg enkelte steder i våre naboland nå er kjent som «elbilnissen», sier Niss…, eh, Nilsen og skoggerler i telefonen.

NYE VENNER: Nilsen møtte både gamle og nye venner i Tampere.

I tillegg vakte naturligvis elbilen i seg selv en del interesse hos våre mer elbilfattige grannar.

– Jeg var innom en Nissan-forhandler i Finland som ble helt paff da han så meg og bilen. Han fortalte at mellom hver gang han solgte én LEAF, solgte han tredve Qashqai-er. I Norge er det jo omvendt.

Nilsen forteller at han langt på vei lyktes i å overbevise vennene han besøkte i Sør-Finland om at elbil har noe for seg.

– De mente jo at elbil var forferdelig, men fikk seg en oppvåkning da de satt klistra fast i setet uten å klare å bøye seg fremover da jeg ga full gass. Og dette er jo en LEAF, ingen Tesla, akkurat. Men likevel fikk de seg en solid overraskelse under akselerasjonen, og måtte lire av seg noen finske kraftuttrykk der de satt.

Norge på langs

Hvis andre skulle være like «stein toillat» som elbilnissen fra nord og gi seg i kast med en bilferie i våre naboland uten en elbil med betydelig bedre rekkevidde enn hans egen, har Nilsen følgende råd:

PÅ FINLANDSFERGEN: Men neste gang blir det Norge på langs, ifølge Nilsen.

– Du må ikke stresse, det går ikke, og du må velge hoteller der du på forhånd vet du kan lade om natta. Dessuten var det til stor hjelp at jeg i Sverige kunne lade hos Bee med Elbilforeningens ladebrikke, samt hos Fortum Charge&Drive i både Finland og Sverige, som også fungerer med Elbilforeningens ladebrikke.

– Hvor går neste langtur?

– Det blir nok Norge på langs. Nå kommer det jo flere hurtigladere i Finnmark snart, så da kan jeg kjøre nordover og starte sørover igjen derfra – og hilse på venner og kjente over hele landet.

Nok en 4000 kilometers tur, der altså.

– Den eneste begrensningen når det gjelder elbil og langtur, ligger hos folk selv. Så lenge du har Elbilforeningens app og A better routeplanner-appen, er det ikke noe problem å planlegge og gjennomføre turen – det var de to viktige appene jeg brukte. Da er det bare tut og kjør, konstaterer Nilsen, før han tenker seg om litt.

– I hvert fall nesten.