Laderett i borettslag: – En seier for fellesskapet
VIL HA KONTAKT: Olai og Vivi Solheim har kjempet i flere år for å få et ladepunkt til garasjen de eier i borettslaget på Kalbakken i Oslo.

Laderett i borettslag: – En seier for fellesskapet

Olai og Vivi Solheim har kjempet i mange år for å få satt opp en ladeboks i borettslaget. – Den nye lovgivningen gjør at vi endelig kan se en løsning, sier de.

Fra nyttår kom lovgivningen som sikrer at beboere med parkeringsplasser i borettslag og sameier skal kunne få rett til å etablere ladepunkter for elbilene. Men hvem som skal betale for gildet, har lenge vært et åpent spørsmål.

For Olai (32) og Vivi (35) Solheim, som bor på Kalbakken i Oslo, har dette vært den lille manns kamp – et David mot Goliat – i møte med styrerepresentanter og andre beboere som kanskje ikke ser nødvendigheten.

Lang prosess

– Mange av beboerne her har lenge vurdert elbil, men ikke turt fordi de mangler lademulighet, sier Olai.

– Vi brenner for elbil og bestilte vår første i 2017. Da tok vi umiddelbart kontakt med styret for å få satt opp en hjemmelader. I 2018 var vi en gruppe naboer som ønsket at det skulle skje noe, og da ble det satt ned en komité i samarbeid med to andre borettslag i nærheten.

Men etter dette har det vært mye att og fram.

Hittil har de måttet ta til takke med å hurtiglade på en Mer-lader på Obs.

– Hadde vi hatt vår egen ladeplass i garasjen, ville vi både spart både tid, penger og ekstra kjøring, sier Solheim.

LES OGSÅ: Ulovlig fordeling av kostnader i leieavtaler for elbillading

LADEKLAR: Olai Solheim har egen garasjeplass i borettslaget, men mangler lademulighet til elbilen. Nå ser han endelig lys i tunnelen.

Nødvendig infrastruktur

Striden rundt lading har stått om hvem som har ansvar for kostnadene for bygging av infrastruktur og hvem som eier anlegget. Det er naturlig at investeringer i ladeboks er noe beboerne med egne parkeringsplasser står for selv, men spørsmålet har stått om tilrettelegging og nødvendige kabler fram til ladepunktet.

Da har mange borettslag løpt til tilbydere som tilbyr abonnementsløsninger der bare de som har ønsket lading, har betalt for leie av ladeanlegget som et eksternt selskap har eid.

Det er fristende for et styre i et borettslag eller sameie å inngå avtaler som ikke krever at boligselskapet legger ut for investeringer, men dette er avtaler Norsk elbilforening har advart mot. Det viser seg nå at slike avtaler ikke bare ofte er dyre, men at også kostnadsfordelingen i avtalene har vært ulovlige.

ADVARER MOR DYRE AVTALER: Kommunikasjonsleder Unni Berge i Norsk elbilforening.

– Det er i strid med loven at kun dagens elbilbrukere pålegges å ta kostnaden for oppgradering av strømnett og infrastruktur i garasjeanlegg ved etablering av ladeanlegg.  Denne investeringen er noe som alle med tilgang til garasjen vil få nytte av etter hvert, sier kommunikasjonsleder Unni Berge i Norsk elbilforening.

Elbilforeningen forventer nå at ladetilbyderne rydder opp i misvisende og uredelig markedsføring – og endrer avtalene sine slik at de følger regelverket for kostnadsfordeling. Om et borettslag enten velger å eie eller leie ladeanlegg, så må kostnadsfordelingen følge lovverket.

Enormt dyrt

I borettslaget til Olai og Vivi Solheim fikk de et tilbud som både var ekstremt dyrt og nærmest umulig å forholde seg til.

– Da ble vi presentert for et abonnement som ville koste 5000 kroner i etableringsgebyr og 499,-kroner i måneden + strøm + 5 øre påslag/kWt. Over fem år ville dette blitt 50.000 kroner i omkostninger for hver enkelt abonnent.

– Det tilsvarer å kjøre en bensinbil 10.000-16.000 km i året (avhengig av bensinpris og biltype, 13-16 kr/liter og 0,5-0,6 liter/mil). Slike abonnementsløsninger blir derfor helt uaktuelt, fordi det også tangerer prisen til hurtiglading, og tilbudet vil i realiteten ikke komme beboerne til gode, sier Olai til Elbilforeningen.

LES OGSÅ: Slik fungerer den nye laderetten i borettslag og sameier

Små investeringer

Derfor gikk Olai Solheim i gang med å sjekke ut forskjellige tilbud på tilsvarende anlegg i andre borettslag. Så tok han i bruk Excel-arket og gjorde sine egne beregninger.

Det er skrevet flere skremselsartikler om at slike investeringer vil koste hver beboer 50.000 kroner. Men dette er et ekstremt høyt beløp som sjelden vil være tilfellet hos de fleste borettslag.

– De høyeste beløpene som det har vært snakk om her, er 4 millioner kroner, som med 406 andeler tilsvarer 9800 kroner per andel – eller en økning i husleia på 55 kroner i måneden om det finansieres med lån. Da får man også et tilskudd på 800.000 kroner.

Om investeringen skulle vise seg å koste 2 millioner kroner, vil dette gi et tilskudd på 400.000 kroner og bety en andel på 4900 kroner og maks 27 kroner i måneden i husleieøkning.

INGEN AMPER STEMNING: Olai Solheim trives svært godt i borettslaget på Kalbakken. – Det eneste jeg ønsker meg i tillegg er muligheten for å lade bilen i garasjen, sier han.

– Jeg tok selv kontakt med to elektroinstallatører som har bygd tilsvarende anlegg. De kunne gi et estimat på 750.000-1.300.000 kroner eks. mva. Den største kostnaden er det uansett beboeren selv som må bekoste i form av selve ladepunktet, sier Olai Solheim, som roser Elbilforeningen for å ha gått i bresjen for laderetten.

– Denne tolkningsuttalelsen hadde aldri kommet hvis ikke Elbilforeningen hadde stått på. Her ser man tydelig verdien av å ha en forening som kjemper for elbilistenes interesse.  

Det hele forutsetter at borettslagene og sameiene er framtidsrettet og tar denne investeringen. For ladeplasser for elbiler er noe ethvert sameie og borettslag med bilplasser må forholde seg til framover.

Elbilforeningens råd – enten borettslaget velger å eie eller leie ladeanlegget – er at man gjennomfører anbud for å presse pris og regner nøye gjennom de reelle kostnadene over hele livsløpet.

Elbilforeningen har en egen laderådgivingstjeneste som bistår borettslag og sameier i anbudsprosesser.

– Til felles fordel

Olai Solheim skjønner at noen kan være skeptiske, men han er ikke i tvil om at en slik investering vil lønne seg.

– Jeg anerkjenner at denne saken har flere sider og at det er mange som ikke får umiddelbar nytte av en eventuell økning av felleskostnadene for slike løsninger. Samtidig mener jeg det nettopp er dette borettslag dreier seg om: Vi er et felleskap som betaler for hverandres samlede utgifter, og disse omfatter ofte ting enkelte aldri får bruk for – slik som lekeplasser for de uten barn og fellesvaskeri for de som har egen vaskemaskin.

– Elbileiere vil fortsatt være en minoritet en stund framover. Men denne lovendringen sørger for at vi som er tidlig ute ikke må sitte igjen med en større del av regninga ved å betale for andres framtidig bruk, sier Solheim, som henstiller borettslagene om å være proaktive, sier han.

– Jeg tror mange undervurderer et stadig økende behov.  Lovgivningen er ganske tydelig på at infrastrukturen er noe borettslaget må bekoste. Det må tas av fellesskapet. Så handler det i bunn og grunn om opplysning og gjøre både beboere og styrer oppmerksomme på hva som faktisk er mulig.

LES OGSÅ: Slik lader du smart hjemme

– Ta tak!

– Hva er ditt råd til andre beboere som er i samme situasjon?

– Det er kanskje ikke alle som har tid eller ork til å gjøre noe med dette – og ikke minst få hjelp. Men jeg anbefaler at flere går sammen, sjekker ut priser, fordeler arbeidsoppgavene og sender inn et forslag til vedtak på generalforsamling – med en tydelig henvisning til lovverket.

Fotnote: Etter at lovtolkningen kom fra departementet, har Solheim vært i ny kontakt med tilbyderen Ladeklar. Ifølge Solheim har Ladeklar nå snudd og uttaler at avtalen de inngikk med borettslaget ikke lenger er gyldig på grunn av departementets siste tolkningsuttalelse – og at de nå jobber på spreng for å kunne sende et nytt tilbud til styret. – Det står det stor respekt av, sier en glad Solheim, som endelig ser en løsning i sikte.

Det største selskapet, Ohmia Charging, har markedsført seg med «Lademulighet for alle. Bare de som lader betaler». Da den nye lovtolkningen kom, sa de følgende:

– Som departementet ønsker vi at alle skal ha mulighet til å lade elbilen hjemme til ein fornuftig og rettferdig kostnad. Vi kan ikke se at presiseringen vil ha noen betydning for vår forretningsmodell, hvor elbilistene kjøper abonnement på talet på kilometer de kjører. Kostnadane på selve anleggene tar vi i sin helhet på vår kappe, sa adm.dir. Eirik Grøstad til NRK. Etter denne uttalelsen har likevel også Ohmia signalisert til Elbilforeningen at de vil se på endringer. 

BLI MEDLEM:

For bare 495,- for 12 måneder får du startpakke med Elbilforeningens ladebrikke, markedets beste medlemstilbud på veihjelp, eksklusive medlemsfordeler på ladebokser, strømavtale, forsikring, elektrikertjeneste m.m. – og hjelp fra eksperter på elbil og lading.
Meld deg inn her.

Din personlige integritet er viktig for oss. Vi bruker hovedsakelig cookies for statistikk og for å forbedre brukeropplevelsen. Jeg aksepterer Mer informasjon