Adrians hjertesukk kan føre til regelendring

ENGASJERT: Adrian Jektvik er en av foreløpig få rullestolbrukere som kjører elbil.

Elbiler blir ikke for alle før også funksjonshemmede får en realistisk sjanse til å velge utslippsfritt. – I dag jobber regelverket mot at denne gruppen skal få valget.

For et drøyt år siden (og ja, det året har vært drøyt, eller hva?) skrev vi her på elbil.no en lang reportasje om rullestolbrukeren Adrian Jektvik som både kjører Tesla, er glødende opptatt av elbil og er et engasjert medlem i Norsk elbilforening. Han er også sterkt engasjert i rettighetene til funksjonshemmede og for å bekjempe  diskrimminering, også når det gjelder mulighetene man har for å velge utslippsfrie biler. (Se video under) Det er nettopp en slik diskriminering NAVs støtteordninger til bilkjøp for mennesker med funksjonsnedsettelser i praksis sørger for i dag, mener både Adrian Jektvik og Norsk elbilforening. – I dag jobber regelverket mot at denne gruppen skal få valget, sier Christina Bu, generalsekretær i Elbilforeningen. Men nå kan det se ut til at Adrians hjertesukk kan bidra til å endre på dette – i form av et nytt stortingsforslag som hvis det blir vedtatt vil føre til endringer i NAVs regelverk – og dermed åpne for helt nye muligheter for at også funksjonshemmede flest snart kan kunne velge elbil. Les også: MR. CRIPPLEs elektriske rullestol

– Tankekors

Men først et tilbakeblikk på hva Adrian – for noen bedre kjent som «Mr. Cripple» – satte fingeren på i artikkelen: Hvis du som rullestolbruker enten er under utdanning eller i jobb, kan du få stønad til bil. Får man innvilget støtte, kan man velge mellom såkalt gruppe 1 eller gruppe 2, der gruppe 1 er personbiler, gruppe 2 er (typisk spesialombygde) kassebiler. Velger man gruppe 2, som i dagens bilmarked typisk vil være en dieselbil, får man dekket hele kjøpesummen. Men hvis man ønsker seg en elbil, som da gjerne vil være en personbil, får man dekket inntil 150.000 kroner, påpekte Adrian. – Da er det ikke rart at de fleste rullestolbrukere velger å gå for en stor, tung og forurensende dieselbil. Selv fikk jeg dekket min gamle Caravelle fullt ut. Den kostet nesten 900.000, mens jeg bare ville fått inntil 150.000 i støtte hvis jeg skulle erstatte den med Teslaen jeg har nå, selv om den er langt billigere og fullt ut dekker mine behov – og ikke har utslipp. I år er for øvrig taket på type 1-tilskuddet 160.507 kroner. Adrian understreket da vi snakket med ham forrige gang at han ikke ønsker å klage, og at dette ikke måtte forstås som at han var misfornøyd med at han selv har betalt for Teslaen sin: – Men jeg mener det er et tankekors at en statlig institusjon som NAV, i en tid med klimakrise, fortsatt legger opp til at rullestolbrukere skal måtte velge forurensende fossilbiler – som dessuten ofte er mer kostbare og dyrere i drift – når det for mange av oss allerede finnes fullgode elektriske alternativer. Og flere vil det bli …
PÅ TO OG FIRE HJUL: Adrian Jektvik var da vi møtte ham middels imponert over NAVs regelverk og måten man der forholdt seg til elbiler på. Nå håper han det snart vil forbedres.
 

Utfordret ministeren

Bare siden vår reportasje om Adrian ble skrevet, har det som han selv påpekte blitt langt flere fullgode elektriske bilalternativer. Dette får han nå støtte av Elbilforeningen i – som du kan lese om lenger ned i denne saken. Det som også skjedde i mellomtiden, var at stortingsrepresentanter for SV fanget opp Adrians hjertesukk i artikkelen, og i februar stilte et skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen: «Dagens regelverk for stønad til bilinnkjøp gjennom Nav oppleves diskriminerende for funksjonshemmede som ønsker å kjøpe nullutslippsbil», skrev SV til statsråden, og spurte hva Røe Isaksen vil gjøre «for å legge til rette i Nav for at også personer med funksjonsnedsettelser og bistandsbehov til bilinnkjøp kan velge miljøvennlige transportalternativer?» Bakgrunnen for spørsmålet er blant annet at regjeringens Klimaplan 2030 legger opp til at alle personbiler og varebiler som det offentlige kjøper inn, skal være utslippsfrie fra og med 2022. Men likevel stilles det ikke krav om nullutslipp i de viktigste postene i den nye bilavtalen som skal gjelde fra høsten. Navs bilbudsjett for funksjonshemmede er for øvrig på nesten 800 millioner kroner i året. Også Norges Handikapforbund og Handikapnytt har satt søkelyset på hvilke muligheter bilister som trenger spesialtilpassede kjøretøy fra Nav har til å kunne velge elektrisk eller andre nullutslippsløsninger. – Det er et politisk mål at alle skal være med på det grønne skiftet. Også Nav, uttalte SVs stortingsrepresentant Erik Faret Zakariassen til Handikapnytt i en av flere artikler de har skrevet om temaet.

Svaret fra Røe Isaksen: Vil bedre seg i framtiden

Tidlig denne måneden kom svaret fra Torbjørn Røe Isaksen: Her skriver ministeren blant annet at de tekniske løsningene ikke er helt på plass for at Nav kan tilby elbiler til rullestolbrukere og andre funksjonshemmede som trenger ombygde kassebiler, men at han «regner med at mulighetene for å tilby egnede elbiler vil øke i framtiden og at etaten vil legge til rette for økt bruk av elbiler så snart dette er mulig». Høyre-statsråden svarer også at «tilbakemeldingene fra leverandørmarkedet så langt er at de i liten grad kan tilby mellomstore elbiler, som dekker behovene til brukerne som trenger gruppe 2-biler» og at det er «noe usikkerhet knyttet til batterienes levetid. Spesialutstyret som monteres i bilene, er tungt og bruker derfor mye strøm, noe som reduserer elbilenes rekkevidde betraktelig.»

Kontret med stortingsforslag

Medlemmene i SVs arbeids- og sosialkomité var åpenbart ikke fornøyd med svaret fra ministeren, og kvitterte 8. mars med å sende Stortinget et forslag om endring av regelverket. I bakgrunnsnotatet for forslaget skriver SV: «Målsettingen om nullutslipp bør også gjelde for biler i Nav for mennesker med funksjonsnedsettelser og med behov for bistand til bilinnkjøp. Utviklingen går raskt, og det er viktig at Nav sikrer seg erfaringer med elektriske biler raskt og ikke må vente i flere år.» Selve forslaget er todelt:
  • Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles miljøkrav i alle behov- og kravspesifikasjoner for anbudskonkurranser i Nav om at leverandører må tilby nullutslippsbiler for gruppe 2-bil.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskudd til kjøp av gruppe 1-bil gjennom Nav dobles ved innkjøp av nullutslippsbiler, og fremme eventuelle nødvendige forslag for å sikre dette.
– Dette er to gode forslag som vi støtter helhjertet, og som vi håper Stortinget vil vedta når det behandles i mai, sier Christina Bu i Elbilforeningen.
STØTTER FORSLAGENE: Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

Elbilforeningen ut mot ministeren i høringsnotat

I Norsk elbilforening var man heller ikke imponert over svaret fra Torbjørn Røe Isaksen. Fredag sendte Elbilforeningen et lengre høringsnotat med innspill til arbeids- og sosialkomiteen. Høringsnotatet fra Elbilforeningen går i rette med begrunnelsene i statsrådens svar, og argumenterer for at elbiler allerede i dag med fordel kan benyttes av mennesker med nedsatt funksjonsevne, både de som kjøper personbil og de som trenger ombygde kassebiler. «Det er en misforståelse å tro at ikke elbiler også kan være biler for folk med funksjonsnedsettelser. Faktisk kommer nye elbiler i dag – og i enda høyere grad elbiler som kommer på markedet de kommende årene – til å ha teknologiske egenskaper som vil kunne hjelpe ulike typer bilister med bevegelsesutfordringer», skriver Elbilforeningen, og gir eksempler på noen slike funksjoner som vil være til stor hjelp:
  • Sikker cruise-kontroll og selvkjøringsmodus.
  • 360 graders parkeringskamera og parkeringssensorer.
  • Lademuligheter til elektriske støtteapparater (som for eksempel elektrisk drevet kjørestoler) med strøm fra bilens batteri.

Mange kassebiler på markedet – og penger å spare

Spesifikt mot det første lovforslaget, det om spesialombygde kassebiler (gruppe 2-biler), skriver Elbilforeningen at det er flere praktiske og økonomiske fordeler med nullutslippsalternativene. Elbilforeningen viser til at de har vært i dialog med bedrifter som bygger gruppe 2-biler med nødvendig utstyr, og at tilbakemeldingene der har vært positive, blant annet fordi «de er mye lettere å bygge om». Videre skriver Elbilforeningen, med dårlig skjult henvisning til Røe Isaksens svar: «Det har vært kommentarer på at det ikke finnes elbiler som møter behov knyttet til rekkevidde og nyttelast. Dette er feil. I år kommet det en rekke varebiler og flerbruksbiler som har nyttelast på opptil 1 tonn med 330 km rekkevidde (målt ved 500 kg nyttelast brukt). Utstyr for å gjøre en bil tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelser (heis, rullestol, tilpassede stoler og gulv) er cirka 300 kg, altså godt innenfor det tonnet disse elbilene har tilgjengelig. Elbilforeningen konkretiserer dette ved å vise til relevante elbiler som har kommet eller vil komme på markedet i år: «Maxus Euniq, Maxus Deliver 9, Mercedes V-Klasse, BYD T3, Citroen Berlingo, Peugeot Partner, Opel Combo Life, Toyota Proace City, Citroën ë-Spacetourer, Opel Zafira-e Life, Peugeot e-Traveller, Toyota Proace Verso EV, som alle kan kjøpes for cirka  360.000–760.000 kroner, avhengig av lengde, krav til rekkevidde og utstyrsvariant.»
ELEKTRISK FLERBRUKSBIL: Toyota er blant bilmerkene som markerer seg med større elbiler i år.
 

– På rett spor

I tillegg argumenterer Elbilforeningen for at elbiler vil spare mennesker med nedsatt funksjonsevne for utgifter. Dette er en gruppe som i gjennomsnitt har mindre økonomiske ressurser enn befolkningen for øvrig – og at bare drivstoffutgifter vil kunne reduseres med cirka 80 prosent ved overgang til elbil. Rullestolbruker og elbilist Adrian Jektvik er positiv til Elbilforeningens innspill til Stortinget: – Elbilforeningen er på rett spor. De tilgjengelige elbilene vil i løpet av kort tid, om ikke allerede, dekke bredden av behovene man ser hos brukerne, sier han. Samtidig understreker Jektvik at den teknologiske nyvinningen bringer med seg andre fordeler i form av tilpasningsmuligheter, avlastnings- og bekvemmelighetsfunksjoner/støttefunksjoner. – For et bredt spekter av funksjonshemminger og helseutfordringer vil dette muliggjøre og kanskje bedre evnen til å kunne reise selvstendig – og elektrisk.

Bør få en realistisk sjanse

Elbilforeningen mener også det er gode argumenter for at dagens tilskudd til kjøp av gruppe 1-bil bør dobles, slik SV foreslår. Etter å ha vurdert både nybil- og bruktmarkedet, konkluderer Elbilforeningen at det per i dag ikke finnes et godt nok utvalg av rimelige elektriske personbiler som både har lang nok rekkevidde og god nok plass, og foreslår at tilskuddet dobles midlertidig til prisbildet har bedret seg. Foreningen skriver at dagens NAV-tilskudd «ikke er tilstrekkelig til at mange personer med funksjonsnedsettelser kan ha en realistisk sjanse for å kunne kjøpe en type elbil som dekker deres behov.» Dessuten: «Selv når vi tar høyde for at det er avgiftsfritak for nullutslippsbiler ved kjøp, er det fremdeles prisforskjeller mellom fossile biler og elbiler om man sammenligner størrelse og rekkevidde. Videre vet vi at folk med funksjonsnedsettelser kan ha behov for større biler med god plass til rullestol og andre hjelpeapparater.»

Jektvik: En god start

Elbilforeningen peker også på vanskelig fremkommelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og at det er mangelfull universell utforming ved hurtigladerne mange steder. Derfor er det også et poeng at bilen har god rekkevidde slik at de i større grad kan lade hjemme, argumenterer Elbilforeningen.
– EN GOD START: Det mener Adrian Jektvik, som selv ble elbilist på tross av Navs regelverk.
Selv lader Adrian Jektvik både på hurtigladere, på jobb og hjemme. Han mener uansett at forslaget har noe for seg, ikke minst som klimatiltak: – Forslaget om økning av tilskuddstaket for personbiler, altså gruppe 1, er en god start for å for å muliggjøre det grønne skiftet. Personlig skulle imidlertid Adrian Jektvik ønsket å se en utfasing av hele NAVs gruppeinndelingssystem: – Å låse mobilitet for funksjonshemmede i et byråkratisk gruppesystem, er ugunstig både for bruker og stat. Regjeringen har her en gyllen mulighet til å likestille alle som faller inn under dette spekteret ved å vurdere bilsaker individuelt, sier han. – En slik løsning vil gjøre det enklere å tilpasse tilbudet både med hensyn til bruker og det raskt voksende nullutslippsmarkedet.