100 millioner til ladeutbygging på statsbudsjettet 2022: Slik bør hurtiglade-millionene brukes

100 MILLIONER SATT AV TIL DETTE: Hurtigladerutbyggingen må skyte ytterligere fart fremover. Sist uke hadde Elbilforeningen møte med klimaministeren om hvordan vi kan få mest mulig ut av pengene som er satt av til dette på neste års budsjett.

Elbilforeningen har kartlagt hurtigladebehovet og ladehullene i Norge. Sist uke møtte vi klima- og miljøministeren – og ga våre innspill til hvordan hurtigladerutbyggingen bør støttes framover.

Det statlige foretaket Enova har fått 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022 for å realisere regjeringens løfte i Hurdalsplattformen om å sikre tilgang til hurtiglading for elbil i hele landet.

Samtidig jobber flere direktorater og departementer med regjeringens ladestrategi. Ladestrategien skal lanseres neste år og blant annet kartlegge hvor mye utbygging av infrastruktur som trengs, og hvordan man løser utfordinger som hindrer utbygging.

MØTTE ELBILFORENINGEN: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Må gi Enova klare føringer

Christina Bu, generalsekretær i Elbilforeningen, ga en tydelig anbefaling da hun og Elbilforeningen møtte klima- og miljøminister Espen Barth Eide: Enova må gis klare føringer for at de skal prioritere hurtigladeutbygging.

– Elbilforeningen er litt bekymret dersom departementet planlegger få føringer på bevilgningen til Enova. En slik tilnærming kan komme til å feile, fordi Enova ikke bruker midlene som stilles til disposisjon, begynte Bu.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at «det vil, i tråd med den overordnede styringen av Enova, være opp til Enova å innrette støtten basert på deres erfaringer og faglig vurderinger.»

– Enova har tidligere avlyst utlysningsrunder med støtte til hurtigladeutbygging på grensen mot Sverige, sannsynligvis fordi de mener det ikke er nødvendig med støtteordninger i hurtiglademarkedet.

Ikke overfokuser på kommunegrenser

I Hurdalsplattformen fastslår regjeringen at de innen 2023 skal sikre minimum én hurtigladestasjon i kommuner som ikke har dette i dag.

I Norge er det nå 4000 hurtigladere, hvorav litt over halvparten er lynladere. Det er stort sett en hurtigladestasjon per 50 km langs hovedveinettet i dag.

Ifølge en opptelling gjort av Norsk elbilforening er det i dag 73 kommuner som ikke har en hurtiglader, men utbygging pågår i en del av dem. (Se undersak med Elbilforeningens oversikt lenger ned i denne artikkelen.)

Elbilforeningen mener intensjonen bak lovnaden om et hurtigladetilbyg i alle kommuner er god, men at det er mer enn kommunegrenser som avgjør om forbrukerne har god tilgang til hurtiglading i hele landet.

– Elbilforeningen mener Enovas hurtigladestøtte må koordineres med hva regjeringens kommende ladestrategi vurderer som mangler i ladenettverket. Det er viktigere å analysere områder hvor ladnettverket er for spinkelt, enn å se slavisk på kommunegrenser, sa Christina Bu til klimaministeren og la til:

– Det skal være mulig å kjøre elbil i hele landet. Som en overordnet målsetning er det fint at hver kommune har to hurtigladere, slik regjeringen ønsker. I praksis tror vi likevel det er lurt å myke opp denne strategien noe. Det viktigste fremover er få til gode ladeløsninger der folk trenger det. Stasjonene bør plasseres på naturlige knutepunkt, sa Bu.

Norsk elbilforening har analysert status for hurtigladeutbyggingen i Norge som et innspill til regjeringens arbeid med ladestrategi.

Inntrykket er at den hurtigladeutbyggingen som har vært til nå, har en i hovedsak ganske fornuftig geografisk fordeling, på tross av at den ikke dekker alle kommuner.

GA RÅD: Elbilforeningens generalsekretær Christina Bu.

Støtt både nye stasjoner og utvidelse av eksisterende

– En pott på 100 millioner kroner til utbygging av ladeinfrastruktur er en markant offentlig støtte, sier Bu, med henvisning til statsbudsjettet for 2022.

– Vårt råd er å bruke pengene til å støtte både nye stasjoner, men også utvidelse av eksisterende ladestasjoner. Dette fordi forbrukere gjerne foretrekker å stoppe på stasjoner med mer enn to ladere, fordi det minsker sannsynligheten for å møte på kø eller at laderne er ute av drift.

Elbilforeningen har også pekt på at selv om Norge nå er i ferd med å få på plass et grunnleggende nasjonalt nettverk av hurtigladestasjoner, så har deler av hurtigladenettverket fortsatt lav ladekapasitet (maks 50 kW). Dette gjelder for eksempel store deler av E6 nord for Trondheim.

Nå anbefaler Elbilforeningen at Enova lar seg inspirere av Vestland fylkeskommunes støtte til utbygging og oppgradering av hurtigladestasjoner.

Støtteordningen har ekskludert Bergen og bynære områder, men vært rettet mot utbygging der kundepotensialet ikke er ventet å gi lønnsom drift. Støtten har både blitt brukt til å etablere nye hurtigladestasjoner og til å utvide eksisterende med få ladeuttak eller lav effekt.

Rammevilkår for å sikre kommersiell utbygging fortsatt viktigst

Av 4000 hurtigladere i Norge er om lag 700 satt opp med støtte fra det offentlige. Dette er et noe usikkert anslag. Hoveddelen av de stasjonene som er satt opp med offentlig støtte, ligger noe tilbake i tid.

– Hovedbildet i Norge er at hurtigladestatsjoner bygges på kommersielt grunnlag, og det er bra og en strategi som bør fortsette, sier Christina Bu.

Elbilforeningen har anslått at for å holde tritt med behovet framover, må dagens 4000 hurtigladere bli til om lag 10.000 innen utgangen av 2025.

– Det skal bygges enormt mange hurtigladere framover. Den viktigste oppgaven myndighetene har, er derfor å sikre rammevilkår som gjør at det lønner seg å gjøre disse investeringene. For det hjelper ikke å gi investeringsstøtte, dersom driften ikke lønner seg, sier Bu.

Elbilforeningen har særlig pekt på høye nett-tariffer i nettleien, anleggsbidrag, mangel på tilgjengelig areal og lang saksbehandlingstid som barrierer som kan hindre nok utbygging.

Områder med begrenset hurtigladetilbud:

Av de 73 kommunene som per nå ikke har hurtiglader er det noen øykommuner, som for eksempel Træna, Bokn og Kvitsøy. Det er også kystkommuner som Karlsøy og Skjervøy i Troms, og Risør i Agder.

Elbilforeningen har særlig pekt på noen områder som har begrenset tilgang på hurtiglading, som et innspill til regjeringens ladestrategi.

Vest- og Øst-Trøndelag

Fra Steinkjer og vestover er det begrenset med ladere. Fra Steinkjer til Åfjord er det et strekk på 130 km uten hurtiglademulighet. Videre langs fylkesvei 715 er det få plasser å lade. De få stasjonene som finnes, er små stasjoner og det er fort 50-60 kilometer mellom disse. Det er 56 km fra SmartCharge Rissa kraftlag i Rissa til Kiwi Åfjord, og videre 62 kilometer fra Kiwi Åfjord til SmartCharge i Osen. Det er også et 84 kilometer strekk uten hurtigladere fra Osen til Steinkjer.

Områdene rundt Blåfjella og Lierne nasjonalpark har ingen hurtigladere. Skal man østover fra Snåsa innover mot Sverige må man derfor enten kjøre en omvei nord eller sør for å finne hurtigladere.

5 av 8 kommuner i Nord-Trøndelag som ikke har hurtiglader ligger alle sammen i nord-vest for fylket, mot kysten og opp mot grensen til Nordland. Dette gjelder for eksempel Leka, Rørvik, Flatanger og Høylandet.

I Øst-Trøndelag mangler Lierne, en stor kommune mellom Snåsa og svenskegrensen, hurtiglading.

Kystriksveien (fylkesvei 17) i Nordland

Har til nå vært uten hurtigladere, men det bygges nå fortløpende stasjoner, etter støtte fra Enova.

Totalt vil denne utbyggingen fjerne 6 kommuner fra listen over de som ikke har hurtigladere i dag.

I Lofoten langs E10:

I dag er det et langt strekke uten hurtigladere, men Enova har gitt støtte til fem ladesteder for å dekke strekningene E10 Å–Bjørnfjell og Rv82 Melbu–Andenes samt Steigen.

3 av kommunene i Nordland som ikke har hurtiglader ligger i Lofoten, men de ligger sør for Svolvær. Flakstad og Moskenes ligger sør for Svolvær, helt sør i Lofoten. Hadsel ligger nord for Svolvær.

Finnmark:

Har fortsatt store avstander mellom hurtiglademulighetene. Likevel har den Enova-støttede utbyggingen gitt et stort løft, og fylket har per i dag best dekning av antall hurtigladere sett opp mot elbilbestanden. At det nå har kommet ladere, er en viktig forklaring til at elbilsalget har tatt av i Finnmark.

Svenskegrensa:

Preges av få lademuligheter, også i befolkede områder. Skal man fra Norge til Sverige er det ofte en avstand på 50-100 km fra ladestasjon på norsk side til ladestasjon på svensk side. En hyppig brukt overgang er E16 fra Kongsvinger. Kjører man fra Kongsvinger er det 78 km til neste hurtiglader (Recharge i Oleby, Sverige). Videre er det kun to lademuligheter i Trysil, med 50 km til neste – i alle retninger – og dette må ses på som knapt med kapasitet.

4 av de 6 kommunene i Hedmark som ikke har hurtiglader ligger i Kongsvingerregionen mellom Elverum og Kongsvinger/svenskegrensen. I tillegg har noen kommuner svært lite kapasitet, noe som er lite forbrukervennlig når det er langt mellom stasjonene.

Kilde: Norsk elbilforening

Bli medlem!

Få startpakke med Elbilforeningens ladebrikke, eksklusive medlemsfordeler og markedets beste medlemstilbud på veihjelp. Gjør som over 110 000 andre elbilister!