Test av Mercedes CLA Shooting Brake:Supergjerrig på strømmen, men er den kul nok?
Stasjonsvogna kjører ekstremt langt, lader svært raskt og er lett og snerten å kjøre – men hadde vi ikke forventet oss et litt fetere utseende?
Endelig er Mercedes CLA Shooting Brake på plass igjen. CL-modellene fra Mercedes skal være litt ekstra kule, ett hakk opp fra det ordinære.
Første generasjon solgte svært bra i Norge, takket være noen gode kampanjer, mens andre generasjon kom med ladbar hybrid akkurat litt for sent – da hadde nordmenn allerede forelsket seg i elbiler.
Nå er tredje generasjon her, og i Norge kommer den kun som elbil, med spesifikasjoner som nordmenn vil ha.
Her har Mercedes gått for to varianter. 250+ er bakhjulsdrevet, med samme batteri og oppgitt rekkevidde på hele 735 kilometer. Og 350 4Matic, som er bilen vi tester her, med firehjulsdrift og 354 hestekrefter.
Da krymper rekkevidden til 711 kilometer – og testbilen vår, med litt mer utstyr, er oppgitt til 708. Fortsatt er det veldig bra.
Oppsummert: pluss og minus
Pluss
- Kjører bra
- Mer praktisk enn sedanen
- Gjerrig på strømmen
Minus
- Kul nok?
- Stemmmestyring
- Støy!
Hva slags bil er dette
Mercedes CLA Shooting Brake er en kompakt stasjonsvogn i premiumklassen. Den er tydelig mer en design- og førerorientert bil enn et praktisk familieverktøy.
Dette er ikke bilen du kjøper fordi du trenger mest mulig plass, høy bakkeklaring eller maksimal fleksibilitet – du kjøper den fordi du vil ha noe som ser litt kulere ut enn en tradisjonell SUV, og som kjører langt og effektivt.
Her får du alle fordelene til sedanen CLA, men kvitter deg samtidig med flere av ulempene.
CLA Shooting Brake er 4,72 meter lang, 1,85 meter bred og 1,47 meter høy. Akselavstanden er 2,8 meter, mens bakkeklaringen kun er 12,6 cm.
Seter – sitter godt
Setene justeres elektrisk i 12 veier, med justeringene plassert i døra slik Mercedes alltid har gjort. Korsryggstøtten justeres via menyen i skjermen. Det føles litt tungvint, særlig siden det ikke er noe mer å justere inne i menyen.
Testbilen har hverken kjøling eller massasje, men dette kan bestilles og koster ikke all verden.
Rattet fås også i fire varianter, blant annet et 6-eiket sportsratt. Rattjusteringen er god. Jeg sitter godt i Mercedes-setene, selv om luksusfølelsen ikke er den største.
Interiør – superskjerm
Interiøret tilbyr åtte setetrekk, fire ratt og sju ulike valg av finish på midtkonsollen. Fra stoff, via kunstskinn, skinn og mikrofiber med forskjellige sømmer i setene, både tre- og seks-eiker på rattet og alt fra skipsdekk til karbonfinish på midtkonsollen.
Ingen av finishene på midtkonsollen treffer spikeren helt på hodet, og hele konsollen mangler kvalitetsfølelse, noe Mercedes også sliter med på de dyrere modellene sine.
Men stemningslys kan de. Du kan velge alt fra nøkternt og mørkt til rent tivoli. Det underbygges av skjermene. Testbilen har det Mercedes kaller Superscreen – tre separate skjermer. Det kan ikke sammenlignes med Hyperscreen, som nå er en svær vegg-til-vegg-skjerm i nyeste GLC og kommende EQS.
Uten dette tillegget blir bilen litt stusselig, med kun stjerner som pynt på en blank sort plate foran passasjeren. Superscreen er mest visuelt, men løfter helhetsinntrykket.
Brukergrensesnittet er akkurat som i øvrige Mercedesene. Visuelt finnes det ingen over, ingen ved siden, og det er enkelt i bruk når du er blitt vant til det. Taleassistenten skal visstnok ha fått hjelp av KI, men videre smart virker den ikke. Snarere tvert imot.
Derimot er visningen for parkeringsassistenten forbilledlig. Ledige parkeringsplasser popper opp som perler på ei snor, og det er bare å velge én på skjermen, så rygger eller kjører den inn i en rasende fart. Ofte litt fortere enn jeg er komfortabel med.
Og etter sterk kritikk fra eierne, er endelig rullebrytere på plass igjen på rattet. Testbilen mangler head-up display, men det er tilgjengelig.
Baksetet – fortsatt trangt
Bakseteplassen er elendig i sedanutgaven. Her har man i hvert fall fordelen av et høyere tak, men ellers er det likt.
Jeg er 1,89 meter høy, og med førersetet stilt inn til meg tar knærne godt borti seteryggen i hard plast. Seteryggen er litt bratt. Men jeg innbiller meg at de som kjøper denne bilen, gjør det på grunn av utseendet, ikke plassen.
Det er lite luksus å spore i baksetet. Et armlene, to USB-C-uttak og luftdyser, men ingen egen klimasone. Håndtak i taket er det heller ikke. Og vinduet bak går nesten ikke ned.
Du finner to Isofix-fester i baksetet, men ingen foran. Med bakovervendt barnesete bak sjåføren, må førersetet flyttes cirka 8 cm frem. Avstanden mellom barnesetene er 20 cm på det trangeste.
Bagasjerommet – kjekkere
Shooting Brake gir også andre fordeler, som bedre innlastingsåpning og høyere lastehøyde. Bagasjerommet rommer 455 liter under rullegardinen og 1.290 liter til taket med baksetene nedfelt. I tillegg har du 101 liter under panseret også. Bra.
Bakseteryggen er 40/20/40-delt. Lasteterskelen er ganske høy. Elektrisk bakluke med sparkefunksjon er ekstrautstyr.
Tilhengerfeste er standard og halvautomatisk, og bilen kan trekke 1.800 kg. Da kan du få med deg en ganske stor båt og hente alt du vil med leiehengere på byggevarehus og vel så det.
Nyttelasten er 430 kg. Taklasten er ikke verifisert, men forrige modell hadde 75 kg, så det er sikkert det nå også.
Kjøreinntrykk – lett og snerten
Testbilen er CLA 350 4Matic med firehjulsdrift, 354 hk og 515 Nm. Batteriet er på 85 kWt netto (90 kWt brutto). Toppfarten er 210 km/t, og 0–100 km/t skal gå på rundt 5 sekunder. Vi måler under 4,9 på våre målinger.
Da merker vi også veldig godt totrinnskassa i hekkmotoren. Den veksler markant akkurat i det vi passerer 100 km/t. Akkurat sent nok til at det ikke påvirker akselerasjonstiden, men tidlig nok til at den gir en økonomigevinst, spesielt i land der man kjører fort.
CLA føles lett, kompakt og snerten å kjøre. Den er ikke spesielt tung heller, «bare» 2.080 kilo.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Mercedes har klart kunststykket å gjøre den kvikk, snerten og gøyal som en Tesla Model 3. Samtidig er den komfortabel og uten kunstige hjelpemidler som adaptiv demping. De har truffet veldig godt på oppsettet, som antagelig vil passe for alle.
Men understellet slår litt inn i bilen på skarpe skjøter og dumper, og fronten skraper fort i asfalten om du kjører litt for fort over fartsdumper.
Komfort – støyer mye og bråbremser
Så kommer et trist punkt, noe vi også merket veldig godt i GLB. Støyen. Det er ikke bare litt støy. Vi måler 65,8 dB i 80 km/t og 66,8 dB i 100 km/t – det føles høyt i en bil som dette. Denne burde vært lydløs.
Og cruisekontrollen: Vi opplever akkurat det samme som i GLB vi testet uka før. Det lugger og bråbremser stadig vekk på motorveien, noe som er svært overraskende når det skjer i en Mercedes.
Her har de en jobb å gjøre.
Rekkevidde – ekstremt lavt forbruk
WLTP-rekkevidden er 711 km for CLA 350 4Matic og 708 km for testbilen. Oppgitt forbruk er 1,39 kWt/mil.
På vår faste testrunde målte vi oppsiktsvekkende lave 1,26 kWt/mil på landevei og 1,34 kWt/mil på fast motorveitest, i delvis vått føre.
Til sammenligning kjørte vi sedanversjonen på 1,37 på testrunden noen dager i forveien.
Dette er ekstremt lavt for bilens størrelse og effekt, særlig med tanke på at den trekker på fire. Det gjorde den nok ikke i det hele tatt på denne turen, men den må uansett trekke med seg aksler og drivlinje foran.
Lading – veldig rask
Det er hyggelig å se at Mercedes ikke har gått amok på batteristørrelse for å oppnå bra rekkevidde. Batteriet på 85 kWt netto og 90 kWt brutto er likevel noe større enn hos de fleste i størrelsen, men lang rekkevidde er luksus, og Mercedes skal være luksus.
Oppgitt maks ladeeffekt er 320 kW. Det er der det bør være for en ny premiumbil i dag. Den kan enkelt forvarmes både manuelt og via navigasjon, og man kan følge med på temperatur og antatt ladehastighet på skjermen hele veien.
Vi har kjørt mye og gjort alt riktig før lading. Batteritemperaturen er 25 grader når vi kommer inn, og vi ser en topp på 57 grader midtveis i ladetesten fra 1–90 prosent.
Vi ser en topp på 340 kW midt mellom 10 og 20 prosent, som dessverre ikke kommer med på diagrammet, men vi er overrasket over at vi tross alt bruker 31 minutter på hele ladeøkta fra 2–90 prosent og 22:30 fra 10–80.
Tidene er identiske med forrige måling jeg gjorde med CLA og GLB, som deler plattform og løsninger.
Pris og konkurrenter
Det er ikke mange som satser på kule stasjonsvogner, og det finnes strengt tatt bare én eneste i denne størrelsen, den ganske så tøffe Nio ET5. Den har ikke slått særlig an i Norge, og det er i dag bare registrert 424 stk.
Den langt romsligere og enda tøffere Zeekr 7GT, er en langt hardere konkurrent. Bakhjulstrekkeren har en sterk startpris én hundrelapp under 400.000 kroner, og firehjulstrekkeren med 646 hester koster 599.900 kroner.
CLA 350 4Matic Shooting Brake starter på 659.900 kr. Advance Plus koster ca. 15.000 kr ekstra og gir blant annet 360-kamera, elektriske seter, elektrisk bakluke, kunstskinn, parkeringsassistanse og mørke ruter. Testbilen koster 727.900 kr – uten head-up display.
Konklusjon
CLA Shooting Brake er ideell for paret som ikke trenger bakseter, men som vil komme langt, trekke tungt og ha grei bagasjeplass.
Personlig skulle jeg ønske jeg kunne velge mellom flere elegante farger. Jeg savner dyp blå, dyp grønn og dyp rød. Farger som kler fete Mercedeser, og gjerne enda større hjul.
