Våre ti grep gjør dieselforbud unødvendig

Debatten går høyt om dieselforbudet på kommunale veier i Oslo i morgen. Forbudet kan, avhengig av hva som skjer med luftkvaliteten, bli forlenget.

– Sterkt forbedret lokal luftkvalitet er en av de viktigste grunnene til å satse på utslippsfri transport, ved siden av utfordringene knyttet til CO2 og global oppvarming. For det er lokalt at folk kjenner eksosen på kroppen, og ved å sørge for at stadig flere velger elbil vil ulempen ved en fortsatt dieselandel bli mindre, sier Bu.

– Det kan se ut som enkelte motstandere av elbilpolitikken ikke innser at elbilen faktisk reduserer behovet for kjøreforbud for dieselbiler. Med flere elbiler blir lufta bedre for alle.

Hun presenterte Norsk elbilforenings ferske tipunktsliste (se nederst) første gang på #klimafrokost i regi av Norsk klimastiftelse og Norsk elbilforening onsdag i forrige uke, der klimaminister Vidar Helgesen (H), Marianne Marthinsen (Ap), Rasmus Hansson (MDG) og Abid Q. Raja (V) var blant deltakerne.

2016 medførte en nedgang i elbilsalget, etter en årrekke med kontinuerlig oppgang. På tampen av året passerte vi likevel en historisk milepæl (bildet under).

– 100.000 elbiler i dag er et fantastisk tall, og blant eierne finner vi pionerer, de som er opptatt av miljø og generelt teknologioptimistiske folk som har vært villige til å ta en sjanse på noe nytt. Takket være disse er tre prosent av bilparken i dag elektrisk. Men det er fortsatt lite når målet er 100 prosent.

– Det er nå den virkelige utfordringen kommer; nemlig å overbevise gjerdesittere og skeptikere om å velge alternativet med minst fotavtrykk. Derfor må innsatsen for å få veitransporten over på nullutslipp intensiveres de kommende årene, sier Bu.

Helt konkret mener Norsk elbilforening at disse ti grepene er veien å gå for å nå første delmål – 400.000 elbiler i 2020:

1. Øk forskjellene mellom utslipp og nullutslipp ved kjøp

• Nullmoms og fritak for engangsavgift videreføres ved kjøp og leasing
• Vri mot høyere CO₂-avgift, og avgift fra første gram
• Nedtrapping av vektfradraget for ladbare hybrider – start allerede i revidert!

Oppsummert: Prinsippet om at «forurenser betaler» må forsterkes. Dermed framstår det mer attraktivt å velge utslippsfritt. Fortsatt velger mer enn 8 av 10 en forurensende bil når de kjøper ny. Avgiftsfritak ved kjøp og leasing av nullutslippsbiler er det absolutt viktigste tiltaket for å få flere til å bytte til elbil.

2. Behold fordeler ved å bruke og eie elbil

• Øk differensieringen mellom fossilbiler og elbiler for bom, parkering og ferjer
• Behold fordel i kollektivfelt lengst mulig
• Fortsatt fritak for årsavgift er symbolsk viktig

Oppsummert: Lommeboka er viktig. Flere velger utslippsfritt når det er økonomisk smart, miljøet bryr seg ikke om kjøperens motivasjon og elbilister bidrar mindre til de marginale kostnadene ved bilisme. Bruksfordelene slår ut lokalt og gjør at elbil blir et mer attraktivt valg både i byer og distrikter.

3. Lag plan for ladenettverk i storskala

• Klar strategi og ansvarsdeling
• Nasjonale og regionale planer for normallading og hurtiglading
• Offentlig finansiering når nødvendig

Oppsummert: I 2017 er vi kommet et godt stykke på vei, men infrastrukturen er ikke skalert for å møte etterspørselen fram mot 2020 og videre. Allerede i dag opplever elbilister kø på de travleste hurtigladestasjonene. Utyggingen av ladeinfrastruktur må ligge i forkant av elbilsalget. Da er offentlig finansiering fortsatt nødvendig for å oppnå nødvendig skala på utbyggingen.

4. Bygg lynladestasjoner – tenk stort! 

• Store lynladestasjoner med 350 kW ladeeffekt og mange ladere
• Utrede eventuelle utfordringer ved storskala ladenettverk
• Tilpass effekttariffen til hurtiglading

Oppsummert: Selv om vi gjør, og har gjort, en stor jobb med å legge til rette for normallading (lav effekt), vil vi ikke klare å dekke alles behov. Framtidige elbiler vil få så god basisrekkevidde at det for manges del vil holde å stikke innom hurtigladestasjonen en gang i uka. Da er det viktig at tilgangen er god; tenk mønster av tradisjonelle bensinstasjoner mellom byene og i byområder for næringstransport.

5. Tilrettelegg for lading i parkeringsanlegg

• Få på plass krav til lading i alle nybygg
• Lovfest rett til lading i borettslag og sameier
• Innfør rådgivningstjeneste og støtteordning for fellesanlegg

Oppsummert: Kun et fåtall av våre medlemmer oppgir at de kan lade i borettslag eller sameie. Siden en økende andel nordmenn velger denne boformen, er det avgjørende at felles parkeringsanlegg har lademulighet. Dedikert tilrettelegging bidrar både til kunnskapsdeling og konkret handling. En rådgivningstjeneste, kombinert med støtteordning for å investering i grunninfrastruktur i fellesgarasjer hvor hver enkelt eier kan koble på ladestasjon for egen regning, bør komme på plass.

6. Prioriter nullutslipp i byene

• Innfør nullutslippssoner snarest
• Reserver kommunale p-plasser for nullutslippsbiler fortløpende
• Innfør samkjøringsregel når kollektivfeltet lokalt er fullt

Oppsummert: Den fossile veitrafikkens påvirkning på lokal luftkvalitet er svært negativ. Ved å prioritere nullutslippsbiler i byen, ved siden av kollektivtransport, sykkel og gange, bedres luftkvaliteten drastisk – samtidig som det blir mye mindre støy. Spør en syklist eller fotgjenger hva slags bil han eller hun helst vil ferdes bak.

7. Still krav til taxi og varebiler

• Øk CO₂-komponenten i engangsavgiften for kommersielle kjøretøy
• Still krav til nullutslipp i offentlige innkjøp og løyver
• Sett opp dedikert lading for næringstransport
• Krev nullutslipp i byene også for nyttekjøretøy

Oppsummert: I dag er det ikke tilstrekkelig attraktivt for drosjeeiere å velge nullutslipp. Ved å øke avgiften på forurensende biler, vil flere se på nullutslippsbiler – med stadig bedre rekkevidde – som aktuelle. Overgang til slik drift krever imidlertid at næringen får egne ladestasjoner der bruken ikke er i konkurranse med øvrige elbilister. Dette vil også bidra svært positivt til nullutslippssoner og fjerne tomgangskjøring fra bybildet.

8. Sats på næringsutvikling og økt kompetanse

• Faktabasert informasjon til befolkning og næringsliv
• Mer forskning og utviklingsprosjekter med næringslivet
• Kraftsenteret «Norway Electric»

Oppsummert: Vårt forslag får bukt med fordommer om at norsk elbilpolitikk er en utgiftspost uten miljøeffekt og mulighet for næringsutvikling. I 2017 er det et faktum at norsk elbilisme har gitt en lang rekke nye arbeidsplasser, f.eks. innen salg, service og industri. Med verdens største elbilflåte (målt mot antall innbyggere) har Norge et unikt utgangspunkt for erfaringsdeling og nye virksomheter.

9. Vis at Norge mener alvor

• Verden ser mot oss
• Vårt marked bidrar til å overbevise bilprodusentene til å satse…
• …og produsere elbiler i flere klasser

Oppsummert: Verdens bilprodusenter ser mot Norge og legger strategier basert på erfaringer fra Norge, som ligger ti år foran utviklingen i andre markeder. Elbilene har gått fra å være små bybiler for lokalkjøring til å dekke stadig flere behov på størrelse og rekkevidde. I Norge kjøper over halvparten mellomklassebiler eller store biler. Hvis vi skal nå målet om 100 prosent nullutslipp må bilprodusentene påvirkes aktivt (en rolle vi har påtatt oss) til å tilby flere modeller for å dekke alle behov. Særlig kritisk er det å få på plass fornuftig prisede elbiler i den nevnte mellomklassen (familiebiler).

10. Styrk vårt internasjonale arbeid 

• Vær stolt av norsk elbilpolitikk
• Utnytt Norges stilling som verdens elbilland til å skape industriutvikling og turistdestinasjon.

Oppsummert: Norsk elbilforening mottar i gjennomsnitt 2-3 internasjonale besøk hver uke. Det sier noe om at Norge har et ansvar for dele vår erfaring og kunnskap med resten av verden. Og det er et skrikende behov – og stor interesse – for det. Norge som ledestjerne har enorm verdi.

Vår påstand er at dette i dag er Norges viktigste klimapolitiske bidrag internasjonalt.