Femte reisebrev fra vår elbilfamilie på tur: Vassing i lademuligheter – og bortelaga vafler
På andre etappe gjennom Danmark settes tempoet ned. Det blir dager med tid til å somle i natur og åpne landskap. Men telt-entusiasmen får en uventet knekk.
Familien Hanssen/Naalum, med mamma, pappa og en 4-åring elbil-ferierer i en lånt Hyundai Ioniq 5.
Mamma Merete rapporterer fra familieidyllen/kaoset underveis i reisebrev her på elbil.no. Vi forlot dem sist på en campingplass utenfor Legoland:
Her kommer femte reisebrev:
Pingvin-begeistring
Til tross for at lillemor ville tilbake til Legoland, følger vi beinhardt agendaen og neste punkt på programmet: Løveparken, eller Givskud Zoo, som den egentlig heter.
Legoland og Løveparken er to ganske forskjellige verdener, men aller først de litt mer behagelige prisene: To voksne og ett barn for 1.014 NOK, der 234 NOK var for barnet.
Legoland er karuseller, tut og kjør, plast og farger. Løveparken er mindre støy, mer natur og kunnskapsorientert.
Blant annet lærer man på Plastikplaneten at ballonger aldri forsvinner, mens en plastpose og en tannbørste blir borte etter henholdsvis 200 og 400 år. Informasjon som får det til å snurre rundt både for liten og stor.
Vi ser edderkoppape-unger, geiter, przewalskihest – en mongolsk villponni – og så mye, mye mer.
Men pingvinene er uten konkurranse og de mest populære. 4-åringen står helt oppslukt og vil innom flere ganger igjen.
På bilsafari ser vi sjiraffer, nesehorn og den opptil ett tonn store bison-oksen. Og så til slutt kongen selv, løven, som ser ut til å være godt inne i en av de 20 timene i døgnet den bare slapper av og lader opp til å gi mer gass de øvrige fire.
For bilsafarien kan man laste ned digital guiding. Det funket ikke optimalt timing-messig for oss i starten, men vi fant ut av det etter hvert og lærte uansett en del nytt om dyrene.
Jeg kan ikke helt dy meg for å tenke om de hadde hatt det bedre uten oss mennesker masende rundt her. Men jeg trøster meg litt med at vi i det minste kjører en stillegående, nullutslippsbil.
Lek og lading – to favoritter
Lekeplass er uansett det mest populære. Og de er mange og varierte, samlet i flotte områder med sittemuligheter. En tvers gjennom vellykket dag bør helst inneholde minst én tur innom en lekeplass.
Vi er i Løveparken i drøye fire timer, noe som er akkurat passe tid til å leke masse fritt og se så godt som alt.
Idet vi går ut porten noterer vi oss en veldig behagelig og rolig parkopplevelse. Og jammen er det ikke lademuligheter her også.
Laderne befinner seg på parkeringsplassen som heter P3 og er merket med E.ON, og ikke overraskende fungerer det da perfekt med egen ladekabel og den blå ladebrikken. Alle de tre laderne er ledige.
Mot Skagen
Det slår meg plutselig at vi foreløpig ikke har opplevd ladekø i Danmark når vi på vei til Skagen tyr til litt mer effektiv lading på Ionity Skanderborg.
Her går det fra 48 til 92 prosent på 21 minutter. Vi rekker så vidt å gå inn på bensinstasjonen, orientere oss litt og kjøpe en pølse og sandwich. Da har vi brutt 80 prosent-grensen solid.
I bilen nordover lurer lillemor på hva vi skal gjøre i morgen. Hun har begynt å skjønne tegninga – at her skjer det nye ting hver dag og ikke minst natt.
Vi kan meddele at nå skal vi kose oss noen dager i Skagen og ikke gjøre så veldig mye.
Hold deg oppdatert på medlemsfordeler
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
– Men etterpå da?
– Da skal vi til Norge igjen og til Dyreparken.
– Jammen jeg har jo vært i dyreparken nå.
Vi får se om appetitten tar seg opp igjen med noen mindre spekkede dager eller om hun virkelig har fått nok av tut og kjør nå.
Camping blir glamping
Vi kommer lenge før vi fryktet til Skagen Sydstrand Camping, med beliggenhet cirka ti minutter sør for Skagen sentrum.
Linda, som jeg allerede har mailet litt med, sitter fortsatt i resepsjonen. Det skulle ligge en konvolutt til oss om hun ikke hadde vært på sin post.
Vi hadde planlagt å bo i telt. Men nå har det seg sånn at jeg sjekket værmeldingen for et par dager siden og smalt like gjerne til med noe så ulikt meg som å bytte den første teltnatten over til glamping.
Som viser seg å være en ganske vanlig, men skinnende ny og flott campinghytte. Det plasker ned.
Med håndklær, sengetøy og utvask inkludert. Og det er ikke det dummeste når man har vært lenge på tur og ofte stresser nok som det er ved utsjekk.
Uansett et treffsikkert valg. Å skulle sette opp telt i det været ville vært bra innhold til elbil.no, men ett sted går grensen også for min hang til barndommens camping-nostalgi.
Og hvor vått kan man dessuten tillate at et lånt telt blir?
Og snille, snille Linda, som er så serviceinnstilt hele veien, er særdeles fleksibel både når det kommer til pris og utsjekkingstider.
Jeg gråter nesten av imøtekommenheten hennes. Man blir emosjonell av rangling på flat luftmadrass.
Nå skal det soves turens mest etterlengtede søvn i turens deiligste seng. All ære til ham som «valgte» luftmadrass på gulvet for at hytte for to skulle romme tre.
Hurtig destinasjonslading
Vi har forhørt oss om at de også her har elbilladere. Vi trenger å lade og vil teste ut litt normallading over natta. Siden de stiller med hele 150 kW kan vi lade raskt mens vi pakker oss ut.
Linda forteller at de har hatt ladere siden i fjor. Siden de har hurtigladere, kommer mange hit fra hele Skagen-området for å lade.
Hun opplever, som vi har gjort til nå i Danmark, at det er lite problemer med lading og ladekø.
Klisjeer på rekke og rad
Det klarner opp til finvær neste dag. Stranda! Og det viser seg at campingplassen har en helt fantastisk en – lang og full av herlig lys sand. Skagen akkurat som jeg innbiller meg det.
Jeg prøver å forklare han jeg bor sammen med at det må være som de sier – eller gjør de ikke det – at det er noe med lyset her som er helt spesielt. Akkurat som på maleriene herfra.
Det blir deilige strandtimer med løping i bølgene og bygging av visstnok et «havfruebasseng».
(Hvor kom det fra? Var det noen som fulgte bedre med enn vi ante på København-guidingen tidligere i uka?)
Disse dagene i Skagen tar vi det piano og er både tradisjonelle og litt utradisjonelle turister. For vi lager vafler langs veikanten med strøm fra vår lånte Ioniq5.
Fordi vi kan og fordi vafler er godt. Og fordi vi tross alt har dratt med oss et vaffeljern en god del mil nå.
Lillemor sover i bilen og våkner til en av topp tre retter, rykende ferske. Er jeg alene om å elske disse rasteplassene? Når de ligger litt unna veien, omringet av et hav av gress og markblomster?
Dette plasserer seg helt der oppe når det kommer til vaffelopplevelser for min del.
Sjømat-eldorado
Vi ønsker oss et restaurantbesøk mens vi er her og ender opp i en av de sjarmerende røde sjøbodene ved brygga. På Wittco fisk og skaldyr.
Her har de noe så fristende som sjømat-buffet hvor vi alle kan finne noe vi liker og få smake mye forskjellig. 229,- DKK og noe så sjenerøst som gratis for barn opp til 4 år utenom drikken.
Personalet er hyggelige. Det er alltid et godt tegn når de henvender seg til barna og tar seg tid til å gi dem oppmerksomhet.
Dette var utrolig godt og virket som høyt prioritert av restauranten og et populært valg blant gjestene.
Avslappet stemning og ikke noe stress å ha med en liten virvelvind hit. Vi blir lenge og akkurat passe mette.
Noe veldig lyst og litt dust
Det er noe spesielt med alle de gule husene her i Skagen. Det er som om de smiler til oss. Historien bak er at husene ble kalket hvert år til pinse med en blanding av kalk og jordfargen oker.
På grunn av isolert beliggenhet og ofte dårlig framkommelighet ble okeren bestilt i store partier. Et år ble det ved en feil levert en dypere gulfarge. Som de ble veldig fornøyd med og beholdt.
Det må også bli en tur på flotte Skagen museum. Stilig bygning både utenpå og inni.
Men å gå rolig og se på bilder med en fireåring var en i overkant optimistisk plan.
Hun syns det er gøy å se alle de små modellene av hvordan det så ut de stedene Marie Krøyer bodde. De er som små dukkehus.
Jeg rekker å se klassikerne «En strandpromenade» og «Sommeraften på Skagen Sønderstrand» med det lyset jeg har hengt meg så opp i.
Men jeg registrerer også at veldig mange av bildene her tvert om er ganske så mørke.
Det Skagen vi opplevde var uansett noe veldig lyst og litt dust.
Grenen i flokk
Vi kjører forbi både det hvite og grå fyret ut mot Grenen. Det kommer litt brått på meg, at dette ser ut til å være noe man bare må gjøre her. Enda godt vi møtte opp.
Det er en opplevelse i seg selv å en gang virkelig få kjenne på turisttrykket et sted det er fullt av folk. Man føler jo man er på rett sted. Uten at man alltid skjønner hvorfor.
Men her er det pent. Nok en sandstrand – som leder ut til Danmarks nordligste punkt.
Vi kommer ikke helt ut på grunn av litt for små eller leie ben, men uansett en fin opplevelse.
Siste måltid i Danmark blir på Krages Bageri midt i Skagen sentrum.
Vi setter fra oss en nesten urørt lekker cupcake med jordbær og sjokolade. Kan bakerier slutte å lage så fristende og fargerike ting som barna alltid vil ha, men knapt rører?
For oss voksne ble det deilig sandwich med kylling. Ingen rester der.
Frihet på havet
Vi konkluderer med at Danmark er og blir deilig. Flatt og luftig. Det har vært tvers gjennom godt å være her.
Og elbilmessig har vi hatt full klaff når det kommer til vår sjekk av destinasjonsladings-tilbudet.
Alle våre fire langstopp, to campingplasser og to fornøyelsesparker, har hatt lademuligheter. Og den blå ladebrikken har fungert overalt hvor vi har testet. Takknemlig tommel opp til danskene!
Man skal ikke undervurdere den frihetsfølelsen det er å ta litt ferje innimellom all bilkjøringen. Hirtshals–Kristiansand nå. Oppmøte en time før avgang. «Kjør da! Kjør da!» Det blir lenge å vente for en liten.
Man får etter hvert lyst til å skrike tilbake: «Ja, lille venn, kanskje vi bare skal feie gjennom alle bilene foran her.»
Men så er vi ved målet: To og en halv time med løping og vind i håret.
Hun først, vi etter. Lekerommet, eller -kroken må det vel kalles i et hjørne av salongen. Beskjedent innredet, men ufortjent populært.
Vi forhåndsbestilte og sikret oss billetter til rundt 1.800 NOK inkludert avbestillingsgebyr og en reisetid på 2:25. Nesten maks uttelling i det lotteriet hvor prisen kan være atskillig høyere og reisetiden opp til 3:55.
Vi befinner oss på Fjord Lines nye stolthet, katamaranen Fjord FSTR.
Overraskende lading om bord
Ved bestilling leste jeg på hjemmesidens ofte stilte spørsmål: «Nei det er dessverre ikke mulig å lade elbil om bord på skipene.» Litt slukøret hører jeg derfor makkeren min påpeke at det jo er elbilladere her.
Jeg sjekker i kaféen. Joda, det er 16 ladere som leverer opp til 22 kW. Men man må forhåndsbestille på hjemmesiden og ha med ladekabel. Når man kjører om bord, blir man så vist fram til ladepunktene.
Mona Bakkåker Kristensen og mannen har gjort nettopp det.
De lader fra 60 til 93 prosent under overfarten og har betalt mellom 90 og 100 kroner på forhånd for det.
Siden de skal langt av gårde videre med sin VW ID.4, synes de det er en super måte å spare litt tid på.
Jeg blir litt klokere når jeg googler meg fram til at det muligens bare er denne nye båten man kan lade på.
Som annonsert over høyttaler sjøer det godt og økende. Men det får så være når vi kan reise hjem med hodet og hjertet fylt av gode minner.
Jeg er lettet når vi skimter Kristiansand, men jeg har fått et bevis på at balansenerven min er av det mer robuste slaget.
Vi er nærmest klare for alt.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
