Hopp til innhold

Enova får tilleggsbevilgning på 750 millioner: 100 ekstramillioner øremerket hurtiglader-utbygging

DIGITAL SIGNERINGSFERD: Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad signerer den nye tilleggsavtalen sammen med ekspedisjonssjef Ingvild Andreassen Sæverud i Klima- og miljødepartementet og konstituert strategidirektør Astrid Lilliestråle i Enova. Foto: Enova

Tilleggsbevilgningen fra regjeringen er godt nytt for Norges hurtigladesatsing. Samtidig varsles det «nye tiltak innen persontransport».

Tilleggsbevilgningen til Enova er en del av en økt bevilgning i budsjettforliket på til sammen 750 millioner kroner.

Enova er et statsforetak som arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, og for at ny energi- og klimateknologi blir utviklet og tatt i bruk i markedet – blant annet ved å gi økonomisk tilskudd til utbygging av hurtigladere.

Midlene Enova rår over skal sørge for utslippskutt, teknologiutvikling og grønn omstilling i næringslivet, og Enova bekrefter at den ekstra støtten fra regjeringen innebærer at «satsingen på hurtigladeinfrastruktur for elbil vil styrkes ytterligere.»

100 millioner til ladeutbygging på statsbudsjettet 2022:

Slik bør hurtiglade-millionene brukes

Se også kartleggingen av hvor Elbilforeningen mener behovet for ladeutbygging er størst sist i denne artikkelen.

Øremerker 100 millioner til hurtiglading

Gunnel Fottland er leder for avdelingen i Enova som jobber med virkemidlene for å støtte utslippskutt i transportsektoren, og hun forteller at 100 av de 750 ekstramillionene er øremerket utbyggingen av hurtigladere i Norge.

KORTERE LADEKØER? Det spørs om tilleggsmillionene til Enova fra myndighetene vil være nok til å dempe de verste ladekøene med det første, men likevel bør dette være godt nytt for mange norske elbilister. Foto: Jamieson Pothecary

– Utgangspunktet er ønsket om at det skal være mulig å være elbilist i hele landet. Hurtiglademarkedet er godt i gang, og mange aktører er på banen allerede. Så da blir spørsmålet: Hvor gjenstår det nødvendig satsing, og hvordan unngår vi å være til hinder for den markedsdrevne utviklingen? Har man allerede bygd opp en forretning rundt et ladepunkt, skal ikke staten inn og ødelegge for det, sier Fottland.

Hun peker på at landet fortsatt har kommuner som mangler hurtigladere.

– Men de blir stadig færre, og vi har god oversikt over hvilke kommuner det gjelder. Vi har også ganske god oversikt over strekningene der det er stor avstand mellom hurtigladepunktene.

ØREMERKET: Gunnel Fottland, markedssjef for transport i Enova, lover at 100 ekstramillioner er øremerket utbygging av ladenettverket.

Dialogmøte med bransjen

Fottland forteller at Enova i dag skal ha et stort dialogmøte med ladeaktørene i markedet for å få deres innspill rundt dette.

– Kan du si noe om konkrete steder som vil nyte godt av ekstramillionene dere nå disponerer?

– Det er det vi går i dialog med markedet om nå.

– Men disse 100 øremerkede millionene kommer altså i tillegg til midlene Enova allerede disponerer. Hvor mye vil dere totalt bruke på hurtigladeutbygging i år?

– Vi kan ikke gå ut nå og si hvor mye vi har satt av til det ene og det andre, sier Fottland.

Hun understreker at det satses bredt på hurtiglading, og at det fremover vil satses ekstra på å utvikle lademuligheter for tyngre elektriske kjøretøy som lastebiler og busser.

Nå blir det enklere å få støtte til elektriske lastebiler og busser

– Men vi kan ikke gå ut fra starten av året og si at så mye skal vi bruke, vi ønsker ikke å forstyrre markedet for mye heller, utdyper Fottland, som peker på at Enova i år forvalter mellom tre og fire milliarder kroner som skal fordeles mellom ulike sektorer.

– En god del av dette går til transport der det er store utslipp. I fjor pløyde vi rundt to milliarder ut i transportmarkedet, både for sjø og land. Vi ser ikke for oss noe mindre aktivitet i år, sier Fottland.

Elbilforeningen: Må gi Enova klare føringer

Christina Bu, generalsekretær i Elbilforeningen, ga en tydelig anbefaling da hun og Elbilforeningen møtte klima- og miljøminister Espen Barth Eide for å diskutere Norges ladesatsing i begynnelsen av desember i fjor: At Enova må gis klare føringer for at de skal prioritere hurtigladeutbyggingen.

– Elbilforeningen er litt bekymret dersom departementet planlegger få føringer på bevilgningen til Enova. En slik tilnærming kan komme til å feile, fordi Enova ikke bruker midlene som stilles til disposisjon, sa Bu i møtet.

GLAD FOR ØREMERKING: Elbilforeningens generalsekretær Christina Bu.

Regjeringen skrev i statsbudsjettet at «det vil, i tråd med den overordnede styringen av Enova, være opp til Enova å innrette støtten basert på deres erfaringer og faglig vurderinger.»

– Enova har tidligere avlyst utlysningsrunder med støtte til hurtigladeutbygging på grensen mot Sverige, sannsynligvis fordi de mener det ikke er nødvendig med støtteordninger i hurtiglademarkedet, påpekte Bu i desember.

Varsler støtte til blant annet smart strømstyring

Fra Enova opplyses det nå også at de i første kvartal i år vil lansere støtte til «nye tiltak for husholdninger og forbrukere».

– Først ut er lansering av støtte til smart strømstyring og kartleggingsstøtte til borettslag. Det vil også komme nye tiltak innen persontransport, som vil gi et direkte bidrag til reduksjon av klimagassutslipp, sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad i en pressemelding.

– Enovas oppgave er å være en pådriver for at Norge når klimamålene. Dette er en viktig styrking, som vil komme både næringslivet og privatpersoner til gode.

Elbilforeningens vintertest 2022:

Seks elbiler i den «umulige» øvelsen kolonnekjøring

Foreløpig vage om «nye tiltak»

På spørsmål fra elbil.no om hva som konkret ligger i disse «nye tiltakene» som nevnes, holder Enova foreløpig kortene tett til brystet:

– Hva som ligger i dette vil vi gå ut med i løpet av første kvartal i år, jeg kan dessverre ikke si noe mer konkret enn det i dag, sier kommunikasjonsleder Vidar Pedersen i Enova.

Det er imidlertid klart at støtten til de nye tiltakene kommer i tillegg til tiltakene som Enova allerede støtter.

Eksempler på tiltak som støttes fra før er solcelleanlegg, balansert ventilasjon, vannbåren varme, ulike varmeforsyninger (sol, varmepumpe, bio), energirådgivning og helhetlig oppgradering av bygningskroppen.

Noen av de eksisterende støtteordningene vil forbedres samtidig som de nye blir lansert, opplyser Enova.

Vurderer å endre hele prismodellen:

Akkurat nå går kommunen i minus på Oslos ladestolper

100 millioner til energitiltak i kommunale boliger

100 av de 750 tilleggsmillionene til Enova er øremerket energitiltak i kommunale boliger.

– Med disse midlene får man til en permanent forbedring for disse boligene. Dette er likevel en tidsbegrenset ordning for kommuner som vil redusere strømregningen permanent for sine leietakere. Derfor vil jeg oppfordre kommuner om å benytte dette tilbudet, sier Nils Kristian Nakstad.

Enova ser for seg å bruke over 100 millioner også på dette i 2022 og sier de vil ferdigstille detaljene her i løpet av kort tid.

– Bygg også ut eksisterende ladestasjoner

Grunnlaget for Enovas virksomhet sammenfatter klima og miljøminister Espen Barth Eide slik i pressemeldingen Enova:

– Enova er et viktig virkemiddel for å bidra til teknologiutvikling slik at klimavennlige løsninger blir bedre og billigere og i neste omgang kan tas i bruk uten støtte. Det er viktig at noen går foran for at alle andre i neste omgang skal ha bedre og billigere løsninger å velge mellom. Enova skal fortsette å ha denne rollen, når teknologier blir modne må andre virkemidler ta over.

VIKTIG VIRKEMIDDEL: Klima og miljøminister Espen Barth Eide gir ekstrabevilgning til Enova.

– En pott på 100 millioner kroner til utbygging av ladeinfrastruktur er en markant offentlig støtte, sier Elbilforeningens Christina Bu.

– Vårt råd er å bruke pengene til å støtte både nye stasjoner, men også utvidelse av eksisterende ladestasjoner. Dette fordi forbrukere gjerne foretrekker å stoppe på stasjoner med mer enn to ladere, fordi det minsker sannsynligheten for å møte på kø eller at laderne er ute av drift.

Rammevilkår for å sikre kommersiell utbygging fortsatt viktigst

Av 4000 hurtigladere i Norge er om lag 700 satt opp med støtte fra det offentlige. Dette er et noe usikkert anslag. Hoveddelen av de stasjonene som er satt opp med offentlig støtte, ligger noe tilbake i tid.

– Hovedbildet i Norge er at hurtigladestatsjoner bygges på kommersielt grunnlag, det er bra og en strategi som bør fortsette, sier Christina Bu.

Elbilforeningen har anslått at for å holde tritt med behovet framover, må dagens 4000 hurtigladere bli til om lag 10.000 innen utgangen av 2025.

– Det skal bygges enormt mange hurtigladere framover. Den viktigste oppgaven myndighetene har, er derfor å sikre rammevilkår som gjør at det lønner seg å gjøre disse investeringene. For det hjelper ikke å gi investeringsstøtte, dersom driften ikke lønner seg, sier Bu.

Elbilforeningen har tidligere pekt på høye nett-tariffer i nettleien, anleggsbidrag, mangel på tilgjengelig areal og lang saksbehandlingstid som barrierer som kan hindre nok utbygging.

Områder med begrenset hurtigladetilbud:

Av de 73 kommunene som per nå ikke har hurtiglader er det noen øykommuner, som for eksempel Træna, Bokn og Kvitsøy. Det er også kystkommuner som Karlsøy og Skjervøy i Troms, og Risør i Agder.

Elbilforeningen har særlig pekt på noen områder som har begrenset tilgang på hurtiglading, som et innspill til regjeringens ladestrategi.

Vest- og Øst-Trøndelag

Fra Steinkjer og vestover er det begrenset med ladere. Fra Steinkjer til Åfjord er det et strekk på 130 km uten hurtiglademulighet. Videre langs fylkesvei 715 er det få plasser å lade. De få stasjonene som finnes, er små stasjoner og det er fort 50-60 kilometer mellom disse. Det er 56 km fra SmartCharge Rissa kraftlag i Rissa til Kiwi Åfjord, og videre 62 kilometer fra Kiwi Åfjord til SmartCharge i Osen. Det er også et 84 kilometer strekk uten hurtigladere fra Osen til Steinkjer.

Områdene rundt Blåfjella og Lierne nasjonalpark har ingen hurtigladere. Skal man østover fra Snåsa innover mot Sverige må man derfor enten kjøre en omvei nord eller sør for å finne hurtigladere.

5 av 8 kommuner i Nord-Trøndelag som ikke har hurtiglader ligger alle sammen i nord-vest for fylket, mot kysten og opp mot grensen til Nordland. Dette gjelder for eksempel Leka, Rørvik, Flatanger og Høylandet.

I Øst-Trøndelag mangler Lierne, en stor kommune mellom Snåsa og svenskegrensen, hurtiglading.

Kystriksveien (fylkesvei 17) i Nordland

Har til nå vært uten hurtigladere, men det bygges nå fortløpende stasjoner, etter støtte fra Enova.

Totalt vil denne utbyggingen fjerne 6 kommuner fra listen over de som ikke har hurtigladere i dag.

I Lofoten langs E10:

I dag er det et langt strekke uten hurtigladere, men Enova har gitt støtte til fem ladesteder for å dekke strekningene E10 Å–Bjørnfjell og Rv82 Melbu–Andenes samt Steigen.

3 av kommunene i Nordland som ikke har hurtiglader ligger i Lofoten, men de ligger sør for Svolvær. Flakstad og Moskenes ligger sør for Svolvær, helt sør i Lofoten. Hadsel ligger nord for Svolvær.

Finnmark:

Har fortsatt store avstander mellom hurtiglademulighetene. Likevel har den Enova-støttede utbyggingen gitt et stort løft, og fylket har per i dag best dekning av antall hurtigladere sett opp mot elbilbestanden. At det nå har kommet ladere, er en viktig forklaring til at elbilsalget har tatt av i Finnmark.

Svenskegrensa:

Preges av få lademuligheter, også i befolkede områder. Skal man fra Norge til Sverige er det ofte en avstand på 50-100 km fra ladestasjon på norsk side til ladestasjon på svensk side. En hyppig brukt overgang er E16 fra Kongsvinger. Kjører man fra Kongsvinger er det 78 km til neste hurtiglader (Recharge i Oleby, Sverige). Videre er det kun to lademuligheter i Trysil, med 50 km til neste – i alle retninger – og dette må ses på som knapt med kapasitet.

4 av de 6 kommunene i Hedmark som ikke har hurtiglader ligger i Kongsvingerregionen mellom Elverum og Kongsvinger/svenskegrensen. I tillegg har noen kommuner svært lite kapasitet, noe som er lite forbrukervennlig når det er langt mellom stasjonene.

Kilde: Norsk elbilforening

Les også