Test av Dongfeng Vigo: Norges billigste – Temu-kvalitet eller helt topp?
En av Norges rimeligste SUV-er imponerer med smart plassutnyttelse og mye utstyr for pengene – men den kommer med kompromisser.
Dongfeng har et tydelig budskap om dagen: BILLIGST! De har den billigste bilen i Norge i modellen Box.
Og den billigste SUV-en i Vigo: 249 900 kroner er uforskammet billig for en bil der du har plass til hele familien.
Men er den noe tess, eller føles det som en dårlig Temu-deal?
- Hva slags bil er dette?
- Dongfeng Vigo – oppsummert
- Seter – helt ok komfort
- Interiør – enkel, men ok
- Baksetet – god plass i kort bil
- Bagasjerommet – stort og smart
- Kjøreinntrykk – primitivt
- Cruise control – fungerer … men
- Rekkevidde – ok, i hvert fall om sommeren
- Lading – svak i praksis
- Pris og konkurrenter
- Konklusjon
Prisen er en sannhet med modifikasjoner, for den billigste varianten har ikke nødvendigvis utstyret du vil ha.
I praksis er det Signatur-utgaven til rundt 290 000 kroner de fleste vil velge, og det er jo fortsatt billig.
Prisen fo begge utgavene inkluderer for øvrig vinterhjul og gratis hurtiglading i ett år. (Dongfeng-importør Electric Way og ladeselskapet Mer frister med ett års lading til alle kunder som kjøper Dongfeng-modellene Box og Vigo, samt Voyah-modellen Courage.)
Hva slags bil er dette?
Dongfeng Vigo er en kompakt el-SUV i folkelig prisklasse, med tydelig fokus på lav inngangspris og praktisk bruk. Den framstår som en litt kantete og enkel familiebil, der plassen er det største salgsargumentet.
Dongfeng Vigo – oppsummert
Pluss
- Pris
- Plass
- Utstyr
Minus
- Ladehastighet
- Noen små «bugs»
- Mye av utstyret fremstår litt halvveis
Med en lengde på litt over fire meter oppleves bilen ikke stor utenfra, men den utnytter plassen godt og gir overraskende mye rom innvendig. Vigo er 4,31 meter lang, og det er plassen som er bilens store styrke.
Bagasjerommet er oppgitt til 500 liter, med ekstra lagringsmuligheter under gulvet.
Bilen har forhjulsdrift og en relativt beskjeden motor, med fokus på komfort fremfor ytelse.
Utstyrsnivået er tilsynelatende høyt og den har selvfølgelig masse moro-funksjoner, som en utvendig høyttaler som du både kan spille musikk på, prate gjennom – eller rape, prompe og bjeffe.
Men selv om lista er lang, virker ikke nødvendigvis alt helt slik du har tenkt.
Seter – helt ok komfort
Vi kjører Signatur-utgaven. Den har 6-veis elektrisk justerbare seter med minne, komfortfunksjon for utstigning samt kjøling og varme i førerstolen.
Jeg sitter sånn passe i bilen: Litt høyt og med litt begrensede justeringsmuligheter. Rattet kan bare justeres opp og ned, så de lengste av oss kjører med ganske strake armer.
Det var glovarmt i deler av testperioden. Klimaanlegget blåser iskald luft, mens kjølingen i setet var så som så, selv i trinn tre.
Interiør – enkel, men ok
Interiøret er en blanding av semsket kunstskinn, harde plastflater og noen mykere partier.
Det ser egentlig helt greit ut, og kineserne er flinke til å skape en viss «koselig» og lun følelse, selv i de billigste bilene sine.
Det er få fysiske knapper, men noen viktige funksjoner som speiljustering og vinduer har egne brytere. Resten styres via skjerm.
Alle rattknapper er fysiske og enkle i bruk. De to vippebryterne ser ut som rulleknapper og hadde egentlig fungert bedre om de var det også.
Instrumentskjermen på 8,8 tommer inneholder omtrent det vi ønsker. Det hadde selvfølgelig vært bra om den viste batteriprosent også, men det finner du i energimenyen om du ønsker det.
Skjermen er på 12,8 tommer og hjemskjermen består bare av ett bilde, med en rekke ruter i bunnen for den informasjonen du bruker mest.
Nedtrekksmenyen er delvis programmerbar, men man kan ikke velge noen av snarveiene for å deaktivere varsler, så det er sjelden man bruker den funksjonen. Oppsettet ellers er enkelt og intuitivt.
Du kan gjøre små endringer i hurtigsymbolene nederst på skjermen, ellers er bilmenyen svært lik det du finner i Tesla. Altså ganske enkelt.
Du kan velge deg favoritter på radioen og bytte kanal med hjulet på rattet.
Midtkonsollen gir gode oppbevaringsmuligheter, og du får både USB-C, 12V og trådløs lading opptil 50 vatt.
Baksetet – god plass i kort bil
Jeg er 1,89 meter høy, og sitter overraskende bra i baksetet.
Jeg må minne om at bilen bare er 4,31 meter lang. Det er godt med plass til både knær og hode, og jeg kan til og med sitte i midten takket være flatt gulv.
Dongfeng har tatt seg råd til både armlene med koppholdere og tre håndtak i taket.
Vinduer går helt ned – så slipper man å irritere seg over det.
Det er to Isofix-fester bak. Festene er ganske knotete å komme til, for festene må finne vei inn en sprekk og gjennom noe skumgummi før de finner veien til selve krokene.
Men når barnesetet først er på plass, fungerer det bra. Det er god plass til bakovervendt barnesete bak lange førere, og enkelt å løfte barn inn og ut takket være store dører.
Bagasjerommet – stort og smart
Bagasjerommet er oppgitt til 500 liter, og har noe så sjeldent som todelt bakluke, à la BMW X5 og Range Rover.
Rart å ta seg råd til en sånn løsning i en såpass billig bil, men det gjør at den skiller seg litt ut i mengden.
Nedre del av bakluka kan fungere som en sittebenk og tåler 150 kg.
Med setene nede (40/60-deling) og gulvet i øverste posisjon får du det nesten helt flatt hele veien til forseteryggen.
Hvis du trekker forsetene frem, har du to meter bagasjeromsgulv, nok til å kunne sove i bilen. Den har også camp-mode, som gjør det trygt å sove med dørene låst.
Dongfeng tilbyr både oppblåsbar madrass og tilpasset campingbord som passer under bagasjeromsgulvet.
«Brønnen» under gulvet oppgis til 72 liter, men føles litt halvferdig.
Du finner blant annet et opphøyet feste for reservehjul. En teppelagt brønn hadde vært å foretrekke. Bilen skal også komme med en frunk på 48 liter. Vår bil har ikke fått det ennå.
Et raskt blikk i motorrommet avslører at en litt annen plassering av det lille 12-voltsbatteriet og en liten elektronikkboks ville kunne gitt en skikkelig stor frunk.
Til tross for enorm plass til både folk og bagasje, er nyttelasten bare 300 kilo. Det vil si at dersom du har fire personer på 75 kilo i bilen, får de ikke engang med seg en flaske brus inn i bilen om man skal gå etter boka.
Et rødt flagg kan være at bilen ikke kan trekke tilhenger, men du kan få sykkelstativ på hengerfestet opptil 75 kg. Takrails er på plass, selv om taklast ikke er oppgitt.
Kjøreinntrykk – primitivt
Skjermen er klar i det øyeblikket du setter deg i setet. Bra. Den har 163 hk og 230 Nm, og trekker på forhjulene.
Dongfeng er tydeligvis ikke stolte av akselerasjonstiden, for den har de ikke oppgitt.
Vi skjønner ikke helt hvorfor. Vi målte 0–100 km/t til rundt 8,2 sekunder, det er raskere enn en Skoda Octavia RS diesel jeg hadde for noen år siden, og den ble solgt som en sportslig bil den gang.
Men det er klart, 8,2 sekunder i en elbil med totalt lineær effektkurve blir ikke spennende.
Toppfarten på 130 derimot, føles mer enn nok. Når den utfordres på fart, avslører bilen at dette er en ganske enkel og billig konstruksjon.
Da blir den følsom for sidevind og lastebiler du skal forbi. Og du går nok inn i menyen og setter styringen på sport ganske fort, for i komfort er den så lett at man fort begynner å kjøre vinglete, bare fordi den mangler motstand.
Godt innenfor norske fartsgrenser er bilen myk og grei bak rattet. Men støyen er påfallende selv da. Vi måler den til 66 db i 80 og 75,5 db i 100 km/t.
Det finnes ingen snarveier for å få slått av de lovpålagte varselssystemene. Det er litt synd, for varslene for fartsgrenser er irriterende.
Varslene for uoppmerksomhet og trøtthet er utrolig aggressivt satt opp og varsles med en formanende tale på norsk. Det blir man drittlei.
Cruise control – fungerer … men
Adaptiv cruise control aktiveres enkelt, og bilen gjør alt den kan for å holde bilen i feltet sitt.
Men den gjør det med brå og harde bevegelser, og den er overnervøs i svingene.
Da senker den gjerne farten under 60 km/t på vei med 80-grense. Du kan overstyre med gass, men det hele føles lite raffinert.
Rekkevidde – ok, i hvert fall om sommeren
WLTP-rekkevidden er oppgitt til 340 km, men det oppgis ikke noe forbrukstall. På vår faste testrunde målte vi et forbruk på 1,29 kWt/mil.
På vår faste motorveitest endte forbruket på 1,62 kWt/mil. Da var det godt og varmt i været.
Det er helt greie tall for denne typen bil, og den virker ikke spesielt strømkrevende.
Men bilen har ikke varmepumpe og forvarming før lading, så du må regne med en noe annerledes opplevelse vinterstid.
Lading – svak i praksis
Brutto batteristørrelse er 51,9 kWt. Oppgitt maks ladeeffekt er oppgitt til 167 kW, men vi var aldri i nærheten – det maksimale vi har sett er 80 kW, men det holdt den ganske lenge.
Dongfeng oppgir det merkelige målet 30–80 prosent på 18 minutter, men vi målte det mer aktuelle 10–80 på 23:30.
Vi brukte 35 minutter på hele ladeøkta fra 0-90 prosent.
Vi opplever at ladekabelen ikke vil slippe på hjemmeladeren. Da var plutselig utløserknappen på skjermen borte også.
Løsningen ble å trekke i nødutløseren.
Da vi skulle hente bilen, viste bilen vi egentlig skulle ha 0 prosent da kontakten ble tatt ut, men den økte gradvis etter hvert.
Importøren tok ikke sjansen på å låne ut den bilen, så vi fikk denne i stedet. Kanskje ikke det mest tillitsvekkende.
Pris og konkurrenter
Startprisen er 244 900 kroner, men da må du akseptere å få en knall oransje bil.
Den er i og for seg kul nok, men ønsker du en annen farge koster det deg 10 000 kroner ekstra.
Og du kliner nok til med 15 000 ekstra for Signatur-utgaven.
Da får du blant annet de elektrisk justerbare setene med ventilasjon, komfortinngang og minne i førersetet, panoramatak, midtarmlene i baksetet, nøkkelfri adgang, følg-meg-hjem-lys, stemningslys som blinker med musikken, trådløs lading og ikke minst parkeringssensorer foran og 360 graders visning – hvis det trengs i en så liten bil, da.
For full pakke inkludert vinterhjul, havner du på 290 000 kroner.
Det finnes få direkte konkurrenter til denne prisen. Citroën ë-C3 Aircross og Opel Frontera er blant de nærmeste, men ingen matcher plassen i Vigo.
Konklusjon
Dongfeng Vigo er rett og slett en veldig billig bil – og det merker du.
For selv om den har masse utstyr, får man en viss Temu-smak av hele greia. Samtidig evner kineserne å fjerne noe av den europeiske billigfølelsen.
Man føler ikke at man kveles i billig hardplast, og skjermen gir et teknologisk løft.
Kort sagt: En rimelig, romslig og ganske enkel el-SUV – som gir mye for pengene, men den er ikke uten kompromisser.
