Test av Dongfeng Nammi Box: Norges rimeligste elbil
Startprisen er under 200.000 og denne lille elbilen har utstyr du absolutt ikke forventer ut fra prisklassen. Men funker den som bil?
Europa skriker etter billige elbiler og selv vi nordmenn ønsker oss billigere alternativ i takt med at renta øker.
Kan Norges rimeligste elbil være et alternativ?
Hva slags bil er dette?
Dongfeng Nammi Box er ikke blant de aller, aller minste.
Den er blant annet 40 cm lenger enn de såkalte «trillingene», altså den svært populære Volkswagen e-Up og Seat Mii og Skoda Citigo, som ble tatt av produksjonen for et par år siden.
Men den lille kineseren er billigere og romsligere.
Dongfeng er et av de store statseide selskapene i Kina, og har holdt på siden 1969.
I Norge er de representert av Sulland-relaterte Electric Way, som til nå har solgt Voyah med modellen Free.
I tillegg skal de introdusere den noe mindre Voyah Courage, samt MPV-en Dream og sedanen Passion.
Dongfeng Nammi Box – oppsummert:
Pluss
- Stor plass
- Mye utstyr
- Pris
Minus
- Temperaturstyring
- Mangler app
- Ladehastighet
Dongfeng Nammi Box skal også selges side om side med monster-offroaderen M-Hero.
Og for å få sving på salget, har importør Electric Way gått i allianse med Motorgruppen.
Seter og interiør: Oi, denne var godt utstyrt!
Bilen er nesten ufattelig søt utvendig, og det fortsetter inni, med vaffelmønstret fake skinn, med artige stropper over et hanskerom som er en liten skuff.
Store sminkespeil er på plass, og alle anvisninger gjøres med en søt jentestemme. Her er det bare å pudre seg gjennom resten av testen.
Hovedbildet på skjermen er ei stue med en katt som du kan klappe.
I bunn og grunn kan du i menyen bare endre noen slagord for dagen, samt stemningsbelysningen – og få snarveier til noen favorittapper og radiomenyen.
Under bilmenyen kan justere de vanlige funksjonene, men du har en «shortcut»-meny for seteminne og en del funksjoner du bruker mye. Her finner du også sikkerhetssystemene, som du kan slå av og på.
Den lille boxen har faktisk både filskifteholder, nødbremsassistent og 360 graders kamera med svær visning på skjermen.
I tillegg har bilen nøkkelfri adgang og elektrisk førerstol med både kjøling og varme, som kan ønske deg velkommen med komfortinnstilling, hvis du vil.
Bilen har seksveis elektrisk justering (jeg sa fire i videoen ved en feiltakelse) og her merker man også at folk på 1.89 kanskje ikke er målgruppa.
Jeg har minimalt med lårstøtte, men jeg kjørte 27 mil i et strekk uten å tenke nevneverdig på dårlig sittestilling.
Passasjeren må nøye seg med manuell betjening, men har også høydejustering. Passasjersetet mangler imidlertid både kjøling og varme.
Rattet kan også bare justeres opp og ned.
Du har en blanding av knapper og rullehjul på rattet for cruise-kontroll, betjening av den lille instrumentskjermen og multimedia. Det funker godt.
Baksetet: Jøss, her kan jeg sitte
Det er ikke å forvente at fire fullvoksne skal kunne sitte ok i en småbil. Det gjør man faktisk i denne.
Jeg får akkurat plass til knærne, føttene er godt plassert under stolen og jeg har plass til hodet. Selv i midten er det plass nok.
Men glem strømuttak og ventilasjonsdyser, selv om Dongfeng har kostet på seg håndtak i taket.
Bagasjerommet: Overraskende stort
Bagasjerommet skal svelge 326 liter. Glem hattehylle og dobbelt gulv. Her er det maks utnyttelse som gjelder, og dermed også en heftig lasteterskel, men hvorfor ikke.
Det må være første gang på minst ti år jeg har sett en ikke delbar seterygg også, så her får man bare vært to i bilen om man skal ha med seg lange ting.
Ryktene sier at det kommer en frunk. Det er i hvert fall kjempegod plass under panseret, med litt potensiell omstokking av bremsevæskebeholder og noen rør til aircondition.
Nyttelasten er på henholdsvis 331 og 391 kilo, avhengig av batteristørrelse. (Batteriene kommer vi tilbake til.)
Du kan faktisk få Box med tilhengerfeste som trekker 750 kg, men du kan ikke laste noe på taket.
Bak rattet: Du får hva du betaler for
Nammi Box er en forhjulstrekker med 85 hk og 175 Nm i dreiemoment. Vi veide inn bilen til 1.350 kilo.
Bånn gass river ikke skinnet av pølsa. 0-100 km/t skal kunne gjøres på 14 sekunder, men tok så lang tid at vi ikke gadd å sette opp måleutstyret. Og toppfarten på 140 km/t skal være mulig å nå.
Kjøreegenskapene er numne, takket være en jevnt tung styring med veldig treg sentrering.
Fjæringskomforten er helt ok, men man opplever i enkelte tilfeller ganske harde slag fra forstillingen, og hekken er myk. Den kan nok bli veldig soft med folk og bagasje i bilen.
Raske turer på motorvei opp mot toppfarten, er overraskende lite stressende, men velger du den «selvkjørende» funksjonen, føles det som å sitte på med noen som ser rett ned i asfalten foran seg. Den går fra linje til linje på veien.
Støynivået tiltar i styrke med hastigheten. Det blir en del dekk- og vindstøy, særlig rundt de store speilene, på motorvei.
Mer av dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Temperaturstyringen kan ødelegge litt komfort.
Kupeen varmes bra opp takket være et varmeelement på 3,6 kW, men Dongfeng må ha gjort noe rart med dysene, for jeg opplever å måtte sette temperaturen ned til 16 grader for ikke å bli for varm når jeg velger dysene rett inn i kupeen – og jeg er fortsatt kald på føttene med 24 grader om jeg velger luftstrøm til føtter og frontrute.
Her er du med andre ord kald på bena når vinteren kommer, er jeg redd. Og glem appstyring og forvarming.
Rekkevidde: Litt angst
Nammi Box fås med to batteripakker.
En med 31,4 kWt som skal gi deg 200 kilometer WLTP-rekkevidde og en med 42,3 kWt som skal gi deg 310 km rekkevidde.
Vi tester bilen med det største batteriet, og det er nok den versjonen de fleste vil velge. Da er prispåslaget på 18.000 kroner.
Rekkevidden kan du nok klare midt på sommeren, men den klarer seg overraskende godt under vår testuke, der temperaturen ligger litt over og under frysepunktet.
Jeg henter bilen med fullt batteri og kjører 27 mil før den den er helt tom. Da har jeg ønsket temperatur i bilen.
Uansett hvilket batteri du velger, oppgis forbruk til 1,06 kWt på mila. Vi opplever 1,48 på vår testrunde.
På motorveien i jevnt 100 km/t stiger forbruket til 1,69.
Tallene forteller at det er en primitiv drivlinje uten særlig termisk styring.
Og den ga oss frysninger på ryggen ved et par anledninger. For mens rekkeviddemåleren er svært så rolig med å rulle ned rekkevidden, får den det plutselig travelt de 10 siste kilometerne.
Ved to anledninger, rullet jeg de to-tre siste kilometerne med null på meteret i 20 km/t, mens jeg faktisk trodde jeg hadde litt å gå på.
Lading: Gufs fra fortiden
Boxen er trolig den treigeste på nybilmarkedet i dag, og det forteller noe om hvor fort utviklingen har gått.
Den skal ha en maksimal ladehastighet på 70 kW. Vi oppnår aldri høyere enn 60, og knapt det de første 50 prosentene.
Deretter går det skikkelig sakte. Fra 0-90 prosent bruker vi 59 minutter.
På den mer fornuftige og normale ladeøkta fra 10-80 må du regne med å bruke 41 minutter.
Det er lang tid for et batteri på 42,3 kWt.
Pris: Er den billig nok?
Med den minste batteripakka blir dette Norges billigste elbil, med en startpris på 199.900 kroner.
Med den største har den samme startpris som Citroën Ë-C3, 217.900 kroner.
Da får du som tidligere nevnt overraskende mye utstyr som man absolutt ikke forventer.
Som elektrisk førerstol med kjøling og varme, en praktisk ladeplate for mobilen med kjøling – som lader tvers gjennom deksel og tre kredittkort.
Rammeløse dører er ting vi forbinder med dyrere biler, det samme med innfellbare speil, nøkkelfri adgang og start, flere sikkerhetssystemer, aluminiumsfelger, el-heising av alle sideruter og automatisk nedblendbare lykter – som riktignok lyser så kritisk dårlig på fjernlys at man før lyst til å installere LED-bar første kveld.
Konklusjon
Det er ingenting som er morsommere enn å teste de rimelige bilene. For her har bilprodusentene virkelig vært nødt til å prioritere.
Første møtet med Dongfeng er positivt. Man får overraskende mye utstyr og plass for penga.
Vi vet svært lite om kvalitet og verditap, men om man planlegger å ha bilen noen år, er det begrenset hvor mye man faktisk kan tape.
