Statens vegvesen og Polestar: Data fra bilene skal gi smartere vegbygging

VEG I VELLINGA: Statens vegvesen har 165 biler fra Polestar som kjører rundt på norske veger. Nå skal dataen fra bilene samles inn og systematiseres.

Nå setter Vegvesenet i gang et nytt prosjekt som skal sørge for bedre, billigere og tryggere veger. Nøkkelen er deres egne biler.

Statens vegvesen, Volvo og Polestar skal nå hente ut detaljert informasjon fra biler som er ute og kjører.

I samarbeidsprosjektet FleetFlow vil Statens vegvesen, Polestar og Volvo samarbeide om å «høste» data fra de 165 Polestar-bilene Vegvesenet leaser til bruk i tjeneste.

– Moderne biler er avanserte datamaskiner, som kontinuerlig samler inn store mengder informasjon fra en rekke sensorer og systemer. Vegvesenet er spesielt interessert i data om hvordan kjøretøyet opplever vegen. Dette gir oss tilgang til data og informasjon som tidligere ikke har vært praktisk mulig å hente ut, forklarer prosjektleder Tomas Levin.

Gjensidig nytte

Det er Volvo Cars som skal lede samarbeidet med Statens vegvesen, og denne gangen bruker de kjøretøy fra Polestar i datainnsamlingen. I tidligere samarbeid mellom de to partene har de benyttet Volvo-biler til å innhente data.

– Volvo Cars ser fram til å utforske mulighetene til å bidra til bærekraftige løsninger for digital infrastruktur sammen med Statens vegvesen. Vi har lang tradisjon for å dele data med norske veimyndigheter, og dette er et nytt kapittel i et spennende samarbeid som gir gjensidig nytte, sier Johan Amoruso-Wennerby, prosjektleder ved Volvo Cars Open Innovation Arena.

200 nye elbiler i Statens vegvesen – sparer 13 millioner i året

Data fra 165 biler

Polestar ble etablert av Volvo Cars og Geely Holding i 2017. Statens vegvesen bestilte i utgangspunktet 140 Polestar 2-biler, men utvidet nylig med 25 biler til.

– I Polestar skal vi identifisere potensiale og endre måten ting gjøres på – både i eget selskap og sammen med kunder og partnere. Dette er et spennende eksempel på hvordan teknologi og datafangst i bilene våre kan endre prosesser og drift i positiv retning, og tilføre verdi til samfunnet og de rundt oss, sier Alexander Hørthe, Norgessjef i Polestar.

Vanligvis blir data fra bilene sendt til bilprodusentene, som bruker dataene til produktutvikling. Nå ønsker Vegvesenet å se om disse dataene kan brukes til mer.

For første gang

Sensorer i bilene brukes blant annet til å varsle førere om at det er glatt. Samme data kan brukes for å få riktig og presist nivå på vintervedlikehold.

Data fra bilene kan også varsle om feil i infrastrukturen, som manglende eller uleselige skilt.

– Vi håper at datafangsten kan føre til endringer på hvordan Vegvesenet drifter vegnettet, og etter hvert også hvordan vi bygger nye veger, sier prosjektleder Tomas Levin.

Til nå har denne typen data kun vært hentet fra test-kjøretøy, og dette er trolig første gang noen høster data fra kjøretøy i vanlig drift i Norge.

Prosjektet gir en unik tilgang til stordata, som vil forbedre bruken og analysen. Det vil føre til bedre prosesser internt i Vegvesenet, men også gi brukerne av vegnettet tryggere og bedre forhold.

Det lønner seg å være medlem!

Få startpakke med Elbilforeningens ladebrikke, eksklusive medlemsfordeler og markedets beste medlemstilbud på veihjelp. Gjør som over 95 000 andre elbilister!

Viktig del av framtidens transportteknologi

Aktiviteten er en del av Vegvesenets satsing på ny teknologi gjennom et eget program for intelligente transportsystemer (ITS). I tida framover blir det viktig å utnytte disse dataene.

– Gjennom dette prosjektet skal vi teste denne typen teknologi på oss selv i Statens vegvesen, for å se om dataen er noe vi kan utnytte. Vi skal også finne gode og praktiske måter å innhente data på. For at trafikantene skal ønske å dele data med oss, er vi i Vegvesenet avhengig av at de har tillit til oss. Derfor er såkalt «privacy by design» en viktig del av prosjektet, sier Levin.

«Privacy by design» betyr at tjenesten skal designes slik at den ikke samler inn personopplysninger, hvis det er mulig. Hvis det ikke er mulig å løse problemet uten å samle inn personopplysninger, skal kun opplysninger som er tvingende nødvendig innhentes.

Samarbeidsprosjektet tar for seg fire forskningsområder:

  • Å hente ut data fra kjøretøyene – hvilke løsninger finnes, og hvilken metode er best
  • Datadeling – tekniske forhold, brukerrettigheter og tilgjengelighet
  • Dataanalyse – I hvilken grad skal data bli behandlet, av hvem og er det behov for deling av andre data for å gjennomføre analyse
  • Juridiske og organisasjonsmessige hensyn – brukersamtykke, GDPR.