Elbilforeningens generalsekretær i vinden etter Time-kåringen: Elbilistenes vaktbikkje
Som den første fra Norge er Elbilforeningens Christina Bu av magasinet Time utpekt til en av de 100 mest innflytelsesrike klimalederne i verden. Hva tenker hun selv om hele greia? På tide med et hva føler du nå-intervju …
– Christina, hva føler du nå som navnet ditt er på lista over de 100 mest innflytelsesrike klimalederne i verden?
– Det er viktig at verden klarer å kutte klimagassutslipp fra veitransporten …
– Men hva føler DU?
– Nordmenn og medlemmene våre – alle som har kjøpt elbil – har gått foran, men det er mye som gjenstår …
Tydelig tegn på yrkesskade
Etter ti år som generalsekretær er det tydelige tegn på yrkesskader.
De fleste spørsmål besvares ved å snakke om den norske elbilsuksessen, hvordan vi får folk til å velge miljøvennlig, viktigheten av ladeutbygging og hvor viktig det hele er for klimaet.
Vi prøver igjen.
– Hva synes DU om å stå på en liste sammen med blant annet Bill Gates, USAs energiminister Jennifer Granholm og Ajay Banja, presidenten i Verdensbanken? Altså at Time mener at organisasjonen du leder har vært avgjørende i arbeidet med å gjøre elbil til nordmenns førstevalg? Og at de politiske gjennomslagene du har kjempet for er en sentral del av den norske suksessoppskriften?
– Nja, jeg vet ikke helt, jeg.
Skyhøyt tempo
Nærmer vi oss? Det er lov å håpe …
– Det er jo moro at jeg og Elbilforeningen blir sett og får oppmerksomhet for det vi har gjort.
Nå skjer det noe…
– Jeg har faktisk ikke rukket å tenke så mye på det. Det er så mye som skjer hele tiden.
Det er ikke vanskelig å forstå.
Før denne praten har hun blitt intervju av blant annet BBC.
Tidligere denne uken har hun vært på åpningen av Hydrovolts resirkuleringsanlegg for batterier i Fredrikstad.
Og hun har jobbet med utvikling av Elbilforeningens bedriftsmedlemskap, og drøftet hva som skal være de store satsingene for neste år på samling med ledergruppa i foreningen.
Og om litt skal hun holde foredrag om norsk elbilpolitikk i Monaco.
Jeg var nok mer positiv på elbilens vegne enn de fleste da jeg begynte i 2014, men jeg var usikker på om vi ville lykkes.
«Da må du jobbe!»
Det høye arbeidstempoet har vært med helt fra oppveksten på det hun kaller «bondelandet» i Våle utenfor Tønsberg.
Trengte hun penger var beskjeden fra pappa Knut tydelig: «Da må du jobbe!».
Det begynte hun med – på bensinstasjon – da hun var 15 år gammel.
– Var det interessen for forbrenningsmotoren som brakte deg dit? Lukta av bensin og eksos? Den skikkelige motorduren?
– Nei, ikke akkurat.
Hun har også en karriere innenfor jordbærplukking, og mange lørdager i tenårene ble tilbrakt hos en grønnsaksbonde i Våle med å vaske gulrøtter på samlebånd.
Turnusplanlegging var ikke bondens sterkeste side. Flere lørdager og planlagte fridager ble dominert av at jobben kalte.
– Jeg husker fortsatt den følelsen da hustelefonen ringte på lørdags morgenene. Da var det bare å komme seg opp av senga og reise på jobb.
Til tross for at grønnsaksbonden satte sitt preg på mange av Christinas lørdager, er det ikke noe ondt blod å spore.
– Jeg møtte ham igjen på et årsmøte for en av våre lokalforeninger for noen år siden. Da hadde han kjøpt seg elbil og meldt seg inn i Elbilforeningen.
Politikerne må tåle å få kjeft. Jeg mener det er feil å rette pekefingeren mot forbrukerne og folk på gata, men de med makt må tåle å høre det.
Hadde ikke trodd dette for ti år siden
Så langt i 2024 er 89 prosent av nybilsalget elektrisk.
I 2014, det året Christina Bu begynte i Elbilforeningen, var elbilandelen på 12,5 prosent.
Den ti år lange reisen er også grunnen til at Time, det innflytelsesrike amerikanske magasinet med millioner av lesere, nå ser mot nord og lille Norge.
– Hadde du forventet dette da du begynte i Elbilforeningen for ti år siden?
– Nei. Jeg var nok mer positiv på elbilens vegne enn de fleste da jeg begynte i 2014, men jeg var usikker på om vi ville lykkes.
– Du var usikker?
– I 2014 fantes det ikke mange elbiler med rekkevidde god nok for folk flest. Jeg kunne for eksempel ikke bruke Elbilforeningens firmabil for å besøke foreldrene mine i Våle i Vestfold engang. Det fantes ikke en eneste hurtiglader sørover langs E18 …
Men siden den gang har det skjedd veldig mye.
– Så himla viktig å kutte utslipp
Hun forteller at hun i sin tid ble ansatt nummer seks i Elbilforeningen, som den gang holdt til i slitte lokaler i Gamlebyen i Oslo.
Hennes første oppgave var å montere opp sin egen kontorpult.
Midt i lokalet sto en telefon som ble brukt til å besvare medlemshenvendelser. Ansvaret for å svare medlemmene om alt fra batterilevetid og ladeproblemer til å lytte til frustrerte elbilister med rekkeviddeangst, gikk på rundgang blant de seks ansatte.
– Hva var motivasjonen din?
– Jeg har alltid vært opptatt av klima og miljø. Jeg skrev masteroppgave på universitetet om klimautfordringer i transportsektoren.
Hun fortsetter:
– Det er så himla viktig at vi klarer å kutte klimagassutslippene, og jeg mener at transportsektoren er stedet å starte. Biltrafikken er en av de største utslippskildene i verden, og her vet vi hva som skal til. Det er bred enighet om at elektrifisering er løsningen, det handler bare om å få gjort det.
Høydepunktet i karrieren
I sin begrunnelse skriver Time at Elbilforeningen er en av verdens største forbrukerorganisasjon for elbilister.
På de ti årene Christina Bu har ledet Elbilforeningen, har medlemstallet økt fra rundt 10 000 til i dag å favne 120 000 medlemmer.
I 2018 la hun fram en plan for foreningens styre som innebar en dobling av antall ansatte, fra 14 til 28.
Det året løp hun fra jobbintervju til jobbintervju. Det var såpass mange søkere å holde styr på at det nesten var rart at ingen av søkerne fikk tilbud om feil stilling.
Selv omtaler hun den tiden som et av høydepunktene i karrieren.
– Med så mange nye ansatte ble det tydelig hvor langt vi hadde kommet i Norge. Elbilforeningen begynte virkelig å vokse, og vi ble en organisasjon som klarte å levere til medlemmene våre.
Elbilforeningens rolle som medlemsorganisasjon er også noe Time har lagt merke til.
Magasinet skriver at foreningen bringer forbrukerstemmen inn i den politiske diskusjonen, og trekker spesielt fram arbeidet med å gjøre hurtiglading enklere og bedre.
Hvordan vi behandler forbrukerne er en viktig forklaring på hvorfor vi har lyktes i Norge, mener Bu.
Istedenfor å rette en pekefinger mot bilistene, har vi lyttet til det de har å si. Vi får jo ingen til å bytte til elbil ved å kjefte.
Om prosenter og flisespikkeri
Apropos kjeft:
Et raskt søk på Google avslører at hun ganske ofte er forbanna. Et flittig brukt bilde er et hvor hun står med armene i kors og ser bestemt inn i kamera.
Noen av overskriftene som har stått til dette bildet taler for seg selv:
«Tidenes verste elbilbudsjett»
«Regjeringen gambler med Norges viktigste klimatiltak»
«Denne regjeringen går på diesel»
– Politikerne må tåle å få kjeft. Jeg mener det er feil å rette pekefingeren mot forbrukerne og folk på gata, men de med makt må tåle å høre det. Vi hadde ikke vært en god interesseorganisasjon om vi ikke hadde kjempet for det vi tror på. Og så roser vi politikerne – når det er grunn til det.
– Men det er jo veldig mange elbiler i Norge. Står du ikke i fare for å gi inntrykk av at det går dårligere enn det som er tilfellet?
– Det er et uttrykk for hvor viktig politikken er i den jobben vi har gjort. Når jeg snakker med internasjonal presse, tror journalistene ofte at folk kjøper elbil av ren idealisme, men det stemmer ikke.
– Dette har skjedd fordi politikken har gjort elbilene billigere. Gjennom klar tale har vi også stoppet mange dårlige forslag som ville bremset elbilutviklingen.
Elbilforeningen har også fått kritikk for å drive flisespikkeri om 2025-målet, altså målet som sier at alle nye biler som selges i Norge i 2025 skal være elektriske.
Noen synes også at foreningen er i overkant opptatt av de siste få prosentene.
Den dagen Time-kåringen ble kjent, sa Christina Bu til NRK at «vi er på rundt 94 prosent nå, så det trengs at politikerne tar de siste grepene for å komme helt i mål».
– Er det så farlig, da, at det selges et par fossilbiler?
– Det er små bensinbiler og noen ladbare hybrider det er snakk om. Det finnes fullgode elektriske alternativer på markedet, så det er ingen grunn til at disse skal selges. Og vi må huske at disse bilene vil forurense på norske veier i opptil to tiår.
Hva med bilinteressen?
Er du en leser som etter utallige politiske resonnementer, klimafakta og historier fra oppveksten, nå utålmodig tenker: Hvor er de gode bilhistoriene? Hva er den sprekeste bilen hun har kjørt?
Du vil nok bli skuffet.
Hun kjørte riktignok moped i ungdommen, en Suzuki MT5 med oransje sete. Og det finnes flere historier hvor Christina har kjørt elbilen tom for strøm.
Hun har også bulket foreningens elbil med et finsk TV-team på slep. Og er med det også en av få nordmenn som har bannet på finsk TV.
Mer av dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Men elbilinteresse kan jo handle om så mangt. For Christina Bu handler den mest om klimaet:
At fossile biler forurenser lufta og forsterker klimaendringene, mens elektrifisering av bilparken bidrar til å begrense problemene.
– Ved å få folk til å velge elbil framfor fossilbil kan vi bidra til å løse klimakrisen. Det begynner å haste nå.
