Elsykkelen åpnet opp marka for Terje (75): – Dette anbefaler jeg alle!

NYFORELSKET ELSYKLIST: 75-åringen Terje Wenum fikk marka tilbake da han i fjor gjorde elsyklist av seg.

Man blir populær av elsykkel, og dessuten kan ungdommens verden komme tilbake til deg. Bare spør Terje Wenum.

Dette var dagen undertegnede hadde forestilt seg skulle bli en tur i parken. Eller i det minste en avslappende sykkeltur i marken, av det rolige og solfylte slaget. Kort sagt en drømmedag på jobben. Vel, det ble i hvert fall sol. Les også: Nå tilbyr Vy også Tesla-utleie

– Plutselig blir motbakker bare gøy

Et par timer senere er jeg dyvåt av svette og andpusten som en gås. Og langt foran meg har jeg fremdeles 75 år gamle Terje Wenum. Han? Fortsatt like blid, fortsatt like lite svett og fortsatt 26 år eldre enn meg – og ikke det minste andpusten. Der og da bestemmer jeg meg for én ting, og ombestemmer meg om en annen: 1. At jeg aldri mer skal legge ut på sykkeltur sammen med en gamling på elsykkel. 2. Jeg ønsker meg for første gang i livet en slik en selv, og kaster mitt gamle standpunkt om at elsykkel egentlig er «juks» over bord med det samme. – Elsykkel er tingen. Plutselig blir motbakker bare gøy, kvitrer Terje Wenum. – Jeg må innrømme at jeg kjenner en viss barnslig glede når jeg sykler forbi vanlige syklister i motbakker LES MER: Lading av batterier og bruk av elsykkel

Hadde gitt opp

«Jeg er 75 år, og hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle få se de indre delene av Oslomarka igjen. Så fikk jeg elsykkel, og en gammel verden åpnet seg!» Setningene over skrev Terje Wenum i et innlegg i Facebook-gruppen «Elsykkelens venner», og responsen lot ikke vente på seg. – Jeg fikk jo 650 likes – og jeg har bare 60 venner på Facebook – det var litt overveldende. Man blir åpenbart kjempepopulær av å være gammel med elsykkel. Facebook-innlegget førte også til at Elbilforeningens utsendte inviterte seg selv med på sykkeltur, og her sitter vi altså, et stykke inn i Nordmarka, mens én av oss puster ut. 75-åringen har tatt av seg sine raske briller, satt sin svarte Kalkhoff til 30.000 på støtta og seg selv på en benk. – Den er verdt hver krone. Å oppleve den verdenen en elsykkel kan åpne for deg, anbefaler jeg alle. – Er du en hardbarka syklist i utgangspunktet? – Absolutt ikke. Men jeg har jo vokst opp med Oslomarka, så da kona og jeg flyttet tilbake til Oslo da vi ble pensjonister for ti år siden, prøvde vi å ta opp gamle turvaner. Terje og kona gikk turer i marka både til fots og på ski og, men merket at alderen satte sine begrensninger. De lange turene han kjente fra sine unge år, var det slutt på. Trodde han. – Jeg hadde helt gitt opp å få se igjen de indre delene av Oslomarka som jeg husket så godt, sånn som Helgeren, Sandungen, Gjerdingen, Heggelivann, alle disse store områdene bak Kikut. – Men så kom elsykkelen, da. Jeg hadde en kompis som hadde kjøpt en, og som var helt overbegeistret. Og så kjøpte jeg en også. Og dermed har jeg oppdaget Nordmarka igjen. Det er helt fantastisk. Å få se igjen alle de gamle stedene. Det er på en måte som å få igjen ungdommen igjen, det er så deilig. LES OGSÅ: Dette må du teste før du kjøper elsykkel Her ser du Terje i fint driv:

Fem–seks mil i slengen

Terje har snakket seg varm nå, varmere enn han ble av syklingen vi akkurat har tatt oss en pause fra. – Turene er så fine. Og så treffer du så mange hyggelige folk. Særlig når du kommer innafor Kikut, sier pensjonisten og ler godt. – Du vet den gamle greia: Folk hilser ikke på Sognsvann, de hilser kanskje litt på Ullevålseter, litt mer på Kikut. Og innover derfra prater du med folk du møter. – Møter du mange elsyklister langt der inni marka? – Ja, det er jo særlig elsyklister som kommer seg såpass langt inn i marka. Vi stopper jo ikke i fart, akkurat, men det er litt som i gamle dager da jeg var motorsyklist, man hilser når man møtes og snakker sammen over alt. Det er knapt halvannet år siden han kjøpte elsykkelen. – Og det tok ikke lang tid før jeg var helt frelst. Eneste skåret i gleden er at kona ikke kan være med. Hun prøvde noen ganger, men hun har et dårlig bein, så det gikk ikke. Men jeg får heldigvis lov til å dra på tur alene. Dessuten har han et par gode venner han har planer om å få med på langtur i marka fremover, men det gjør ham overhodet ingenting å legge ut på tur alene. – Det blir i hvert fall et par turer i uka, gjerne tre–fire timer hver gang. Det blir fort fem–seks mil på en tur, fastslår Terje fornøyd. LES OGSÅ: Mange forsikrer ikke elsykkelen sin

Setter på turboen og blir blid

Det er ikke bare gamle trakter Terje oppsøker på elsykkelen sin. Han er også i ferd med å oppdage helt nye steder. – Du trenger jo ikke sykle hjemmefra. Sykkelen går det jo fint an å ta med på buss og T-bane. Dermed har han også tråkket rundt i Sørkedalen, Krokskogen, Bærumsmarka og Østmarka. – På min neste langtur skal jeg ta sykkelen med på toget til Mylla og sykle hele veien hjem derfra. – Du har ikke våget deg på vintersykling ennå? – Med piggdekk og greier? Det tror jeg ikke jeg skal. Dessuten er jeg altfor glad i å gå på ski. LES OGSÅ: Piggdekkene du bør velge – Så da satser du på at elskiene snart blir oppfunnet slik at du kommer tilsvarende langt om vinteren? – Jeg håper aldri jeg få oppleve det, men man  skal aldri si aldri. Heldigvis kommer jeg fortsatt ganske langt på vanlige ski. Terje understreker at det er ikke noen moped han har kjøpt. – Den er jo slik laget at jo mer kraft du selv bruker, jo mer «svarer» sykkelen. Så jeg får jo definitivt mosjon. Elmotoren har har ulike innstilinger i tillegg til girene: Blant annet et touring-modus for vanlig bortoversykling, et offroad-modus som føler terrenget og en turboinnstilling. – Det må jeg si, når jeg setter på førstegiret og turboen i motbakken her … – … da blir du blid? – Da blir jeg blid. Da føler jeg at jeg bare svever oppover de bratteste bakkene. LES OGSÅ: Tips og råd til deg som vurderer elsykkelferie

Irritasjonsmomentet som forsvant

– Det fine med elsykkel er at du blir ikke sliten hvis ikke du vil. Men når du vil gå for treningen, er det bare å justere ned støtten du får fra elmotoren og tråkke litt hardere. – Og du går for litt av begge deler? – Hehe, litt. Jeg må ha litt trening. Men det viktigste for meg er å komme langt av gårde. Det er det elsykkelen gjør for meg, den gjør det lystbetont å komme seg ut, og så blir mosjonen en bonus. Dessuten finner man jo mange gode bærsteder som andre ikke kommer til når man sykler så langt innover i marka. – Du har med bøtte i sykkelvesken? – Jeg har med litt utstyr, i hvert fall. Og gjerne en badebukse. – Hvordan er det med rekkeviddeangsten? Har du reservebatteri i sykkelveska? – Ingenting. Foreløpig har jeg knapt brukt opp halvparten av batterikapasiteten, selv ikke på de lengste turene mine. Rekkevidden er nok på drøye ti mil. Men det kommer litt an på hvordan du bruker sykkelen, da. Ligger du på turboen hele tiden, tappes det nok litt fortere. Selv om Terje Wenum anser seg som en ganske sprek 75-åring, ville han ikke orket å sykle i marka slik han nå gjør uten den elektriske hjelpen fra elsykkelen. – Med alle de motbakkene … Hehe, jeg har ikke noe lyst engang. Og samtidig har jeg lyst til å sykle langt. Så elsykkel er jo perfekt, jeg får både mosjon, jeg kommer langt, jeg får naturopplevelser og litt moro underveis – og jeg sliter ikke. Og så er det én fordel til: – Motvind! Plutselig er den ikke lenger irriterende. FÅ OVERSIKT: Her er Elbilforeningens elsykkel-sider

Styrer unna kondomdrakt

På elsykler slår hjelpemotoren seg av når man passerer 25 km/t. Skal man sykle fortere enn det, må man selv trå hardere til. – Jeg har ikke hatt noen uhell på elsykkelen, og jeg føler meg alltid trygg. Det hender jo at det går unna i førti og vel så det, men jeg er ingen råsyklist. Jeg sykler jo mest på grus, så jeg tar det stort sett pent. Terje Wenum er overbevist om at elsykkelen allerede har bidratt til hans gode helse. – Det er jo ikke den virkelig store fysiske anstrengelsen, men god mosjon er det likevel. Og man må være oppmerksom når man sykler, jeg tror det skjerper hjernen og sansene. Og det er åpenbart bra også psykisk, man blir glad av dette. Kona sa til meg den første gangen jeg kom hjem fra en elsykkeltur at det lyste av øya mine. Den pensjonerte lektoren tar på seg sykkelhanskene og sykkelhjelmen, og setter sine nyinnkjøpte raske briller sirlig på plass. – Men kondomdrakt skal jeg ikke skaffe meg. Der går grensen!