Lader blant annet elbilene med egen solenergi: Er dette Norges aller smarteste hus?
På Gjerdrum ligger et drømmehus langt utenom det vanlige. Bli med inn – og møt hjernen bak det hele, Elbilforeningens laderådgiver Ian Bednar.
Fra Bednar kjøpte tomta i 1989 var han opptatt av hvordan han ville utforme sitt nye hjem. For mannen i midten av 20-årene hadde særlig begynt å føle én ting på kroppen:
– Dette var en periode hvor jeg som aktiv alpintrener så at det ble mindre og mindre snø for hver vinter som gikk. Vi måtte reise lengre vekk for å kunne stå på ski, og den lokale bakken holdt stengt i to av tre år.
Bednar opplevde at et eller annet var i ferd med å skje på klimafronten med global oppvarming, og antok at karbondioksid trolig var problemet.
– Jeg tenkte at da må jeg i alle fall fokusere på dette når jeg hadde mulighet for å designe huset selv – ved å få gjort noe for å redusere disse CO2-utslippene.
Sju år senere sto det nye hjemmet ferdig med energismarte løsninger som den gang lå langt forut for sin tid.
Gjerdrums Petter Smart
– Dette har egentlig drevet hele designet av huset, både med tanke på hvordan rom er blitt lagt i forhold til hverandre og hvordan tak er lagt med tanke på solforholdene, sier Bednar.
Alle nabohusene rundt hadde skråtak som lå mot øst og vest, men Bednar ville ha sitt nye tak vendt mot sør og nord.
Dette var fordi han allerede da hadde tanker om å utnytte solas stråler.
Etter 20 år oppdaget jeg at det ikke hadde vært varme på i soverommet vårt.
Ian Bednar
Det er kanskje på høy tid at vi forteller at husets eier og «arkitekt» er utdannet sivilingeniør med fordypning blant annet innenfor kraftelektronikk, sanntidssystemer og digital kommunikasjon?
Før han tok graden fra Glasgow i Skottland, hadde han teknisk fagskole fra forsvaret – hvor han jobbet i 18 år.
Til daglig jobber han nå i Elbilforeningen, hvor han hjelper borettslag og sameier med rådgiving for at de skal kunne få et godt ladeanlegg til elbiler – også for fremtidig bruk.
Akkurat dét kan du lese mer om her:
Følger sola gjennom dagen
Bednar er opptatt av kombinasjonen lys og varme.
– Om morgen står vi opp og har frokost på kjøkkenet, så jeg har lagt kjøkkenet mot øst og sør slik at vi får morgensola, sier Bednar.
Lyset følger dem, slik at de får formiddagssola inn til lunsj.
Stua kan Bednar fortelle at han har lagt mot sør og vest. Her får familien først ettermiddagssola og deretter kveldssola rett inn.
Kalde rom, som ikke trenger oppvarming, vender mot nord. Her ligger også garasjen som en ekstra buffer mot kalde vindgufs.
Han så først for seg solfangere til å varme opp vannet i huset, men gikk heller for en annen løsning som han ikke har angret ett sekund på.
For samtidig som Bednar bygget huset borret han 120 meter ned i bakken for å hente opp vann som holder mellom 0-7 grader.
Mer av dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Bygget begge bad midt i huset
Varme rom, som de to badene, er lagt midt i huset. Det ene ligger rett over det andre. På den måten kan varme fra bad stråle ut i andre rom.
– Etter 20 år oppdaget jeg at det ikke hadde vært varme på i soverommet vårt fordi det var brudd på en ledning til gulvvarme-systemet. Men rommet lå jo da ved siden av badet og garasjen, og trengte ikke noe særlig ekstra varme, sier den tekniske nerden.
Ja, for det er lov å kalle ham nerd, bare les videre.
Og ikke minst:
Bli med videre inn i huset på 270 kvadratmeter, der rundt 250 av disse blant annet blir varmet opp av vann fra berggrunnen under.
For huset hans på Gjerdrum – bare noen kilometer lenger nord for der det fatale kvikkleireskredet gikk for to og et halvt år siden – står nemlig på fast fjell omtrent der Norges strandlinje gikk for cirka 10.000 år siden.
Dette vannet varmes så opp til rundt 30 grader og pumpes gjennom meter på meter av plastrør under gulvet. Disse ble støpt inn i lange sløyfer før fliser og parkett ble lagt oppå.
Gulvvarmen er styrt av utetemperaturen, sånn at blir det kaldt ute så øker temperaturen til gulvet.
Ian Bednar
– Det har fungert helt utmerket, men nesten for bra til tider. For dersom vi fyrer i peisen, blir det for varmt inne, rett og slett.
Etter at familien flyttet inn i huset for over 25 år siden lærte Bednar fort at kom han inn på badet en morgen og gulvet var ekstra varmt, så var det garantert at det var bitende kulde utenfor.
– Gulvvarmen er styrt av utetemperaturen, sånn at blir det kaldt ute, øker temperaturen til gulvet.
Den første varmepumpa ble installert i 1999 og holdt i drøyt to tiår – nøyaktig som lovet.
Lenger ned i saken kan du se familiens strømregnskap siden 1997. Dette viser også større investeringer, som varmepumpe 1 og 2, eller andre utbygginger i huset.
– Varmepumpen er vel kanskje den beste investeringen jeg har gjort. Den nedbetalte seg nok i løpet av en seks–sju år. Det har vel vært et overskudd på rundt 250.000 kroner på de 20 årene jeg hadde den første varmepumpen.
Naturens aircondition
I huset har Bednar også installert balansert ventilasjon. Det fungerer slik at varm luft som skal byttes ut samtidig varmer kald luft på vei inn.
Og om sommeren brukes brønnen i hagen til å holde temperaturen i huset på et levelig nivå.
Bednar kaller det passiv kjøling.
– Det gjør da at brønnen fungerer mye bedre gjennom mye av året fordi vi får dytta varme tilbake til brønnen. For strengt tatt er den brønnen litt grunn for den nye varmepumpa vi fikk installert i 2020.
I den lyse årstiden produseres det faktisk for mye strøm til bruk i husstanden, noe vi straks skal komme tilbake til.
Denne overskuddsstrømmen selges enten tilbake til nettet, eller så lagres den på en batteri-backup.
– Det er to batteribanker med Leaf-batterier som er tatt ut av brukte elbiler. De har jo redusert kapasitet i forhold til nye batterier, men det holder for en ti-timers drift av huset hvis jeg ikke da tar med oppvarming, sier Bednar.
Det er greit også hvis det skulle bli strømbrudd.
Naboene spøker med at Bednar alene på sikt kan sørge for å produsere nok strøm til alle gatelyktene på byggefeltet.
Og det kunne han i teorien ha gjort, siden han har denne hvite boksen som han kan lagre strøm på.
Men hvor kommer all denne kraften fra? Bednar har altså:
- Vannbåren varme
- Varmepumpe
- Batteribank
- Balansert ventilasjon
- Passiv varme
- Passiv kulde
- Solcellepaneler
Men husets CO2-besparelser stopper ikke der.
For samtidig med at første elbil rullet inn i garasjen for åtte år siden, begynte han å legge helt nye planer for dette store taket mot sør.
Hjemmelaget strøm til elbilene
– Jeg har hele tiden hatt en drøm om å få energi fra sola. I 2015 så jeg at solenergi med solceller ville være en veldig god løsning for både å lade bilene – men også for å levere strøm til hus og varmepumpe.
– Så da installerte jeg cirka 11,6 kilowattpeak (kWp) i 2018 for å levere strøm til huset, og den leverer da cirka 11.000 kilowattimer i året. Så cirka 1.000 kilowattimer (kWt) per kWp i produksjon.
Bednar sier det hele var et anslag, og at det traff veldig godt.
Enkelt sagt så er ikke taket hans mot sør et helt vanlig hustak, for her han han fått montert 40 solcellepaneler, og har planer om 20 nye.
– De to elbilene til sammen bruker rundt halvparten av det solcellene produserer, sier ladeeksperten.
Bednar regner med en levetid på minimum 30 år på solpanelene.
De investeringene i huset som foreløpig har hatt kortest levetid, er smarthusløsningene – for de utvikles såpass fort, kan han fortelle.
– Jeg har byttet smarthus-styringsenhetene med fire-fem års mellomrom. Rett og slett fordi jeg har lagt på nye oppgaver som de ikke har hatt kapasitet nok til å gjennomføre alt av. Så kona har blitt irritert innimellom ved at for eksempel garasjeporten plutselig ikke vil opp – eller at noe annet rart skjer.
Svært lave strømutgifter
– Hvis jeg trekker fra det jeg selv produserte av strøm i fjor så hadde jeg et strømforbruk på 9500 kWt, og da er det inkludert strøm til to elbiler som til sammen kjørte omtrent 36.000 kilometer, forteller Bednar.
Selv har han gjort en utregning av hvordan strømforbruket i boligen har utviklet seg fra 1997 og frem til i dag.
I 2010 satte han eksempelvis inn en viftekonvektor i garasjen. Den bruker vann fra varmepumpen for å holde de rundt 30 kvadratmeterne varme.
Dette gjør at luftavfukterne fungerer bedre og holder luftfuktigheten under 45 prosent, slik at bilene ikke blir stående våte og kalde om vinteren – og på den måten utvikler rustskader.
Og strømforbruket i smarthuset på Gjerdrum er rent lystig lesning, for her peker alle piler nedover fra et forbruk på nesten 24.000 kWt i 1997.
– Vil du selv si du er en nerd?
– Ja, det vil jeg si. En enøk-nerd kan vi kalle det. Og elbil-nerd også, etter hvert. Jeg var vel kanskje «petrol head» i utgangspunktet, men jeg har skjønt at det ikke var den riktig veien å gå.
Tips oss!
Her kan du sende elbil.no forslag til nyheter og saker.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
