I flere år har forskere og ingeniører ved NTNU jobbet med å utvikle teknologi som gjør det mulig å produsere ferger som kan frakte passasjerer over kortere strekninger, uten at det krever ansatte på fergen.
Da fergen «milliAmpere2» siste uke kunne frakte de første test- passasjerene over kanalen i Trondheim, nærmere bestemt mellom Ravnkloa og Fosenkaia, var det et historisk øyeblikk.
Dette er nemlig første gang en selvkjørende elektrisk passasjerferge settes i prøvedrift langs urbane vannveier.
Look to Norway
«MilliAmpere2» vil gå i skytteltrafikk i tre uker, og alle som vil kan ta seg en tur og teste den nye teknologien og hvordan det oppleves å reise uten skipper.
For sikkerhets skyld vil det inntil videre være en sikkerhetsvert om bord.
Det er ingen lang seilas det er snakk om, turen tar ikke mange minuttene.
Men viser dette seg å være en suksess, vil mange se til Norge og Trondheim for å benytte teknologien som er utviklet ved NTNU.
Det er nemlig flere steder med planer om noe lignende.
Gir dette grunn til miljøoptimisme? Ja, mener gjengen som står bak produksjon og utvikling av «milliAmpere2».
De håper at denne teknologien på sikt kan videreutvikles for å skape miljøvennlig, fleksibel og effektiv transport langs hele norskekysten.
Slike ferger kan erstatte kostbare broer og tuneller som har et stort miljøfotavtrykk.
Planer om flere selvgående ferger
– Dette er foreløpig den første selvkjørende byfergen i verden, men dette kommer til å bli helt vanlig i byer ved vannet, sier Ole Andreas Alsos, førsteamanuensis og prodekan for innovasjon og formidling ved fakultet for arkitektur og design, NTNU.
Alsos nevner Kristiansund, Haugesund, Fredrikstad og Bergen som norske byer med planer om selvgående passasjerferger.
Men også utenfor Norge er det interesse for teknologien som er utviklet i Trondheim.
I Stockholm ønsker de å bruke teknologien fra NTNU til en selvgående ferge som skal gå i rute over et strekk på 800 meter i den svenske hovedstaden, mellom bydelene Södermalm og Kungsholmen.
Tidligere i år var en delegasjon fra Frankrike på besøk i Trondheim for å vurdere mulighetene for å skaffe seg denne typen ferge på Seinen til OL i 2024.
Miljøgevinst, distriktspolitikk og byutvikling
Det var i 2016 arbeidet startet med å utvikle en prototype på en førerløs ferge, som kunne være et alternativ til dyre og energikrevende bygging av broer og tunneler.
Den første modellen som ble bygget het «milliAmpere1». Den ble først og fremst brukt til å teste sensorteknologi og algoritmer for kollisjonsunngåelse.
I 2019 begynte arbeidet med å bygge «milliAmpere2» som var bedre tilpasset passasjertransport.
Det er spinoff-selskapet Zeabuz som kommersialiserer NTNU-teknologien.
I tillegg til å være et miljøvennlig og kostnadseffektivt alternativ, er dette også god distriktspolitikk, mener Alsos.
– Denne teknologien kan gjøre at folk på øyene kan bestille ubemannet ferge når som helst på døgnet. Det er derfor både distriktspolitikk og byutvikling
– Er vi klare for å stole på at en maskin skal frakte oss trygt fra kai til kai?
– Så langt har tilbakemeldingene fra passasjerer som har brukt fergen, vært veldig positive. Og i starten har vi altså en sikkerhetsvert om bord, som kan overta kontrollen av fergen dersom det skulle bli nødvendig.
– Vi har designet et kontrollrom der cirka fire personer på sikt kan passe på en hel flåte av ferger. Etter hvert kan de sitte hvor som helst i verden og styre ferger i flere byer, sier Alsos.
Under de tre første prøveukene er over, skal Alsos og kollegene ved NTNU kartlegge passasjerenes oppfatning av selvkjørende ferger.
– Vi kommer til å sitte på et unikt datasett som kan gi oss svar på hvordan vi skal utforme fremtidens selvkjørende ferger, avslutter han.
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
