De siste årene har det kommet en rekke såkalte livsløpsanalyser som sammenlikner utslippene fra elbiler med fossilbiler, der hele livsløpet blir lagt til grunn – fra produksjon via bruk helt til bilen blir skrotet.
Det danske Klimarådet er et uavhengig ekspertorgan satt til å gi råd om hvordan danskene best kan foreta omstillingen til fremtidens lavutslippssamfunn, og i forrige uke kunne Klimarådet slippe sin nye rapport.
Modne for utskiftning?
I rapporten Hvor klimavennlige er elbiler sammenlignet med benzin- og dieselbiler? har Klimarådet gjennomgått en rekke livsløpsanalyser (LCA) og basert på disse analysert CO2-effekten av å bytte ut fossile biler med elbiler i Danmark. Og nå viser det seg at det er nettopp dette danske myndigheter planlegger å gjennomføre det neste drøye tiåret.
I Norge vil elbilene komme enda bedre ut på grunn av høyere andel fornybar elektrisitet i strømnettet, men konklusjonene som trekkes er uansett hyggelig lesning for oss som heier på elbiler.
En elbil som kjører på dansk elmiks vil ha betydelig lavere CO2-utslipp gjennom bilens levetid. Batteriproduksjonen tilsvarer i denne beregningen omtrent det samme som bare utvinning, raffinering og transport av drivstoff utgjør for en gjennomsnittlig fossilbil.
Globale CO2-utslipp pr. km over bilens levetid. Kilde: Klimarådet
Klimarådet understreker at forutsetningene for livsløpsanalyser er avgjørende for resultatet. Av studiene Klimarådet har gjennomgått, er det også enkelte som viser større totale utslipp for elbil enn for bensin- og dieselbiler.
Noen av disse studiene omhandler elbiler med større batterier som kjører i land med høyere CO2-utslipp fra elproduksjonen enn i Danmark, og noen ganger sammenlignes disse store elbilene med en mindre gjennomsnittlig bensinbil. Det er derfor vesentlig å være oppmerksom på hvilke biltyper som sammenliknes og hvilke energikilder som antas å levere strøm til elbilene.
Forutsetningene Klimarådet har lagt til grunn for analysen:
Elbil med 40 kWh batteristørrelse
150 kg CO2 per kWh batterikapasitet i produksjon
200.000 km total kjørelengde før bilen skrotes
20 prosent større CO2-utslipp fra bensin- og dieselbiler i forhold til oppgitt utslipp fra den utdaterte NEDC-kjøresyklusen
22 prosent økt CO2-utslipp i forhold til NEDC fra utvinning, raffinering og frakt av drivstoff
Eksempel Nissan LEAF
For eksempel vil 40 kWh batteristørrelse tilsvare nye Nissan LEAF eller Renault ZOE. Da vil CO2-utslippene fra batteriproduksjonen være «nøytralisert» sammenlignet med en effektiv dieselbil etter rundt 50.000 kjørte kilometer.
Grafisk illustrasjon av samlet globale CO2-utslipp avhengig av kjørelengde over bilens levetid. Elbil med 40 kWh batteripakke. Kilde: Klimarådet
Eksempel Tesla Model S og X
Hva så med større elbiler som Tesla Model S og X med batteristørrelse opp til 100 kWh? De må naturligvis sammenliknes med en større bensin- eller dieselbil som slipper ut mer. Med rett sammenlikning vil også en større elbil med 100 kWh batteripakke være «nøytral» etter rundt 50.000 kjørte kilometer.
En Tesla kjørt som taxi vil for eksempel gå i pluss i klimaregnskapet allerede etter et år (i Danmark).Grafisk illustrasjon av samlet globale CO2-utslipp avhengig av kjørelengde over bilens levetid. Elbil med 100 kWh batteripakke. Kilde: Klimarådet
Bedre og bedre mil for mil
I motsetning til bensin- og dieselbiler har elbilen potensial til å bli stadig renere med mindre utslipp jo eldre den blir. En stadig større andel av strømproduksjonen er fornybar og batteriproduksjonen blir mer energieffektiv med masseproduksjon. For eksempel vil Teslas gigafabrikk for batteriproduksjon utelukkende basere seg på fornybar energi, og da kan produksjonsutslippene bli tilnærmet null.
Det er potensiale for å redusere CO2-utslippene relatert til produksjon og bruk av elbiler betydelig, så lenge både elsektoren, samt batteri- og bilproduksjonen omstilles fra fossil til fornybar energi.
I tillegg er det ikke tatt med potensiell gjenbruk av batterier til lagring av strøm fra for eksempel sol- og vindkraft.
Ladbare hybrider
For den observante leser viser figurene at ladbare hybrider ikke kommer særlig godt ut i Klimarådets beregninger. Her vil regnskapet avhenge av faktorer som kjøremønster, batteristørrelse og ikke minst ladepraksis. En ladbar hybrid kan komme godt ut hvis den lades ofte og kjører mer enn halvparten på strøm, som Klimarådet har lagt til grunn for sin analyse. Da er det kanskje like greit å gå for en ren elbil?
