– Kanskje jeg bør starte «Bestemødre for elbil»?

– Kanskje jeg bør starte «Bestemødre for elbil»?

Snart 75 år gamle Anne Brit Narum synes det er merkelig at hun ikke vet om jevnaldrende som kjører elektrisk.

Det er den dagen i året. Årets første snøfall prøver seg på Østlandet, og på radioen rapporterer NRK om folk som har ringt politiet og spurt pent om tillatelse til å kjøre på sommerhjul for å skifte dekk.

– Samme greiene hvert år, konstaterer Anne Brit Narum lakonisk mens hun med påfallende selvsikkerhet ratter rundt i Oslo sentrum på det hustrige høstføret i sin nokså nye Kia Soul.

Selv om snøen i løpet av morgentimene likevel også denne dagen har måttet gi tapt for et regn som pisker både forlengs, baklengs og sidelengs, har hun for lengst skiftet til vinterdekk.

– Det fikk jeg forresten gjort der, sier hun og peker på en bensinstasjon vi kjører forbi.

– Tenk at jeg for bare et par år siden var en av dem som sto der og fylte opp tanken. Det er det deilig å slippe.

– Ser hvor verden er på vei

Det var miljøhensyn som førte til at Anne Brit for halvannet år siden – i en alder av 73 – valgte å bytte sin gamle eksosbil med en elbil.

– Absolutt, jeg ser jo hvor verden er på vei. Det ville vært helt tullete å kjøpe fossilbil.

Anne Brit forteller at hun for det meste bruker bilen innen Oslo. Hun har tre barnebarn som hun ofte hjelper sønnen sin med, og jevnlig er det henting og bringing til skole og fritidsaktiviteter.

– Det er godt å ikke føle på dårlig samvittighet når jeg kjører i byen. Ofte har jeg også barnebarna i bilen, og da er det fint å signalisere at jeg er på lag med fremtiden deres, så å si. Det er jo særlig dem jeg tenker på rundt fremtidsbekymringer.

Selv gjør hun de små tingene hun kan i hverdagen. Noe som blant annet viser seg i praksis når hun brått stopper Kiaen ved en kildesorteringsstasjon i veikanten.

Hun spretter ut av bilen og åpner bakdøren. I baksetet viser det seg at hun har et bærenett fullt av glass og metall i påvente av en gjenvinningsstasjon.

– Det har jeg tatt med fra sønnen min. Jeg pleier å hjelpe ham med resirkuleringen, og driver opplæring i søppelsortering for både egne og andres unger, sier hun mens hun gjør sitt – eller var det sønnens – for å fylle opp containeren.

Les også: Enklere å finne elbil-kjøreskoler

Besteforeldrenes klimaaksjon

Anne Britt forteller at hun har vært medlem i BKA – Besteforeldrenes klimaaksjon – helt siden starten.

– Du husker kanskje bevegelsen «Bestemødre mot atomvåpen»? Hadde jeg hatt helse og overskudd til det, skulle jeg startet «Bestemødre for elbiler» nå, utbryter hun lattermildt.

– Dessuten hadde jeg trengt noen flere elektriske bestemødre. Jeg kjenner ingen bestemødre – eller bestefedre – som har elbil. Det er veldig merkelig. Nå er det sikkert mange besteforeldre som kjører elektrisk, altså. Men jeg vet ikke om noen …

Reaksjonene på elbilkjøpet fra hennes egen generasjon, har vært blandet.

– Når jeg har nevnt at jeg har elbil for venner på min egen alder, har jeg fått høre at «det må jo være et pes med den ladingen» …

Når hun hører slikt, blir den tidligere læreren og spesialpedagogen så oppgitt at hun vurderer å ta ut høreapparatet.

– For det første: Bryr du deg om miljøvern, da orker du å ha elbil, sier jeg da, påpeker hun.

– For det andre er det ikke noe pes i det hele tatt. Det går så greit!

Les også: Fra Hotel Cæsar til elektrisk fiskehandler

Hotline til Elbilforeningen

Og hvis det en sjelden gang ikke skulle gå så greit, er hjelpen sjelden langt unna, ifølge Anne Brit.

– Det er så hyggelig på disse ladestasjonene, folk er jo så hjelpsomme – og jeg er vel ikke den med mest teknisk innsikt …

Selv priser hun seg lykkelig for at hun har seks kommunale sakteladingsplasser like utenfor stuevinduet sitt hjemme på Bislett.

– Jeg er påpasselig med å flytte bilen når den er ferdigladet – selv om det skulle være grytidlig om morgenen. Såpass bør man gjøre når det er mangel på ladere. Jeg ser at mange står altfor lenge, da er det ikke rart at det stadig er fullt. Men dette blir nok bedre når vi snart må betale for strømmen.

Her om dagen prøvde Anne Brit seg på hurtiglading da hun var på tur til Ringerike.

– Og da var det en trivelig kar på pletten med én gang, han så nok at jeg var litt rådvill.

– Så du sosialiserer litt når du lader opp?

– Ja, elbilfolk er så hyggelige. Og så er det jo veldig god hjelp å få på Elbilforeningen, jeg ble medlem der før jeg kjøpte bilen.

– Du er stadig på tråden til Elbilforeningen?

– Jeg tror ikke jeg har ringt dere ned, men det hender jo at det er et eller annet jeg lurer på, og da er de på medlemsservice alltid like hyggelige og hjelpsomme. Men nå har jeg tatt saken i egne hender: Jeg har nemlig begynt å lese meg opp. I går leste jeg 60 sider i bilmanualen – nå som vinteren kommer igjen må jeg sette meg bedre inn i varmeapparat og slikt enn jeg gjorde i fjor.

Les også: Lekestue med Mr. LOL OIL

Regenererer og videre-genererer

For tiden morer Anne Brit seg med å finne ut hvordan hun kan få maksimalt ut av bilen sin.

– Jeg har veldig glede av å kjøre økonomisk. Når jeg ser på batteriindikatorenen – eller «gjettometeret» som jeg har begynt å kalle den – og kanskje ser at jeg ikke har så mye igjen, da lar jeg det gå litt sport i å kjøre sånn at jeg bruker så lite strøm som mulig.

Selvsagt uten at det går ut over trafikkflyten, understreker hun.

– Det er så gøy! Jeg kan for eksempel være på toppen av Sollihøgda, og når jeg har kommet til Sandvika, har jeg ikke brukt noe, jeg har bare regenerert strøm hele veien nedover.

På samme måte planlegger bestemoren nå å videre-generere elbilen sin via bildelingstjenesten Nabobil.

– Det virker som en veldig bra ordning med forsikringer og alt, det ser ikke noe farlig ut i det hele tatt. Så da kan jeg leie ut bilen til folk i nabolaget, den står uansett stort sett i ro i helgene. Det er i ukene jeg bruker den mest i forbindelse med barnebarna og handling.

Les også: Er du opplyst bak?

Nok et uvanlig trekk hos elbilbestemor Duck, der altså, siden all forskning tilsier at de eldre kvier seg for å ta del i den fortsatt relativt nye delingsøkonomien.

– Det er så smart! Og dobbelt miljøvennlig: Jeg kan leie ut min miljøvennlige bil til andre, som kanskje dermed slipper å kjøpe seg bil. Og samtidig kan jeg tjene litt penger, det er jo ikke så fett å være pensjonist.

Et amerikansk 50-tallskjøkken

Men hva sa barna hennes da hun kom hjem med elektrisk bil?

– De var positive begge to. Dette klarer mamma greit, tenkte de. Og så er den jo litt morsom å se på. En venninne av meg sa at hun synes den ser ut som et amerikansk kjøkken fra 50-tallet. Det har hun jommen rett i.

Men Narum har ikke fått bare positive reaksjoner.

– Av og til møter jeg folk som er veeeldig sinte på elbiler. Det er ikke til å tro. Hvorfor? Nå blir det jo etter hvert færre økonomiske elbilfordeler også, snart er det bare miljøfordelen igjen – og det er for så vidt helt greit for meg, sier hun.

Og legger alvorlig til:

– Altså, etter at den siste FN-rapporten kom nå for noen uker siden – nå må vel folk skjønne alvoret snart …

Selv opplever hun at hun gradvis overbeviser flere i sin omgangskrets om at elektrisk er tingen. Ikke bare på grunn av miljøaspektet, men også fordi den er lettkjørt og praktisk.

– Jeg var livredd først, for jeg ante ikke at det var så lett å kjøre elbil.

Hun grudde seg faktisk såpass da hun skulle hente bilen sin hos forhandleren, at hun valgte en forhandler på Fornebu istedenfor på Økern. Da følte hun seg tryggere på at hun ikke skulle rote det til på hjemturen.

– Men jeg fant jo straks ut at det er så lett å kjøre elbil at det er en fryd. Det eneste jeg må passe meg for, er gassen. Bilen bykser jo av gårde hvis jeg er litt hard på pedalen!

Så kommer bestemor Narum på én ting til hun må passe seg for: Ungdommer som går rundt i trafikken med hodetelefoner, helt i sin egen verden. Hun peker mot høreapparatet.

– Og så skal folk klage på at jeg hører dårlig?

Les også: Solcelleinteresse til himmels

Elbilforeningen: Stadig flere eldre

Av Elbilforeningens nærmere 70.000 medlemmer, er cirka 3.000 av dem over 70 år.

– Og over 6.000 hvis vi skrur alderen ned til 65. Det kan for så vidt være enda flere, for vi mangler fødselsdato på cirka 6.500 medlemmer, opplyser Line Kristine Bergsjøbrenden, leder for medlemsservice i Norsk elbilforening.

Bergsjøbrenden forteller at eldre stort sett ringer til Elbilforeningen for å få hjelp, mens yngre medlemmer heller tyr til e-post når de lurer på noe.

– Elbilforeningens medlemsservice tar imot rundt 900 telefonsamtaler i måneden. En stor andel av disse kommer fra de eldre medlemmene våre.

Bergsjøbrendens erfaring er at de eldre oftest sliter med teknologien rundt lading. Ofte er det utfordringer rundt bruk av data og smarttelefon knyttet til elbilbruken:

– Hvordan de skal få lastet ned ulike apper, slik at de kan styre forvarming av bil, ha oversikt over tilgjengelige ladestasjoner og slike ting.

Les også: En arktisk-elektrisk roadtrip

De som jobber med medlemskontakt i Elbilforeningen, er imponerte over eldre som våger å kaste seg på elbiltrenden, ifølge Bergsjøbrenden.

– Det står det respekt av! Og det er bare å ta kontakt, vi står klare til å hjelpe.