Test: Ford Mustang Mach-E Long Range RWD En skikkelig lang-traver!

Den har sine begrensninger, men den er best i klassen på én ting. Les vår test av bakhjulstrekkeren med den ekstra store batteripakka.

Ford Mustang har virkelig slått an i Norge. Da de endelig fikk biler til landet, har Ford solgt det de klarer å levere.

Salgstallene frem til inngangen av desember viser at Ford har solgt 5.860 eksemplarer.

Og det er først og fremst firehjulstrekkeren nordmenn vil ha: 4.214 av de solgte utgavene drar på alle fire.

Men skal vi tippe, så er det den nye GT-modellen som virkelig vil toppe salget heretter.

Den koster riktignok 90.000 kroner mer enn dagens storselger, men GT har fått endringene som gjør at mange vil synes den verdt pengene.

Les artikkelen om vår første prøvekjøring her.

CROSSOVER: Sjekk det sorte taket som «skjuler» den opprinnelige takhøyden og fremhever coupe-linjen.

I dag kan du velge mellom disse

  • Ford Mustang Mach-E Standard Range RWD
  • Ford Mustang Mach-E Long Range RWD
  • Ford Mustang Mach-E Long Range AWD
  • Ford Mustang Mach-E GT AWD
SPORTY: Brede hofter, Mustang-baklykter og sporty linjer hadde kanskje fortjent større felger.

Bakhjulstrekk

Vil du derimot komme langt – for under 500.000 kroner – er bilen vi har på test her et bra alternativ:

Nemlig tohjulstrekkeren med den største batteripakka.

Det er en solid pakke på hele 99 kWt brutto, 89 kWt netto. Det gir en oppgitt rekkevidde på hele 610 km. Ikke mange slår dette.  

De ekstreme guttene Henrik Borchgrevink og Knut Wilthil har faktisk kommet 807,2 kilometer med den også. Sjekk hvordan de fikk det til.

Batteripakka forsyner en motor på 216 kW / 294 Hk og 430 Nm i dreiemoment.

Denne kombinasjonen gjør den til en av de kvikkere i feltet for sin prisklasse og utkonkurrerer flere av firehjulstrekkerne med to motorer i samme klasse også.

MERKELIG: Ford har spart seg for dørhåndtak og bruker trykknapper i stedet. I siste liten fant de ut at de også ville ha en flik å ta tak i for å få opp dørene. Den satt sikkert langt inne for designeren.

Hvordan de nye SUV-ene fungerer på vinterføre har vi rett og slett ikke fått testet ennå, siden samtlige av dagens bestselgere først ble tilgjengelig etter at snøen forsvant. Det var tørt og fint da vi testet denne tidligere i høst også.

Men det er grunn til å tro at elbilene faktisk er bedre enn fossildrevne tohjulstrekkere på vinterføre, fordi den elektriske drivlinja har enda bedre forutsetninger for å jobbe optimalt med ESP-systemene.

Det er i hvert fall inntrykkene vi har fått etter flere år bak rattet i de fleste elbiler.

BARE PÅ TO: X-en i logoen viser at du har kjørt ekstra stort batteri, ikke at du har firehjulsdrift.

Mustangen er ikke noe unntak i så måte. Nesten 300 hk rett på bakhjulene skulle ha plenty med muligheter for å gjøre stort ugagn, men den er snill som et lam med alle systemer aktivert.

Har du lyst til å utforske Mustang-genene, har de åpnet stalldøra litt på gløtt for det også. Da velger du kjøreprogrammet «utemmet» og reduserer antispinn.

IØYNEFALLENDE: Mustang har en svær stående skjerm som er lett å betjene når du har kommet inn i systemet, og volum-kontrollen er velkommen. Men hva med å sprite opp designen?

Frie tøyler får du ikke, ESP er med og holder deg på veien, og selv om du får en slags digital V8-erstatning over høyttalerne, blir det selvfølgelig en blek kopi. Men det er neppe derfor man kjøper den heller.

Svær skjerm

Den nesten loddrette skjermen er svært iøynefallende. Designen er som hos øvrige Forder med skjerm. Alt på norsk, store symboler og enkel i bruk når man først forstår logikken.

Man blir stadig overrasket over at bilprodusentene ikke legger mer vekt på bra design, superlogikk og ypperste responstid på skjermene. Så også her.

SITTER GODT: Men man mangler egen tilt i forkant på setet.

De brukes tross alt i absolutt alle modeller, og er en av de viktigste opplevelsene i bilen, særlig for de skjermbaserte og kresne yngre kjøperne. De erstatter jo nesten samtlige funksjoner og må være noe av det billigste å få til under utviklingen av en bil.

I Mustang har man svært få muligheter til å endre design og funksjoner. Men jeg liker den store, fysiske volumknappen.

Tidligere har Ford imponert med stemmestyringen, som har vært på norsk i flere år allerede. Denne gangen ble vi imidlertid ikke enige om noe som helst, av ukjente grunner.

BRA NOK: Sjekk videoen i toppen for å se hvor god plass det er.

Bortsett fra litt for blank finish på skinn-setene (dette er fikset på de langt kulere stolene i GT-modellen), ser interiøret svært så lekkert ut og lydplanken fra Bang & Olufsen både ser og høres bra ut.

Man sitter godt i de 8-veis elektrisk justerbare stolene, men jeg sitter fortsatt litt høyt og savner tilt i forkant av seteputa. Rattet får jeg stilt ok til mitt behov.

MEDIUM: Mustangen er ikke veldig stor baki. 402 liter. Legg merke til den norsk-produserte skiluka som er et tilbud fordi man har glemt å gi mulighet til taklast.

Liten bak, stor foran

To voksne sitter faktisk veldig bra i baksetet. Det er rikelig plass til både hode og føtter, og knærne har knallgode forhold.

Baksetet er litt mer formsydd, men fortsatt egnet for tre. Gulvet er helt flatt og det er isofix-fester på to av bakseteplassene. Midtarmlenet med to koppholdere samt strømuttak og ventilasjonsdyser, ikke temperatur- og viftehastighet, er på plass.

Bagasjerommet er på 402 liter (1.431 med seteryggene nede). Men her har man også en lettlastet frunk på 100 liter, med dreneringshull. Gulvet kan legges i to høyder, men man får en glippe i framkant i øverste stilling.

Uansett får man ganske høy lasteterskel. Fire festekroker i bagasjerommet. Stusselig bagasjeromstildekker i nylonstrømpe på ståltrådramme som henger i bakluka. Norskprodusert enkel skiluke med lite hull og som gjør at skiene vil vippe i åpningen.

100 liter: Det er derimot overraskende god plass foran. Heldigvis har man fjernet oppdelingene man plutselig fant ut man måtte ha, fordi man trodde eierne plutselig ville putte barna oppi der. Allikevel har man egen knapp for å komme ut derfra (til venstre i bildet), etter et lovpåbud i USA.

Elektrisk bakluke med sparkefunksjon dersom du bestiller teknikkpakke. Ingen ekstra håndtak for nedfelling av seterygger i bagasjerommet.

Mustangen kan laste 440 kilo, kan trekke 750 kilo på kroken, men kan ikke ha noe på taket.

Skuffer

Fords paradegren de siste 30 årene har vært understellet. De har hatt en kombo av komfort og sportslighet de andre ikke har matchet, selv med et ganske enkelt understell.

Her skuffer Mustangen litt. Den er litt for stiv på fjæringene og det gjør at den blir litt masete. Selv på motorvei går den og småvibrerer og flyter ikke helt.

ARVEN: Ford Mustang har til alle tider hat tre stående baklamper i mer eller mindre vellykket utførelse. Dette er blant de mer heldige.

Og det resulterer ikke i spesielt gode kjøreegenskaper heller, for når svingene kommer, er den fortsatt ganske soft i oppsettet. Dessuten er motstanden i styreservoen unødvendig tungt satt opp. Ofte kan man bestemme det selv i en meny, men ikke i Mustang.

Det som irriterer mest, er at man ikke får slått helt av hjelpesystemene. Den vil alltid trekke litt i rattet og «lære» deg å kjøre bil. Det blir like irriterende som å ha en «verdensmester» som kommenterer i passasjersetet.

Er du på motorveien kan du velge autonom kjøring. Da holder den bilen ok mellom stripene, men systemet er langt unna de beste på markedet.

Vi tester strømforbruk og lynladefart på fem elbiler:

En tar pokalen på lynlading – en bruker minst strøm

Går langt, lader fort nok

Ford redder seg inn med svær batteripakke, for den er ikke blant de aller gjerrigste, selv om forbruket er helt innafor.

Måleren viser ikke komma på forbruk, så den viser 15 kWt per 100 km gjennom hele testløypa. Den ligger ett eller annet sted over dette. Alle Volkswagen-gruppens biler på MEB-plattformen klarer bedre enn dette.

Den er rask på hurtiglader – til et punkt. Den tar imot opp til 150 kW dersom forholdene ligger til rette for det. På vår ladeøkt fra 10 til 85 prosent toppet den på 126 kW.  

Det er ikke dårlig og den holdt det ganske lenge. Vi brukte 40 minutter fra 10-80 prosent, men da bør du absolutt koble fra Mustangen fra hurtigladeren, for da legger de ned hastigheten for å beskytte batteriet. Vi brukte nemlig hele 25 minutter fra 80-85 prosent. Det blir dyrt for deg og ekstremt irriterende for dem som eventuelt venter.

Fort over halvmillionen

Startprisen på bakhjulstrukket Mustang er 428.000 kroner. Med stort batteri starter den på 479.000 kroner dersom du velger «gratis» sortfarge.

Men Ford frister med en omfattende teknikkpakke til 40.000 som tilbyr alt du har lyst å ha:

Da får du B&O-lydsystemet, sparkebakluke, trafikkskiltgjenkjenning, parkeringsassistent med 360 graders kamera, elektrisk justering forseter inkludert korsryggstøtte og minne i førersete og sidespeil.

Alt dette vil man jo ha, og da bikker prisen dessverre en halv million.

TØFF UTEN GRILL: Det finnes ikke en Ford-logo utvendig.

Det lønner seg å være medlem!

Få startpakke med Elbilforeningens ladebrikke, eksklusive medlemsfordeler og markedets beste medlemstilbud på veihjelp. Gjør som over 100 000 andre elbilister!