Bli med Ladeklubben på elbilferie: «Og appen vår kan gjøre hva, sa du?»

UT PÅ TUR: Martin Thronsen (til venstre) og Lars Lund Godbolt klare for avreise fra København på dag to. Tyskland neste. Alle foto: Jamieson Pothecary

Elbilforeningens europaturné fortsetter i vind og plaskregn.

Søndag startet tre karer fra Elbilforeningen sin ferd sørover gjennom Europa. Målet er Milano i Italia og turen skal skje ved hjelp av vår nye blå ladebrikke. Og en viss app, skal det vise seg.

Under får du det andre reisebrevet fra våre menn. Det første kan du lese her.

Dag to: EV’s & Butt-Head på autobahn

Vi skal fortsatt til Milano, men vi våknet i København. Til striregn og sidelengs vind.

Det viste seg at gårsdagens minne om at vi parkerte Mustangen i danskenes hovedstad med 150 kilometer på strømtanken, ble med nettopp tanken. Ønsketanken.

Det viste seg at vi hadde greit under hundre igjen, og at vi dermed ikke kom så veldig langt sør for Køben før vi strengt tatt måtte stoppe, på nok en Ionity-lynladerstasjon.

«Starte lading fra appen?»

De traurige minnene fra Ionity-stasjonen i Helsingborg kvelden før, rant oss ekstra hardt i hu da vi heller ikke fikk kontakt med lynladeren denne gangen ved hjelp av ladebrikken.

Bli med Ladeklubben på elbilferie:

Her er de klare for tur-retur Milano i elbil

Riktignok hjalp det godt på humøret at noen dansker med en definitivt fullstendig fossil Audi sto og plundret med lynladeren foran dieseltankluka og klødde seg i hodet. 

Dansker, hvor i henger efter …

Selv flyttet vi oss til en annen av Ionity-laderne i håp om å få kontakt med brikken, og der var det plutselig full klaff ved første beep.

I tillegg fikk vi noen milde hint fra hovedkvarteret, det vil si Norsk elbilforenings medlemsservice, der de lurte på om vi hadde prøvd å starte ladingen rett fra Ladeklubben-appen siden vi ikke fikk kontakt via ladebrikken?

Starte ladingen rett fra Ladeklubben-appen? 

HÆ?

Det var det ingen som hadde nevnt for oss at var mulig da de sendte oss nedover i Europa med en lånt oransje Mustang.

Vel, da prøver vi det trikset neste gang vi skal lade. Eh …

Vi får ikke helt bestemt oss for om vi skal være sinte fordi vi ikke var blitt opplyst om dette, eller om vi skal føle oss som Beavies og Butt-head på tur.

Eller kanskje snarere: Som EV’s & Butt-head. 

Vi lever noenlunde greit med tvilen

Elbilforeningen med ny medlemsfordel:

Enklere lading på farten med Ladeklubben

På bøljan grå …

Med 80 prosent på batteriet og masse regn i håret hvorfor er det forresten nesten aldri tak på ladestasjonene setter vi kursen mot Rødby, der fergen over til Tyskland, nærmere bestemt Puttgarden, går.

Det regner dansk-svenske gårdshunder i alle retninger, vi ser knapt veien foran oss, og det er tre grader i luften.

Våren kommer tidligere jo lengre sør i Europa du er, sier’em. 

Saklig.

I tillegg har vi stiv kuling rett mot oss på motorveien. 

Forbruket på Mustangen er besynderlig høyt, nesten fire kilowattimer på mila, om vi skal nerde litt.

Vi skriver forbruks-bonanzaen på motstormskvota, den skrekkens lite vårlige temperaturen og en generell mangel på gjestfrihet her vi liksom skal teste elbil-«ferie» på kontinentet.

Vel om bord på fergen blir EV’s & Butt-head definitivt sjøsyke, og lengter tilbake til land, kranglete ladere og appfunksjoner vi ikke har skjønt all verden av.

Fotograf Jamieson, på sin side, står ute på dekk i striregnet og ber til sin skaper om at stormen skal løye. Tror vi to som sitter inne, grønne i trynet.

Det kan også tenkes at han prøver å snakke været til rette.

Tyskland, her kommer vi!

Porsche Taycan GTS Sport Turismo:

Verdens morsomste elbil akkurat nå

Der ingen skulle tru … at en lynlader kunne bu

All motvinden har igjen tappet oss ubegripelig raskt for rekkevidde der vi kjører inn i Tysklands land og rike. 

Vi trenger strøm, og det fort.

En kombinasjon av Google Maps og Ladeklubben-appen tok oss av motorveien og til noe vi aldri hadde hørt om:

Gros, Groz …  

Hvordan i heiteste får man den teite tyske bokstaven frem på tasturet.

Vi kaller for enkelhets skyld stedet for Grozenbrode.

Det er visst en tysk ferieplass med fine strender når det er sesong. Nå var det smertefullt, kaldt og vått, og knapt ett menneske å se.

Men det var en lynlader der, midt på den folketomme parkeringsplassen.

Og den kunne man faktisk starte ladingen på mens man satt tørr og fin inne i bilen fra en viss app.

Forutsatt at EV’s, eller var det Butt-Head, gikk ut i regnet og plugget i ladekabelen.

Det gjorde han.

Og den appen, den het visst Ladeklubben, og drives av noe som heter Norsk elbilforening.

Der jobber vi til vanlig, når vi ikke leker elbilferie på kontinentet.

Vi feiret med kylling fra kyllingmannen i kyllingbua. Han skrøt av han han hadde en Tesla i garasjen da han så vi ladet på stedets lokale lynlader. Og han sa at den av og til er i bruk om sommeren, når turistene er her.

Fri dressur på autobahn

Nok en gang ut på veien, og denne gangen mette i magen, med stø kurs for autobahn.

Her er det rare ting som skjer. Noen av dere har kanskje kjørt der før. 

Ikke vi.

Noen ganger er fartsgrensen 100. Andre ganger 80. Ofte 120 og 130.

Og noen ganger står det ingen ting på fartsgrenseviseren i displayet på bilen.

Det tok oss tre kvarter å forstå at det var dette vi hadde hørt om.

Fri fart.

Vi tok det pent og rolig lenge. Kjørte fartsgrensen og tenkte på forbruket.

Men så kom en annen Mustang susende forbi oss. Den var svart.

Vi ville ikke være dårligere.

Uten å røpe for mye kan vi avsløre at forbruket skjøt i været.

Og at den svarte Mustangen snart ble en liten flekk i bakspeilet.

Vi vant.

Ka da? Kassel.

Ok, vi skal ikke tvære dette ut lenger enn vi bør. Vi ladet et par ganger til.

Forbruket var høyt, batteriet tappes fort i hundre&kvakk.

Noen ganger fikk vi ladet med den blå ladebrikken. Noen ganger med den appen vi ikke helt husker navnet på.

Det gikk greit.

Nå er det kveld, det er mørkt, regnet siler fortsatt ned og vi befinner oss i en tysk by vi aldri har hørt om før.

Den heter Kassel. Har du hørt om den?

Her bor det 200.000 tyskere som åpenbart liker nøtter og elbiler, for i gatene sine har de elbilladere og alt sammen har gått oss hus forbi.

I hvert fall er det muligheter for å saktelade elbiler her og der, også i nærheten av hotellet vi søkte husly i like ved byens jernbanestasjon.

LADELYKKE: Lite slår destinasjonslading ved reisens slutt. Martin Thronsen (til venstre) og Lars Lund Godbolt smiler fornøyd etter å ha plugget den oransje Mustangen i en normallader like ved hotellet.

Her satte vi bilen til lading over natten på gaten akkurat som vi gjør hjemme i Oslo på en ladestolpe ved fortauet.

Den ladestolpen fungerte ved at vi «beepet» den blå ladebrikken. 

Noen ganger kan det nesten virke som om verden går fremover.

Bli medlem!

Få startpakke med Elbilforeningens ladebrikke, eksklusive medlemsfordeler og markedets beste medlemstilbud på veihjelp. Gjør som over 110 000 andre elbilister!