Prøvekjøring av Fiat Grande Panda:Tilbake til røttene, på godt og vondt
Retrobilen Panda er Fiats nye salgshåp. Den spiller hardt på hjertestrengene – men dessverre er det litt mer kokos enn bambus i den søte bamsen.
Lille Fiat har aldri vokst seg stor i Norge. Globalt er det derimot en helt annen historie: For Stellantis-konsernet – som også eier Peugeot, Citroën og Opel – er Fiat det største merket. Det skyldes i stor grad en modell vi knapt har sett her til lands: pickupen Fiat Strada.
Gjenopplivingen av ikonet Fiat 500 fra 1957 ga merket et solid løft i 2007. Den elektriske etterfølgeren, 500e, som kom i 2020, klarte derimot aldri å gjenta suksessen – i stor grad på grunn av en høy pris.
Nå følger Fiat retrotrenden nok en gang og vekker Panda til livs. Første generasjon ble lansert i 1980 og signert av den legendariske bildesigneren Giorgetto Giugiaro – mannen bak klassikere som Volkswagen Golf, Lancia Delta og DeLorean DMC-12.
Designet fulgte tidens idealer, med en enkel, kantete og funksjonell utforming som var like ærlig som den var effektiv.

I Sør-Europa ble Panda selve definisjonen på billig transportmiddel, og den dukker fortsatt opp bak nærmest hvert hushjørne – særlig i Italia.
Bilen vi tester i dag er fjerde generasjon, og det er ikke vanskelig å se hvor inspirasjonen er hentet fra.
Hva slags bil er dette?
Panda bygges på Stellantis’ minste plattform og deler den foreløpig med Citroën Ë-C3, Ë-C3 Aircross og tvillingen Opel Frontera. Regn med en drøss andre modeller også etter hvert.

Den fås også med bensinmotor og manuell girkasse og mildhybridversjon med dobbelclutch-girkasse i andre markeder. I Norge vil vi bare se den elektriske versjonen.
Fiat Panda – oppsummert:
Pluss
- Billig pris
- Retroinspirert design
- Mulighet for hengerfeste
Minus
- Føles billig
- Dårlig plassutnyttet
- Kort rekkevidde
Originalen var tredørs og drøyt 3,5 meter lang. Nykommeren har fem dører og blitt fire meter lang og heter dermed Grande Panda.
Den er et par millimeter kortere enn Citroën Ë-C3. Men sett ved siden av hverandre fremstår boksen fra Fiat større.
Retrobombe
Fiat flørter hemningsløst med sin over 100 år lange historie – merket ble grunnlagt i 1899 – og små nikk til fortiden er strødd rundt i hele designet.

Pikslene i frontlyktene skal føre tankene til 80-tallets spilldesign, mens feltene i grillen er inspirert av vinduene på Lingotto-fabrikken – en gang verdens største bilfabrikk, komplett med testbane på taket.
Også den nedre grillen og de stående LED-baklyktene henter formen fra de samme vinduene.

Den første Pandaen hadde en åpning for kjøling på venstre side i fronten. Der har Fiat nå plassert ladeluken – med logoen i front. Bak skjuler det seg en uttrekkbar ladekabel.
Den gamle Fiat-logoen, bestående av fire skrå streker, dukker også opp nærmest overalt: på skjermbreddere, bakfanger, ratt og C-stolpe, for å nevne noe.

Interiør – bambus og ovaler
Historiske hint finnes også overalt i interiøret. Ovalbanen på fabrikktaket går igjen som innramming rundt skjermene, dashbordet, midtkonsollen og dørhåndtakene.
Originalen var svært spartansk – baksetene var i praksis en hengekøye. Etter dagens målestokk er nykommeren fortsatt enkel.
Du bruker vanlig nøkkel som må vris i rattstammen, og du må helt opp på høyeste utstyrsnivå for å få myke overflater på dørarmlenet og rattet. Først da får du også midtkonsoll.

Foran deg har du en 10-tommers instrumentskjerm og en 10,25-tommers multimediaskjerm. Alle bilinnstillinger gjøres via menyene i instrumentskjermen, og valgmulighetene er svært begrensede. Multimediaskjermen er delt inn i fem hovedkategorier, der Apple CarPlay og Android Auto er to av dem.

Ryggekamera og sensorer foran er forbeholdt den dyreste utgaven, og vil du ha kart i bilen må du betale abonnement.
Seks høyttalere leverer et middels greit lydbilde. Toppmodellen vi kjører har i tillegg fått et rør i resirkulert bambus som ekstra hanskerom – ellers er det bare en åpen hylle der.

Pluss for manuell betjening av klima og egne knapper for å deaktivere varsler for hastighet og filassistanse.
Noen knapp for å slå av varsel for trøtthet eller uoppmerksomhet finnes derimot ikke. Det er likevel lite å fikle med på skjermen, og på min timelange kjøretur i småbilen ble jeg faktisk aldri varslet for uoppmerksomhet.
Forsetene justeres manuelt, med jekk for høyde. Rattet er fireveis justerbart, men teleskopjusteringen er så begrenset at du i praksis må velge mellom lårstøtte eller strake armer – akkurat som i italienske biler før i tiden.

Bakseteplass – begrenset
Vi har kjørt firemetersbiler med god plass både i baksetet og bagasjerommet, så forventningene var høyere. Selv med kompromiss i forsetet er kneplassen fortsatt knapp når føreren er 1,89 meter.
Føttene får så vidt plass under setet, ellers er romfølelsen grei. Isofix-fester er kun standard på den dyreste utgaven, og selv der mangler det fester i forsetet.

Bagasjerom – dypt
Bagasjerommet rommer 361 liter og har en skikkelig høy lasteterskel. Baksetene kan legges ned 40/60, og da får du 1.315 liter helt opp til taket.
For drøyt 10.000 kroner kan du få hengerfeste med tillatt tilhengervekt på 550 kilo. Taklasten er oppgitt til 70 kilo.

Bak rattet – som forventet
En av fordelene med å samle mange merker under samme paraply er muligheten til å dele utviklingskostnader på én grei plattform. Ulempen er at kjøreopplevelsen ofte blir ganske lik, uansett logo på panseret.
Den forhjulsdrevne Pandaen med snille 113 hester og 122 Nm er akkurat så dau, forutsigbar og komfortabel som forventet.
Den kan oppleves litt stumpete i lav fart i byen, og det er noe krenging når tempoet øker i svingene. Likevel er helheten helt grei: et passe oppsett, passe støynivå og grei komfort.

0–100 kan gjøres på bedagelige 11 sekunder. Toppfarten er «begrenset» til 132 km/t. Det føles litt retro det også.
Alle nødvendige sikkerhetssystemer er på plass, men du kan glemme adaptiv fartsholder.
Rekkevidde og lading
Batteriet er på 44 kWt brutto med verdens minste buffer, for netto batterikapasitet er 43,8. Oppgitt forbruk er høye 1,68 kWt på mila. Oppgitt rekkevidde er 322 kilometer.
Fiat betegner dette som en bybil, og i bytrafikken får du godt over 400 km rekkevidde.

Det er derfor maks regenerering er standard oppsett også. Ønsker du mindre motorbrems, må du aktivt gjøre det selv med knappen bak girvelgeren.
Maks ladehastighet er 100 kW, men man bruker allikevel lang tid på å lade det lille batteriet.
For å pynte litt på tallene, velger Fiat å gi oss tiden fra 20–80 prosent i stedet for 10–80 som de fleste gjør. Det skal ta 27 minutter.

Heldigvis har den et LFP-batteri, som trygt kan lades til 100 prosent uten ekstra slitasje. Det betyr at du faktisk kan bruke hele rekkevidden i hverdagen. LFP er en batteritype uten kobolt og nikkel, kjent for å være robust, rimelig og godt egnet for hyppig fullading.

Pris – mange konkurrenter
Fiat Grande Panda er som sagt en velkjent og populær bil i sydligere strøk, så der vil den sikkert slå an. I Norge er ikke markedet stort for slike biler.
Grande Panda Icon starter på 249.900 kroner, men mangler vesentlig utstyr som varme i seter, ratt og frontrute. Du får heller ikke ryggekamera, regnsensor, automatisk aircondition eller elektriske innfellbare speil, for å nevne noe.
Men du betaler bare 25.000 kroner mer for å få La Prima utgaven. Da får du 17-toms aluminiumsfelger med på kjøpet.

Men utvalget av elbiler under 300.000 kroner begynner å bli stort. Vi tester fem av dem i småbiltesten i lenken under.
Fiat ser for seg Hyundai Inster og Renault 5 som hovedkonkurrenter, men både BYD, Citroën, Dongfeng, Honda, JAC, Mazda, MG, Nio, Nissan, Opel, Renault, Skoda og Toyota tilbyr biler under 300.000.
Og snart kommer både Cupra, Volkswagen og Skoda med småbiler som garantert vil gi hard konkurranse.
Flere av de nevnte har også mer utstyr, finere materialer, bedre plass, kraftigere motorer og i enkelte tilfeller lengre rekkevidde.

Honda e:Ny1, Citroën Ë-C4, Ë-C3 Aircross/Opel Frontera og Renault 4 starter godt under 300.000 kroner og er langt større.
Priser for hengerfeste og vinterhjul er ikke fastsatt ennå, men regn med 15.000 for 16-tommers vinterhjul i stål og 10.000 for hengerfeste. Da har du bil ut av butikken for 300.000.
Konklusjon
Panda er en søt liten sjarmklump som sikkert vil passe mange, så lenge de ikke er like lange som meg (188 cm).
Har du varme minner om den gamle Pandaen, er det lett å bli fristet. Har du det ikke, er jeg redd den kan oppleves litt for enkel og billig sammenlignet med flere av konkurrentene.
Hipp hurra for Bamsefar som er så søt og rar – helt til du ser at prisen starter på 250.000 kroner.




