Test av Volvo EX30 Cross Country Twin Performance:Det koster å være car
Volvo har gitt EX30 den velkjente «Cross Country»-makeoveren. Dessverre tydeliggjør forbedringene også bilens svakheter …
EX30 er Volvos minste elbil, og den har gjort det rimelig bra siden lanseringen i fjor.
Over 9000 eksemplarer ruller allerede på norske veier. Inntrykket fra vårt første møte med EX30 i tohjulsdrift kan du lese om her:
Nå drar Volvo fram den velkjente «Cross Country»-utgaven – en variant som tradisjonelt gir bilen et røffere utseende, litt høyere bakkeklaring og plastbeskyttelse rundt karosseriet.
Alt for å gi bilen et barskere uttrykk – og naboene inntrykk av at du er en eventyrlysten type.
Men denne gangen er det mer enn plastpynt som bærer Cross Country-navnet. Under skallet ligger det også reelle forbedringer.
Bagasje og plass: begrenset
EX30 Cross Country er ingen plassmester. Bagasjerommet rommer 318 liter, og kan utvides til rundt 400 liter hvis du dropper det doble gulvet.
I tillegg får du en liten frunk på 7 liter – akkurat nok til ladekabler. Tilhengerfeste er tilgjengelig, og bilen trekker inntil 1600 kilo. Taklasten er oppgitt til 75 kilo.
Baksetene er trange, og voksne vil raskt merke at plassen er begrenset for knærne – og at det knapt er plass til føttene under forsetet.
Foran er det bedre, men også her har Volvo en liten glipp: Kanten på dashbordet der hanskerommet ellers ville vært, kommer i veien for kneet til langbeinte passasjerer.
Men det er kanskje like greit at de største ikke får særlig plass baki. Nyttelasten er på 370 kilo, som er 30 mer enn standard EX30 Twin Motor, men fortsatt i det minste laget.
Volvo EX30 Cross Country – oppsummert
Pluss
- Sprek
- Tøff design
- Bra infotainment
Minus
- Trang plass
- Høy pris
- For mykt understell
Interiør og føremiljø: trenger forbedring
Innvendig har EX30 Cross Country et klassisk skandinavisk minimalistisk design, men ikke alt oppleves like eksklusivt.
Materialvalget viser Volvos fokus på bærekraft, med resirkulerte paneler på dashbord og dører. Det ser riktig ut på papiret, men kan gi et litt simpelt plastpreg.
I testbilen var dashbordet kledd i blå vinyl som minnet mer om linoleum på et vandrerhjemsbad enn om premium interiør. Sammen med mye hardplast trekker det helhetsinntrykket ned.
Trykk på pilen for å bla i bildekarusellen under:
Stemningsbelysningen kan justeres, men gir mer subtil pynt enn reell stemningsendring.
Setene er derimot i kjent Volvo-stil svært komfortable. En smart justeringsknott gjør det enkelt å bytte mellom rygg, korsrygg og sitteflate – en løsning som bekrefter Volvos rykte for gode langtursseter.
Førermiljøet er ryddig og funksjonelt. Midtkonsollen byr på praktiske løsninger, med todelt oppbevaring under et falskt gulv, to trådløse ladeplater og en uttrekkbar koppholder som kan justeres for én eller to kopper.
Under armlenet er det ekstra lagringsplass. Vindusbryterne er redusert til to knapper i midtkonsollen, som via en bryter styrer både foran og bak – en litt knotete løsning i praksis.
Hanskerommet er også flyttet. Det sitter midt i dashbordet og åpnes elektronisk via infotainmentskjermen – i praksis mest unødvendig jåleri.
Heldigvis har Volvo styrt unna haptiske berøringsfelt på rattet. I stedet får du flate, fysiske knapper som er langt enklere i bruk. Bonusen er en egen knapp du kan programmere selv – for eksempel til å skru av de masete hastighetsvarslene.
Volvo har tatt en «Tesla» med et midtstilt infotainmentsystem som også fungerer som instrumentdisplay for føreren. Men her bommer de litt: Skjermen på 12.3 tommer er stående og ikke stor nok.
Mange av menyene har liten skrift, hastighetsvisningen sitter langt unna, og man merker at blikket trekkes for mye bort fra veien.
Kombinert med en overivrig oppmerksomhetsvarsler er dette et område som trenger forbedring.
Kjøreegenskaper: litt mye effekt
Volvo EX30 Cross Country Twin Performance er en ordentlig sprek liten tass. 0–100 km/t på 3,7 sekunder er faktisk raskere enn en Porsche 911 Turbo fra midten av 2000-tallet. Galskap.
Den korte akselavstanden (2 650 mm) gjør bilen kvikk å kaste rundt, og man kan fort bli litt småfrekk i trafikken.
Men med 63 prosent av kreftene sendt til bakhjulene blir bakenden ivrig – særlig på vått føre.
Man trenger verken sportmodus eller tung høyrefot før den slipper litt løs. Gøyal for noen, unødvendig nervøs for andre.
Understellet er stramt, men ikke stramt nok til å matche kreftene. Cross Country-utgaven er hevet 19 mm (sju av dem fra større dekk), og fjærene er myket opp åtte prosent foran og tolv bak.
Det gir mer komfort på ujevnt underlag, men mindre presisjon i svingene.
Styringen er direkte, men heller ikke kvass nok til å kompensere for det mykere understellet. Rattmotstanden kan justeres, men responsen endrer seg ikke nevneverdig.
Med 1887 kilo på vekta er EX30 CC lett til elbil å være, og den føles leken på veien. Likevel sitter man igjen med inntrykket av en bil med identitetskrise: sportsbil eller komfortmester?
Sjekk alle de kule Cross Country-designelementene i bildekarusellen under:
Rekkevidde og lading: treig start
Volvo EX30 Twin Motor leverer litt mer enn den oppgitte makseffekten på 153 kW, og vi målte topp på 157 kW allerede ved 20 prosent. Likevel tok det uvanlig lang tid å komme dit.
Årsaken kan være at batteriforvarming via navigasjonen bare aktiveres når batteriprosenten er over 20.
Vi startet med under 20 prosent og kjørte en 40 minutters motorveietappe før lading, men batteriet rakk aldri å bli optimalt forvarmet.
Dermed ble effekten liggende lenge på 10–15 kW, før den først spratt opp til 90 kW ved 10 prosent.
Til tross for den trege starten brukte EX30 akkurat 26 minutter fra 10 til 80 prosent – helt i tråd med fabrikktallene.
Deretter faller kurven betydelig, noe som betyr at det på langtur lønner seg å koble fra og kjøre videre, i stedet for å vente på de siste 20 prosentene.
På forbruksrunden leverte EX30 også som lovet. Vi målte et snitt på 14,2 kWt/100 km, godt under det oppgitte WLTP-tallet på 17 kWt.
På motorvei landet snittet på pene 17,8 kWt/100 km ved en gjennomsnittshastighet på 100 km/t.
Koffert- og barnesetetest: sild i tønne
Ikke helt overraskende er det trangt for barneseter bak. Pussig nok finnes det heller ikke Isofix foran.
Har du to barn, kan du glemme å klemme inn en passasjer i midten – vi målte godt under 30 centimeter mellom barnesetene.
Et bakovervendt sete bak sjåføren kan du egentlig glemme med mindre du er under 150 cm høy. Undertegnede på 188 cm hadde ikke sjans.
Kofferttesten bød derimot på en hyggelig overraskelse. Med gulvlokket fjernet og oppgitt kapasitet på 400 liter klarte vi å klemme inn én koffert på 130 liter, én på 85 liter og én på 35 liter. Det var mer enn vi hadde trodd på forhånd.
Pris: Får deng av konkurrentene
Volvo selger Cross Country-staffasjen til en høy pris, og enkelte konkurrenter leverer mye mer bil for pengene.
EX30 Cross Country tilbys kun i topputgaven «Ultra», med startpris på 474 400 kroner.
Testbilen vi kjørte hadde i tillegg tonede ruter bak (3 750 kr) og vinterhjul på 19″ Cross Country-felger (28 000 kr), noe som løftet totalsummen til 506 150 kroner.
Det er ganske stivt for en bil som i bunn og grunn er en ganske liten kompakt-SUV.
Sammenlignet med Skoda Elroq RS til 479 900 kroner, fremstår Volvoen likevel ikke helt ufornuftig. Elroq er riktignok mer praktisk, men langt fra like sprek.
Setter du derimot Volvoen opp mot Smart #5, blir det vanskeligere å forsvare prisen.
Smart-en er større, har 630 liter bagasjerom, langt bedre bakseteplass, raskere lading, lengre rekkevidde – og koster faktisk mindre, selv om man velger toppmodellen Brabus.
Og ironisk nok er Smart 50 prosent eid av de samme som eier Volvo – kinesiske Geely Holding Group. Litt kannibalisering på gang, med andre ord …
Konklusjon: Morsom, men trenger forbedringer
EX30 i Cross Country-drakt ser tøffere ut, kjører mer komfortabelt og har den lille ekstra bakkeklaringen som gir trygghet for dem som skal opp de siste meterne til hytta. Men noen terrengbil er den ikke.
At Volvo bare har gitt bilen kun to kjøremoduser – Normal og Dynamic – er også pussig. Et dedikert terrengprogram ville kledd navnet bedre.
Samtidig gjør endringene at svakhetene blir tydeligere – balansen mellom krefter og komfort trenger en bedre kalibrering fra Volvo.
Interiøret preges av materialvalg som tidvis føles billige, og infotainmentskjermen er rett og slett underdimensjonert når den også skal fungere som førerdisplay.
Legg til små bakseter, lite bagasjeplass og en høy pris – og konkurrentene fremstår som mer fristende, særlig Smart #5 som gir mer plass, mer rekkevidde og lavere pris.
Men full slakt? Overhodet ikke. EX30 Cross Country er en morsom og stilig liten SUV, men den byr mer på image enn konkret innhold.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
