Nå tar flere unge førerkort igjen: – Det er veldig befriende å ha lappen
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
FERSKINGER MED FØRERKORT: Esther Huse (19) og venninnen Tyra Øya Smevold (18) har begge nylig bestått førerprøven. Alle foto: Jamieson Pothecary/elbil.no
Vi satte oss ned med to ferske bilister for å snakke om alt fra drømmebilen til TikTok og forskjellen på jenter og gutter i trafikken. Og selvfølgelig litt om elbil.
| Oppdatert
I gamle dager, som for eksempel da denne skribenten tok førerkort i 1988, var det nærmest obligatorisk å kjøre opp det året man fylte 18. Helst på selve bursdagen, hvis det lot seg gjøre.
Toppen ble nådd i 1994, da 59 prosent av alle 18-åringer hadde førerkort.
Deretter falt dette tallet sakte men sikkert, før det bunnet ut i 2007. Da var andelen nede på 37 prosent, viser statistikk fra Statens Vegvesen.
Siden har det snudd igjen og i fjor tok over 40.000 18-åringer lappen i Norge, en økning på ti prosent fra året før.
Vi tok en prat med to ferske sjåfører, kusinene Tyra Øye Smevold og Esther F.P Huse, for å høre litt om deres erfaringer og forhåpninger til livet med bil.
Tyra hadde hatt lappen cirka et halvt år da vi snakket sammen, mens Esther bare hadde vært ute i trafikken noen uker.
– Først av alt, hvorfor tok dere førerkort?
KAN KUN KJØRE AUTOMAT: – Vi kommer kun til å eie elektriske biler framover i familien, og elbiler er kun tilgjengelig med automat. I tillegg gjorde automatgirkassen kjøreopplæring enklere, sier Esther Huse.
Tyra: – Mamma og pappa har alltid vært veldig glade i å kjøre bil, så interessen min er bare blitt større og større over tid. Dessuten har flere venner begynt å få lappen, og så er det selvfølgelig det at det er mye enklere å komme seg rundt. Reisegleden har ligget i bunn.
Esther: – Jeg synes det er veldig befriende å ha lappen. Å kunne dra hvor jeg vil når jeg vil. Også er det jo det med ikke å være avhengig av at foresatte kjører deg overalt. Det er ikke alle steder man kommer til lett med kollektivtransport.
– Du har planlagt noen langturer også?
– Det blir nok en handletur over Svenskegrensen for å kjøpe litt brus og godteri, flirer Esther.
I likhet med over halvparten av alle som kjører opp, valgte Esther å ta førerkort som utelukkende gjelder for biler med automatgir, mens Tyra har lov til til å kjøre biler med manuelt gir også.
KAN KJØRE MANUELT: – Pappa er bilentusiast og bytter bil ofte. Akkurat denne, Toyota FJ, har automat, men den forrige bilen var en Jeep Wrangler med manuelt gir. Den var kjempekul. Jeg kunne ikke gå glipp av å kjøre den, forteller Tyra.
Tyra: – Hovedgrunnen er vel at da har jeg mulighet til å kjøre begge deler. Men også hvis du er ute og reiser for eksempel, er leiebil med manuelt gir mye billigere og mer tilgjengelig.
– Er ikke det mye vanskeligere å lære å kjøre bil med manuelt gir ?
– Det var veldig vanskelig i starten, spesielt det med bakkestart. Det var først for litt over et halvt år siden at jeg knakk koden ordentlig. At jeg kom over kneika og skjønte hvordan bilen fungerer.
– Hvorfor droppet du manuelt gir, Esther?
– Vi har kun har biler med automatgir hjemme. Eneste fordel jeg så med manuelt gir, var at det er billigere å leie slike biler i utlandet. Jeg synes ikke det var nok, så da valgte jeg automat. Det gjør at jeg kan heller fokusere på veien enn å finne riktig gir, påpeker Esther.
FRIHET MED LAPPEN: Jentene er enige. Å ha førerkort gir enorm frihet, men også mye ansvar. Begge følger trafikkreglene nøye og passer godt på å holde fartsgrensen.
Frihet med bil
– Hvordan var følelsen første gang dere la i vei alene i bil?
Tyra: – Helt ærlig: Første gang jeg kjørte alene var samme dag jeg kjørte opp, og da dro jeg opp til mormor. Jeg synes egentlig ikke det var så veldig rart. Det var ganske stille da jeg kjørte, for radioen virker ikke helt. Det var først da jeg lånte bilen til mamma, der stereoanlegget funker, at jeg virkelig ble oppmerksom på at «oi, jeg kjører faktisk alene og kan gjøre hva jeg vil».
– Hvordan var det, da?
– Det var veldig befriende, veldig deilig.
Esther: – Jeg husker jeg sa høyt: «Åååå, nå kjører jeg helt alene». Jeg repeterte det mange ganger for meg selv. Også prøvde jeg å få bluetooth-en i bilen til å funke, men den ville ikke, så da ble det å synge høyt for seg selv med litt musikk fra telefonen i bakgrunnen.
– Hva vet dere egentlig om elbiler?
Esther: – De er bra for miljøet. I hvert fall etter en lengre periode.
Tyra: – Det er mange år siden jeg hørte noen rykter om at det koster en del å lage dem, men i det lange løp er det veldig mye bedre for miljøet fordi de går på strøm.
Esther: – Også er det mindre å betale i bompenger, og man kan som oftest kjøre i bussfeltet, i hvert fall med to i bilen. Det er noen goder med å ha elbil.
– Jeg liker elbil best. Det er deilig at den bremser litt når jeg slipper gassen og jeg ikke trenger å flytte foten så mye. Det er jo gøy med bil som lager lyd, men det er også deilig å ha det litt stille noen ganger.
Tyra: – Jeg har ikke kjørt elbil. Men jeg har sittet på, og det er veldig behagelig. Som Esther sier, er det veldig stille, det går veldig smooth fremover.
– Planen nå er å selge den manuelle bilen vi har og kjøpe elbil. Litt på grunn av økonomi, men også fordi den er enklere å kjøre.
– Bare sammen med pappa. Jeg har heldigvis ikke trengt det ennå. Jeg har ikke vært ute på så lange turer. Men jeg har faktisk nesten gått tom for strøm en gang, hvor jeg var litt usikker på om jeg kom meg hjem
– Så du har kjent litt på rekkeviddeangst allerede?
– Jeg har kjent litt på den, ja, men jeg tror det er mest fordi bilen jeg kjører har ganske dårlig rekkevidde. Jeg tror ikke man kjenner like mye på den i biler med større batteri.
– Hvordan var den følelsen?
– Stressende. Jeg satt med en venninne i bilen, og vi prøvde å trille så mye som mulig. Men jeg kom meg fint hjem. Det er som regel litt å gå på selv om det står at det er tomt.
– Kvier du deg for å teste ut hurtiglading første gang alene?
– Ja, egentlig. Fordi jeg ikke har gjort det før. Jeg føler at jeg hadde forstått det, men så er det det med å finne en hurtiglader. Jeg vet ikke om det finnes en app eller noe sånt, hvor du kan se hvor de er. Jeg vet bare at det er veldig mange for Tesla, men det har jo ikke jeg. Ellers finnes det vel noen på enkelte bensinstasjoner.
Tyra: – Mulig jeg har hørt om det, men det er i så fall bare navnet jeg vet om.
– Vet dere hva vi gjør?
Tyra: – Nei
Esther: – Dere jobber vel med elbil, da…
Etter en liten orientering om foreningens virksomhet og hvilke fordeler som følger medlemskapet, lyser begge jentenes ansikter opp.
Esther: – Det er jo løsningen på alle mine problemer, i hvert fall.
– Ungdomsmedlemskap, høres det ut som en god idé?
Esther: – Absolutt, jeg hadde meldt meg inn!
– Siden dere knapt har hørt om oss, hvor henter dere informasjon?
Esther: – Mye på Tik Tok
Tyra: – Mye fra mamma og pappa. Ellers er det jo en del fra sosiale medier.
– Så Elbilforeningen må på TikTok hvis vi skal nå ungdommen?
Esther: – Jeg synes det hadde vært veldig gøy hvis dere hadde laget noen småsnutter der. Jeg vet om flere kjøreskoler som gjør det, og sørget for at jeg oppdaget dem der. De legger ut tips til oppkjøring og sånne ting. Dere kan jo gjøre det samme, bare om elbil. Litt sånn tips og triks, medlemsfordeler og annet.
– Instagram er også veldig bra. Jeg har sett dere der og tror faktisk jeg følger dere!
– Hva med Facebook?
– Ikke like mye. Er der inne litt i blant, men Instagram og Tik Tok er bedre for å nå unge. Men det er jo mange eldre på Facebook.
– Blant 18-åringene var det ti prosent flere som tok lappen i fjor sammenlignet med året før. Hva tror dere det kommer av at stadig flere unge tar lappen?
Esther: – Jeg blir i hvert fall veldig påvirket av vennene mine. Det var veldig mange som begynte med kjøretimer og anbefalte den trafikkskolen jeg brukte selv. Også var det jo veldig gøy å sitte på når de første fikk lappen. Det var litt sånn… « å herregud, nå kan vi kjøre selv». Man blir jo litt presset, på en god måte, til å sette i gang selv.
Tyra: –Jeg er litt usikker. Det går litt i bølger hva som er trendy. Jeg tror det er flere som slenger seg på etter hvert som flere tar lappen.
Esther: – Kanskje har det litt med korona å gjøre også. At man satt inne og kjedet seg og tenkte «hvor ikke starte med lappen»?
– Det koster litt, da …
Esther: – Ja, det var dyrt.
– Hvordan finansierte dere førerkortet?
Esther: – Jeg brukte alle pengene fra konfirmasjonen. Det holdt ikke helt inn, men heldigvis har jeg foresatte og besteforeldre som hjalp til. De synes det er et gode for dem også at jeg har lappen og kan hjelpe til med kjøring.
Tyra: – Jeg var enda mer heldig. Mamma og pappa sponset alt sammen. Jeg er veldig takknemlig for det.
Tyra: – Jeg er veldig glad i MacLaren. Og en stor Cadillac som vi var så heldig å ha som lånebil i USA.
Esther til Tyra: – Litt mer realistisk, da? Hvis du skulle fått en bil nå?
Tyra: – Usikker. Jeg er mest opptatt av at bilen går fremover og funker som den skal.
Esther: – Hvis jeg skal tenke helt realistisk, akkurat nå, har jeg veldig lyst på en BMW i3. Jeg har prøvd den, og med unntak av litt knot med dørene, likte jeg den veldig godt. God plass innvendig, samtidig som den ikke tar så mye plass på veien. Dessuten synes jeg den kler meg!
Tyra: – Jeg er glad i elbil og gira på at pappa kjøper en.
– Har du sagt det til ham?
– Ja, og han er enig. Vi har ladeboks hjemme, fordi vi har hatt elbil før. En Tesla.
– Og hva syntes du om den?
– Jeg likte bilen, men den var inn og ut av verksted hele tiden.
– Så hva blir det nå, da?
– Nissan Leaf eller en Kia. Jeg tror det blir Leaf.
– Er det noen forskjell på gutter og jenter i trafikken?
Tyra: – Jeg vil si at jeg er mer forsiktig enn dem. Men så er jeg også generelt en forsiktig person, som liker å ta det litt rolig og passe på reglene. Jeg skal ikke lyve å si at jeg aldri har kjørt litt over farstgrensa, men da er det ikke så mye at det er til fare for andre. Det er hvis veien er tom og kanskje fem kilometer i timen over, selv om jeg har lært at det også kan ha mye å si for bremselengden.
– Mange av guttene kjører Tesla, og da kan man se i Tesla-appen hvor fort man har kjørt. Flere gutter er blitt ringt av foreldrene sine og fått beskjed om å ta det roligere, for da har de ligget godt over farstgrensa sent på kvelden. Det kunne ikke jeg ha gjort.
– Hvorfor ikke?
– Fordi det ikke er lov og dessuten til fare for andre og ikke bare en selv. Man må tenke på andre også. Hvis man vil kjøre fort, får man heller leie seg inn på en bane.
– Er det noe dere kunne tenkt dere, banekjøring altså? Liker dere fart?
Tyra: – Absolutt! Jeg liker fart, men synes også det er litt skummelt.
Esther: – Jeg er veldig glad i fart. Ikke nødvendigvis i å kjøre fortest mulig, men jeg liker å trykke pedalen i bunn for å komme raskt opp i fart.
– Har dere vært utsatt for uhell i trafikken?
Tyra: – Ikke noe alvorlig, men jeg stanget så vidt borti en mur oppe hos bestefar en gang det var litt glatt.
Esther: – Jeg holdt på å rygge inn i en stolpe i et trangt parkeringshus for litt siden, men jeg hadde med en venninne som var ryggehjelp, så det gikk heldigvis bra.
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
