Registreringstall for første kvartal: Elbilsalget i Europa opp over 60 prosent
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bensin- og diselbilene fortsetter å tape terreng også utenfor Norges grenser.
Selv om Norge ligger et hav foran med en elbilandel av nybilsalget på rekordhøye 82,9 prosent i første kvartal, kommer resten av Europa sakte, men sikkert etter.
Hvert kvartal publiserer den europeiske bilprodusentorganisasjonen ACEA tall for elbilsalget i alle land i Europa (EU, Efta og Storbritannia). Nå er tallene for første kvartal 2022 klare.
De viser at det ble solgt 325.285 helelektriske biler i Europa i første kvartal. Det er en økning på småpene 60,8 prosent fra samme periode året før, og innebærer en markedsandel på 11,8 prosent.
Bensin- og dieselbiler fortsetter å tape terreng, men står fremdeles for en samlet markedsandel på rundt 50 prosent.
Elbilene utgjorde nøyaktig ti prosent av det totale salget i første kvartal. Det var svakt ned fra fjerde kvartal 2021, men opp fra 5,7 prosent i samme kvartal ifjor.
Bilsalget i Europa i første kvartal
Biltype | Solge biler | Endring* |
Bensin | 1.007.715 | -21,4 % |
Ikke-ladbar hybrid | 700.209 | 6,3 % |
Diesel | 409.445 | -34,6 % |
Elektrisk | 325.285 | 60,8 % |
Ladbar hybrid | 236.991 | -6,1 % |
Naturgass | 6320 | 0,30 % |
Andre | 67.718 | 3,00 % |
Det ble registrert flere helelektriske biler enn ladbare hybrider i første kvartal, mens ikke-ladbare hybrider ligger et godt stykke foran med 700.209 nyregistreringer.
Romania var landet med størst prosentvis elbilvekst. Der ble det solgt 408 prosent flere elbiler i første kvartal enn i samme periode året før, vel å merke fra et lavt volum.
Av de fem største markedene var det Spania som hadde sterkest vekst med 110,3 prosent, tett fulgt av Storbritannia med 101,9 prosent. Deretter fulgte Frankrike (42,7) og Tyskland (29,6).
Italia var det eneste landet som rapporterte fall i elbilsalget i første kvartal (-14,9), etter å ha opplevd kraftig vekst gjennom fjoråret.
Trues med bøter
Veksten for lavutslippsbiler er drevet av flere ting, blant annet grønne tiltakspakker som er kommet i kjølvannet av pandemien.
Viktigst er nok likevel det såkalte 95-gramsmålet i EU, som regulerer hvor høyt utslipp bilene kan ha.
Kravet for personbiler er et gjennomsnittlig utslipp på 95 gram CO2 per kilometer og 147 gram/km for varebiler (vans).
Regelverket tilpasses den enkelte produsent, for eksempel stilles det strengere krav til små biler enn større biler, og små produsenter slipper billigere unna enn store.
Men i prakisk innebærer det at det blir vanskelig, om ikke umulig, for produsentene å innfri utslippskravene uten å produsere elbiler.
Ved brudd på regelverket vanker det saftige bøter. For hvert gram CO2 bilene slipper ut utover kravet, bøtelegges produsenten med 95 euro.
Vil ha enda strammere regelverk
EU vil stramme inn kravet gradvis med 15 prosent fra 2025 og 37,5 prosent fra 2030. For varebiler blir innstrammingen henholdsvis 15 og 31 prosent.
I tillegg har EU-kommisjonen foreslått en enda kraftigere kur i sin såkalte “Fit for 55”-pakke. Den fordrer 55 prosent innstramming fra 2030 og 100 prosent, altså nullutslipp, fra 2035 for personbiler.
For varebiler foreslås 50 prosent innstramming fra 2030, og også der nullutslipp fra 2035.
Elbilforeningen har i sin høring til norske myndigheter foreslått at dette regelverket bør strammes ytterligere inn, og at første innstramming bør skje allerede i 2025, fremfor 2030. Videre har Elbilforeningen foreslått at 100 prosent nullutslipp bør skje fra 2030, også det en fremskynding på fem år.
Les også
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!