Femte reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur: Følt fangenskap & falske pall-poseringer
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Våre elbilferskinger roter seg bort i litt av hvert på sin ferd mot nord. Og opplever at eksistensen settes på prøve i et akvarium.
Elbilforeningen har sendt tre manusstudenter fra høyskolen Kristiania på kjøretur nedover kontinentet i en lånt elbil. De har fått beskjed om å ha setebeltene på – men ellers får de frie tøyler de neste tre ukene.
Følg med her på elbil.no – og i Elbilforeningens kanaler på Facebook og Instagram.
De døpte raskt bilen, en Hyundai Ioniq 6, for Maud Rite. Turen var i gang.
Gutta kjørte fra Oslo via Sverige ned til Danmark, der de tilbragte sin aller første natt hos perifer, men nyttig familie.
Turen gikk videre til Tyskland, der de havnet i tidenes regnskur på en hippie-campingplass. Her fungerte Maud nå også som tørkestativ:
De betalte hippiene med noe som for dem framsto som ubrukelig valuta: Penger. Gutta forlot Hamburg, og vi forlot dem i den tyske byen Reinstorf:
Så havnet de blant annet på rom med tre ukjente menn i Berlin:
Deretter var det tid for å vende panseret nordover igjen, og en tur til Bergen:
Mye tyder på at de ikke kom seg så langt nord som vi først trodde, og at det ikke var Bergen vi alle kjenner det dreide seg om.
Her kommer den femte uhøytidelige stemningsrapporten fra elbilferskingenes ferd:
Kjørepause med … mer kjøring
Vi vekkes i teltet til lyden av motor.
Det viste seg at det er en motorcross-bane rett ved, og lyden bærer imponerende bra.
Men vi er heldigvis herlig uthvilt etter en deilig natt med søvn i Bergen (fortsatt auf Rügen, og ikke auf Norwegen).
Motorlydene minte oss på at vi hadde sett at det også var en gokartbane rett ved teltet vårt, så vi bestemte oss for å ta en pause fra kjøringen med litt kjøring!
Så vi pakket sammen sakene, takket Julia for strålende vertskap og rettet snuten til Maud i retning gokart.
Ved banen ble vi møtt av en type i kiosken som ikke snakket ett eneste ord engelsk, og tydelig bar på en stolthet over det.
Tord måtte børste støv av sine tyskspråklige kunster fra videregående, og fikk forhandlet seg til tre billetter og tre finlandshetter, eller kanskje mer presist, balaklavaer.
Billettene var verdt ti minutter med kjøring i sirkler. Og det var kjempegøy! Mennesker er ikke så komplekse som man skal ha det til.
Det var en liten kid som også kjørte med oss. Han var den beste av oss. Men vi kostet på oss en tur innom seierspallen likevel …
Mer av dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Eksistensielt og kjønnsfiksert akvarium
Derfra kjørte vi til en søt liten plass ved navn Stralsund. Vi hadde fått nyss om et ganske ålreit akvarium der, og vi hadde ikke noe imot å utvide vår maritime kunnskap.
På veien til akvariet lette vi etter en plass å spise frokost, og fant en plass som så ganske bra ut.
Men igjen skulle ulykken slå ned over oss. Her fikk vi nok en gang servert dårlig kaffe og kjedelig mat, som skulle gjøre hele banden ganske kvalme etter hvert.
På dette tidspunktet konspirerte vi i om Tyskland hadde en slags kulinarisk agenda mot oss. Er det umulig å få seg en grei kopp kaffe og et ok frokostmåltid?
Dette begynner å gå hardt utover oss tre gutta boys.
Vi tvang maten i oss, og dro til byens akvarium. Her var det heldigvis masse gøy!
Vi fikk se alt fra ål, fisk, krabbe og sperm. Og hvalpenis(er).
I retrospekt innser vi at dette var et nokså kjønnsfiksert akvarium.
Vi hang også med noen pingviner. Det gjorde at vi opplevde turens andre eksistensielle øyeblikk.
Vi følte at vi også var i fangenskap, på samme måte som pingvinene, bare at vi er fanget i det mennesker har valgt å kalle verden.
Etter denne lille krisen forlot vi akvariet umiddelbart, og søkte tilflukt inne i Maud og hennes trygge favn. Det hjalp masse. Tusen takk for at du tar vare på oss, Maud-gullet!
Flensburg 2: Electric Boogaloo
Nå sto vi overfor nok en heftig transportetappe: Vi er nå offisielt i gang med hjemreisen.
Vi ønsket oss et gjensyn med Flensburg, etter et så trivelig førstemøte på starten av ferden vår.
Kjøreturen var nok en gang en enkel prosess, nå som Elbil-Appen er på lag med oss, og etter at vi har oppdaget 350 kilowatts-ladere.
Da går det unna! Det går nesten så fort at vi så vidt rekker å gå ut av bilen. Dét er luksus, det!
Etter at Maud hadde spurta i fire timer på Autobahn, var vi fremme i vår første tyske kjærlighet.
Flensburg tok oss nok en gang imot med vidåpne armer. Vi kom til et hotell som egentlig ikke var et hotell, og hun som leide ut ikke-hotellet var veldig defensiv på at de hadde fått dårlige anmeldelser.
Vi synes det var fint der, så no stress. Ingen dårlige anmeldelser fra vår side.
Vi brukte kvelden på partyklubb og sosialantropologi, da vi prøvde å bli en del av de lokalt innfødte.
Det var moro, men ikke for moro, for i morgen skal vi «speedrunne» Danmark!
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
