Enighet i EU: Krav til batteriene fra vugge til grav
I EU er man nå blitt enige om et nytt regelverk for batterier. Det betyr nye krav til hele verdikjeden – fra produksjon til ombruk, materialgjenvinning og håndtering av kasserte batterier.
Neste steg før regelverket gjelder i EU, er et endelig vedtak i Rådet, som forventes innen kort tid.
Regelverket vil sannsynligvis også bli gjeldende i Norge. Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding i dag.
Dette er en prosess Norsk elbilforening har fulgt, i samarbeid med den europeiske elektromobilitetsforeningen AVERE.
Gjelder for alle typer batterier
EUs nye regelverk for batterier er en del av EUs grønne vekststrategi, «Grønn giv», og handlingsplanen for en sirkulær økonomi.
Regelverket omfatter alle typer batterier, fra de små bærbare til større batterier for elsykler, elbiler og industrielt bruk.
– Det nye regelverket er veldig ambisiøst og unikt, siden det tar for seg hele livsløpet for batterier, fra utvinning til ombruk og senere materialgjenvinning av viktige råvarer som kan brukes i nye produkter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Hun mener regelverket er godt nytt både for batteriindustrien og for forbrukerne, som kan forvente mer bærekraftige og sikrere batterier med lengre levetid.
Hold deg oppdatert på medlemsfordeler
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
EUs ambisjon er at det nye regelverket skal legge rammene for at batterier blir en del av den sirkulære økonomien og skaper nye arbeidsplasser – og skal sikre tilgang til råvarer for europeisk næringsliv.
Stiller også krav til gruveutvinning
Regelverket stiller krav til blant annet batterienes ytelse og sikkerhet, til innsamling, ombruk og materialgjenvinning – og det er restriksjoner for bruk av farlige kjemikalier.
Samtidig er ambisjonen at utvinningen av mineraler til batteriene skal ha mindre miljøbelastning – og regelverket skal sikre anstendige vilkår for arbeiderne.
Råvarer til batterier utvinnes i stor grad i fattige utviklingsland, som ikke har de samme kravene til miljø og arbeidsforhold som i Europa. EUs regelverk setter krav til at utvinning skal følge definerte internasjonale standarder.
– Gir muligheter for norsk næringsliv
Batterier er helt sentrale for det grønne skiftet, noe den norske elbilsatsingen er et eksempel på. Nå står også elektrifisering av tungtransporten for tur.
Batterier er også forventet å spille en rolle for å lagre fornybar energi. Det er viktig særlig for solkraft og vindkraft, som ikke nødvendigvis produserer energi på det tidspunktet forbrukeren trenger det.
Miljødirektoratet vurderer at regelverket vil gi forutsigbare rammevilkår for næringslivet som satser på produksjon eller materialgjenvinning av batterier.
Alle som vil selge batterier til EØS-land må følge dette regelverket, også bedrifter i land utenfor Europa.
Det kommer også krav om at batterier skal produseres med minst mulig belastning på klimaet, og de skal merkes med hvor store utslipp/ klimabelastning batteriene har.
Når elbilbatterier skal byttes ut, blir det krav om at de enten skal ombrukes til nye formål eller materialgjenvinnes i anlegg som oppfyller kravene til materialgjenvinningsgrad.
Materialgjenvinning fra batterier er ventet å til å bli en viktig næring. Foreløpig er det etablert et avansert anlegg for materialgjenvinning av elbilbatterier i Fredrikstad:
Regelverket vil bidra til at materialer derfra kan brukes i nye elbilbatterier, slik at det blir lavere total miljøbelastning knyttet til batteriene.
Berører alt fra mobiltelefoner til elsykler
Det kommer krav om at mobiltelefonene og andre produkter skal designes slik at det blir enkelt å bytte batterier selv. Mange bytter telefon i dag når batterier er blitt dårlige.
De nye reglene vil dermed gi slike produkter lengre levetid. I tillegg kommer det også strengere krav til batterienes effekt og varighet.
Veksten i bruk av små elektriske sparkesykler og elsykler er stor. Det nye regelverket stiller strengere krav til sikre produkter, slik at batteriene blir tryggere og gir mindre fare for brann.
Batteriprodusentene får krav om åpenhet rundt produksjon og råvareuttak i land både i og utenfor EU.
Det innføres QR-koder for batterier og «digitale produktpass» for batterier, som vil gjøre det lettere å få informasjon om miljø, reparasjoner, historikk med mer.
Dette er også i tråd med tankegangen i den nye norske åpenhetsloven, som ble vedtatt i fjor:
Økt plikt til innsamling
For å sikre materialgjenvinning av ressursene i batteriene, skjerpes innsamlingsplikten for kasserte batterier.
Miljødirektoratet har allerede fattet vedtak om innsamlingsplikt på 65 prosent for 2023, som er strengere enn EUs kommende minimumskrav.
EUs krav er 45 prosent i 2023, 63 prosent i 2027 og 73 prosent i 2030.
Innlevering av batterier til returpunkter hos forhandler eller på kommunens miljøstasjon er også viktig for å forhindre branner og forurensning som følge av batterier som havner på avveier.
Videre prosess
Det er forventet at regelverket vedtas endelig rent formelt på et møte mellom EUs medlemsland i Rådet innen kort tid.
Forordningen vil bli gjennomført i Norge i en ny batteriforskrift, som trolig vedtas sommeren 2024.
De nærmeste fem årene vil det gradvis komme et underliggende regelverk under batteriforordningen, som vil gi flere supplerende og utfyllende krav.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
