Bli med denne familien på elbilferie de neste ukene: Med fullpakket bil – på stedet hvil
I en lånt elbil skal familien feriere med en 4-åring i baksetet. Mamma Merete Hanssen rapporterer fra familieidyllen og/eller kaoset underveis …
Denne sommeren ville vi i Elbilforeningen sende ut to trioer på tur i elbil mot at de rapporterer til oss om hvordan de klarer seg, og hva de finner på. Vi overtalte Hyundai Norge til å låne oss et par elektriske glis.
I juni kjørte elbilferskingene Tord Kinge, Jørgen Lervik Dahlstrøm og Emil Strøm Natvig av gårde i en Hyundai Ioniq 6. Hele eventyret til manusstudentene fra Kristiania er samlet i saken under:
Nå skal en ny trio med en 4-åring i baksetet sendes ut i elbil, denne gangen med Ioniq 6 sin lillebror, Ioniq 5.
Men de som nå legger ut på tur er langt ifra noen nybegynnere, for familien Hanssen/Naalum kjørte elbil fra Østfold til Mallorca i fjor:
Er det mulig, spurte de seg før avgang. Svaret var ja.
Men hvor i all verden går ferden denne gang mon tro?
Her kommer første uformelle reisebrev fra mamma Merete:
Turstart med en lite velkommen twist
– Elbilferie i år også?
– Ja, selvfølgelig, svarer vi alle som spør!
I sommer blir det Skandinavia. Med hytte, fjell og fjord, camping, fornøyelsespark-bonanza, strand og by. Og etterlengtede besøk hos venner vi ikke ser så ofte.
Vi skal innrømme at vi ikke akkurat er originale i ferievalget. Dette er mainstream på høyt nivå.
Men ikke alle ferier (med barn) går helt etter planen …
På gårdstunet i Skjeberg er bilen pakket etter beste evne.
Min livbøye når jeg pakker for biltur med mange forflytninger er å putte det viktigste i små kolli som ligger lett tilgjengelig. Toalettsaker, klesskift og mat.
Så slipper vi å dra med oss en hel bil med bagasje inn på overnattingsstedet eller ta ut alt i bilen for å finne det vi trenger.
Litt krevende nå, men vi pleier å være evig takknemlig underveis for den ekstra innsatsen, særlig ved sene ankomster og tidlige avreiser.
Plass til alt, eller?
I vår lånte, romslige familiebil er det bedre plass enn vi er vant til, og baksetene kan legges ned eller flyttes om vi har behov for mer.
Vi har også en liten frunk foran på 57 liter.
Men det er ikke grenser for hva vi kan pakke med – med ladekabler, alt en 4-åring trenger og ønsker og når man satser på litt camping og egenlaget mat med strøm fra bilen.
Airfryer, vaffeljern, stekeplater eller blender? Med V2L, altså Vehicle to Load som det heter på engelsk, kan man bruke elbilen som batteribank når den står stille.
Bare fantasien og plassen i bilen setter grenser for hva vi kan rigge opp og utfolde oss med her.
Det blir heftig familieråd, og vi ender som vanlig opp med millimeterpresisjon – og noen skuffelser.
Strengt tatt er vi fire på tur. Aller viktigst i bagasjen er Kanin (med østfoldsk trykk på K-en).
Han har allerede hatt seg en tur gjennom hele Europa og på navnelappen er +47 lagt til telefonnummeret.
Vi stålsetter oss for nok en krevende øvelse.
Hovedregelen er at han aldri forlater baksetet bortsett fra når han flyttes over til overnattingssted. Det er bare å krysse fingre.
Den blå ladebrikken – vår beste venn
Nest viktigst i bagasjen er Elbilforeningens blå ladebrikke som man automatisk får som medlem.
Vi var faktisk på nippet til å glemme å flytte den over på riktig bilnøkkel. Det hadde mildt sagt blitt knotete. Vi vet av erfaring at vi kommer langt med lading bare med den.
Man laster ned Ladeklubben-appen og registrerer kortnummeret, så er man turklar. På ladekartet på ElbilAppen finner vi tips til ladestasjoner underveis på reiseruta.
Én brikke og to apper der altså – for nærmest garantert ladeflyt.
Så får vi se hvor mye bruk vi får for egen ladekabel til destinasjonslading – eller «hjemmelading» borte, som det og kan kalles.
Vi håper på å spare både batteri, tid og penger på litt saktere lading mens vi sover eller opplever.
Normalladere finner vi enkelt ved å skru på filteret for det i ladeappen.
Men det finnes også mange som ikke blir registrert der. Derfor har jeg sendt noen mailer og undersøkt litt med stedene vi skal til.
Fantastisk fancy kjøretøy
Vi har hatt elbil selv i årevis, men siden rekkevidden er i korteste laget for langtur takket vi selvsagt ja til å låne en doning som på sitt mest optimale kan rulle opp mot 500 kilometer med fullt batteri.
Det er bare å glede seg – også til å finne ut av alle finesser sammenlignet med på vår gamle traver.
Vi snakker head up display, blindsonevarsel, fartsgrenseassistent, filholder og knapper for å regulere seter og det meste annet.
Nøkkelfri bil krever litt tilvenning og er ikke alltid sånn helt nøkkelfri likevel, særlig ikke hvis han med nøkkelen stikker av og det kanskje er noe barnesikring inne i bildet. Det har skjedd før i leid bil.
Denne gang har vi til nå strevd ørlite med å få opp bagasjerommet og ladeluke, noe vi tar fullstendig på vår egen klønete kappe.
Telefonen vi helst vil overse …
Og det er akkurat her historien tar en litt annen vending enn planlagt. For idet vi skal sette oss inn ferdigpakket bil og hente med oss den minste i turfølget, lyser navnet på barnehageavdelingen opp på iPhonen.
Alle foreldre vet hva det betyr. De ringer ikke rundt for å ønske god sommer. Det er evigheter siden sist hun var syk.
Men nå altså, i samme minutt som avgang ferie, gikk det akkurat som vi fryktet. Da var det bare å ta tiden til hjelp og riste av seg frustrasjonen over uflaksen. Folk har opplevd verre.
Men hun er skuffet hun også – og høy på Paracet:
– Mamma, mamma, jeg sa abrakadabra, og nå er jeg frisk.
Mot kjente, kjære Valdres
Vel, et godt hopp fram i tid, og da var det bare å sette seg i bilen og putte i nøkkelen, nei… Trykke på start-knappen og gassen, få på radioen (etter hvert kommandert over til NRK Super) og riste av seg høye skuldrene.
Etter nok en pakkeinnspurt og pakkekrangel, er det på med feriegliset.
Det gjør heller ikke noe for stemningen at bilsetene må være de mest behagelige jeg noen gang har sittet i. Tror mor fort kan venne seg til denne kvaliteten på bil.
Mer av dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Vi starter med en liten tur innom familiehytta i Vestre Slidre i Valdres. Et litt budsjettvennlig valg denne første strekningen, i et område vi har besøkt altfor lite på sommertid.
Gjennom hovedstaden nyter Oslo-pendleren å kunne utnytte elbil-privilegiet å feie over i kollektivfeltet. Her kjører vi uansett mye kø eller ei! Sparer litt bompenger også med elbil versus fossilt.
Jeg må ærlig innrømme at jeg har tenkt at head up-display er en litt jålete greie. Men fartsblind som man blir med så lettkjørt bil, er det genialt å sammenligne egen fart med fartsgrensen – midt i synsfeltet.
(Slapp av, Hyundai, det ble med den ene kommentaren fra baksetet om at «mamma kjører som et svin» før jeg fort fant flyten.)
God bil, gode veier, godt selskap. Check! Ærlig talt er all skravlingen i bilen noe av det aller fineste med å være på bilferie.
Hvor ofte sitter man sånn sammen i et lite rom over så lang tid uten andre distraksjoner og med all verdens tid til hverandre?
Ladestopp og tommel opp
Men selv med staselig bil, må det lades innimellom. Jeg kan berolige alle som skal samme vei i sommer med at strekningen fra Sandvika, gjennom Hønefoss og videre oppover Begnadalen har tvers igjennom trygge ladeforhold.
Og det er bare å ha den blå ladebrikken klar.
På Valdresporten er det solid med Ionity-ladepunkter (og Tesla som en back up). Ionity også på Bagn. Selv luftet vi oss fire ganger oppover.
Et par kjappe nødvendige. Og så den ene obligatoriske pølse-, is- og bollestoppen, på Cirkle K på Vik denne gang.
Altså elbil for the win, men det å stoppe på bensinstasjoner underveis… det må vel være godt inne på topp-tre-lista når det kommer til biltur-privilegier?
Skarpt lys, og hyllene med leker er blitt tidkrevende og konfliktskapende mange etter hvert. Men når man begynner å bli litt for full av maur i beina og tom i magen, er det som et lite paradis å tråkke inn i likevel.
Nå har vel og så mange bensinstasjoner fått ladestasjoner (i tillegg til alle pølsene!) at det snart må vurderes et navnebytte på fenomenet.
Vi ender med å lade på Leira før Fagernes – med Recharge.
Enkel prosedyre: Lader i ladeport – holde blå ladebrikke inntil avleser – handle alt man trenger til hytteoppholdet på Rema rett ved – holde blå ladebrikke inntil avleser – trykke stopp – ta ut lader. Lillemor fikser.
Ja, vi elsker utlandet, men …
Med batteri og handlepose passe fulle, er det straka vegen videre til hytta. Vi har dreisen på elbilferie etter at vi kjørte helt til Mallorca i fjor.
Men denne gangen er i større grad reisen i seg selv målet. De små stoppene underveis, folk og fornøyelser, samværet og utsikten i bilen.
Det blir den norske fjellheimen og et par naboland denne gang. Med andre ord en god gammeldags lavterskel-bilferie.
Man kan si mye godt om det eksotiske ved å dra til fjernere utland, men gud så deilig med kjente forhold når det kommer til språk, geografi, overnatting, mat, skikk og bruk.
For ikke å snakke om lademulighetene! Top noch i verdens beste land å være elbilist i – med Sverige og Danmark hakk i hæl.
Elbil-kjærlighet
Å lade til 80 prosent som er det anbefalte for mest mulig effektivt opplegg er en udiskutabel strategi. Og lade senest ved 20 prosent.
Eller lad når du kan, ikke når du må, som nærmest er blitt et slagord i elbilkretser.
Mulig jeg er litt rart skrudd sammen, men kjenner at jeg liker at det er litt regning og kalkulering inne i bildet.
Det gir en liten ekstra «edge» til turen å prøve å få det til å flyte maksimalt. I god miks med den tilfredsstillende følelsen av å være miljøvennlig.
Og at bilen er så stillegående. Er det en fordel med elbilen som blir vektlagt nok? Det at man nærmest svever lydløst av gårde?
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
