Til Mallorca med elbil – og en treåring i baksetet: Er det mulig?
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vil du sydover til varmen uten å måtte fly? Merete Hanssen tok med seg mann og barn – og kjørte til Mallorca med elbil. Les reisebrevet hennes her.
Tekst: Merete Hanssen
«Vi skal kjøre på Spania», sa vår treåring så uvitende og glad da vi kjørte ut fra gårdsplassen i Skjeberg en torsdag ettermiddag i september.
Vi lo godt, av mer enn feil preposisjon.
For det stakk samtidig litt i magen å få reiseplanen presentert i kortformat, sånn svart på hvitt. Vår første utenlandsferie på ufattelig lenge, og vår første med familien på tre.
Far hadde hentet leiebil på Gardermoen disponibel for oss i nøyaktig 24 døgn. Volkswagen ID3, altså type el.
Ferjen fra Barcelona til Mallorca gikk nå på dagtid bare to dager i uka, og billettene var bestilt på forhånd, så vi hadde tidspress på oss:
Om 94 timer måtte vi stå på kaia i Barcelona. Raskeste vei dit var estimert til 27 timer.
Høres ikke så verst romslig ut det? Eller? Vi starter litt detaljert – og setter opp tempoet etter hvert.
Skjeberg – Malmø
Kjent og trygg vei for østfoldinger. Med opplagt crew, gira blid unge og plenty med lademuligheter, nesten som i Norge. Men jammen var det ikke så kort til Malmø selv om det bare var i Sverige, og vi var framme 00.30 på campinghytta der.
Vi hadde fått instruksjoner om hvordan vi kunne komme oss inn i hytta etter at resepsjonen var stengt. Heldigvis kunne vi komme fram når som helst til alle campingplassene og Airbnb-leilighetene vi overnattet i, noe vi etter hvert lærte oss å sjekke ut god tid på forhånd, så kjøredagene ble mindre stressende.
Estimert tid og tid brukt med elbil viste seg raskt å variere med sånn cirka pluss 50 prosent disfavør elbil.
Iallfall om en putter en treåring som akkurat har sluttet med bleie i baksetet.
Malmø – Guxhagen (Tyskland)
Ikke hørt om Guxhagen før? Da er vi tre.
Stedene vi sov ble ofte valgt ved fingermål på kartet og mulighet for et koselig og passe rimelig overnattingssted sånn cirka der.
Vi var avhengige av å fordele kjørelengden per dag ganske jevnt for å unngå noen umenneskelig lange dager.
Dette ble kjøredagen med stor D og kanskje et lite minus foran. Det var dårlig ferjevær, så Rødby–Puttgarden ble droppet til fordel for omkjøring over Storebelt og Jylland.
Disse 10-15 milene ekstra skulle ikke legge til mer enn ti minutter i reisetid, men hele strekningen ble uansett i drøyeste laget til tross for fortsatt gode lademuligheter.
Rundt to på natten ankom vi et sjarmerende lite podhouse på gården til Jens og Yvonne.
Men vi rakk ikke nyte dette barnevennlige stedet med høner, hester, lekeplass og hjemmelagde pølser mer enn med 4-5 timers søvn og en koselig prat på tysk-engelsk med gjestfrie Yvonne.
Vi måtte videre for å ikke havne i samme situasjon neste dag, og da vi spiste frokost i regnvær utenfor den trange lille hytta det bare var plass til å sove i, slo det oss vel at stemningen kunne vært bedre.
Guxhagen – Lays-sur-le-Doubs (Frankirke)
Jeg elsker å kjøre elbil.
Null bensin- og eksoslukt, miljøvennlig samvittighet og fortsatt litt rimeligere enn med bensin og diesel.
Men om det var noen gang på turen jeg ville byttet alle disse godene bort mot bensinbilens udiskutable fordel, måtte det være denne dagen.
Til tross for alle gode intensjoner og planlegging kom vi først klokken ett på natten fram til den velutstyrte Airbnb-leiligheten i den lille franske landsbyen.
På toppen av de utallige bomstasjonene en må gjennom er det i Frankrike mye vanskeligere å finne ladestasjoner enn i Tyskland og nordover.
Det ble ikke nødvendigvis lenger trygt å vente til 20 prosent reststrøm før man for alvor begynte å se etter en ladestasjon.
Og for Guds skyld: Følg tipset om ladestasjoner som navigasjonsutstyret i bilen gir. Vi fikk for første gang sagt solid hei til rekkeviddeangsten:
Rundt midnatt langt ute på den franske landsbygda, kjørende neglebitende mellom småbyer og avsidesliggende industriområder med under 10 prosent strøm igjen.
Enten fant vi ikke laderne der de skulle være plassert eller så fikk vi ikke koblet til via ladebrikken eller appene vi hadde tilgjengelige.
Til slutt ble vi så desperate og hadde så lite igjen at vi kjørte tilbake og prøvde den samme gudsforlatte laderen en gang til.
Og som et under fra oven startet kilometerne å tikke inn på det lysende displayet ved forsetene.
Ja, det kan være stress med elbil. Men den lykken en kjenner når tauebil-scenarioet som har begynt å utspille seg i hodet byttes ut med prosenter som renner inn på batteriet, blir faktisk blant feriens høydepunkt.
Lays-sur-le-Doubs – Tossa de Mar (Spania)
Siste virkelige kjøredag.
Og som den norsk-giftede barcelonske småbarnspappaen vi ble kjent med på Mallorca-ferja bekreftet: I Spania er salget av elbiler veldig mye lavere enn i Norge.
En typisk høna-og-egget-problematikk, men ikke overraskende er lademulighetene i Spania da ikke de beste.
Nå var vi mer rutinerte og lå heller i forkant enn etterkant. I tillegg trodde vi ikke lenger vi visste bedre enn vår navigatør på skjermen.
Det ble med én lading på det spanske fastlandet, og vi var framme rekordtidlige 23:30, etter rekordmange tissepauser for den antakelig noe leie treåringen.
Nok en gang var vi svært fornøyde med overnattingsstedet og fikk for første gang nytt litt av det; kveldssuppe på hytteverandaen, utsikt til Middelhavet og en liten spasertur dagen etter.
Tossa de Mar – Barcelona – Alcudia – Deia
Etter turens første raserianfall, fordi vi ikke rakk å bade i det grønne herlige vannet, måtte vi altså haste videre.
Check in i Barcelona på ferjen til Mallorca var 15:00, og det rakk vi. Akkurat på sekundet etter å ha virret rundt og rundt samme runde via en tunell uten å få tatt av til riktig kai.
Vi noterte første skikkelige svikt fra frøken navigatør her, men fikk hjelp av en høyst levende og mer pålitelig taxisjåfør som loset oss til rett havn.
Stemningen ble toppet med at vi her slet med et klimaanlegg som et par korte dager fant det for godt å løpe fullstendig løpsk og gi oss kokvarm kupé om vi ikke regulerte det ned kontinuerlig.
Uansett; rett på ferja bar det! Et herlig avbrekk – fem timer med hurtigferje via Menorca.
Sydenvarmen hadde for fullt kommet oss i møte, med deilig varm vind i håret på dekk.
Populært velutstyrt lekerom og masse plass til å løpe, løpe, løpe. God fersk bakst i kaféen. Hav så langt øyet rakk.
Og så – omsider – den etterlengtede øya som dukket så uvirkelig opp der i det fjerne idet solen var i ferd med å takke for denne dagen.
Et øyeblikk som har festet seg godt både i magen og hodet. Tre mennesker framme ved målet, heldigvis fortsatt sugne på å tilbringe et tilsynelatende uendelig antall feriedager sammen.
Noen generelle råd for bilferien:
- Planlegg mest mulig overnatting og ferjeruter på forhånd; det er et ekstra stressmoment å måtte styre med det underveis og kanskje ikke finne noe ok eller at ferjen er full. Campinghytter og Airbnb-leiligheter kan være gode alternativer hvor en får middels standard med eget bad og kjøkken til rundt 800-1200 kroner per natt.
- Sjekk ut god tid i forkant innsjekkingstidspunkt og hvordan man gjør om man kommer etter resepsjonsstenging etc.
- Ha alltid rikelig med vann og noe mat av ymse slag tilgjengelig i bilen: tørrvarer som kjeks, knekkebrød og snacks, smøreoster, leverpostei og frukt med god holdbarhet.
- Ha klær til ulike temperaturer lett tilgjengelig. På en så lang tur kan man oppleve all slags vær og endringer.
- Pakk noen små sekker/bagger med det mest prekære som lett kan tas inn hver kveld: Toalettmapper, undertøy, litt klesskift, mat, eventuelt kjøkkenutstyr. Bruk litt tid på smart pakking i forkant, det sparer en for mye frustrasjon ved sen ankomst og travle avreisemorgener.
- Lad alt av elektronisk utstyr på natten, og lad i bilen der det er mulig enten med ladekabel eller direkte i lomme mellom forsetene etc. Det er kjedelig med utladet mobil når det skal finnes fram, lades via apper etc.
Hjemturen
Da vi etter 12 dager skulle reise hjem til Norge igjen, sto én ting klart for oss:
Vi ville ha bedre tid og kortere kjøredager. Og for første gang ville vi prioritere å se noe på veien, annet enn ladestasjoner og mer tilfeldig valgte overnattingsplasser.
Vi valgte to netter i Paris og denne ruta:
Palma – Barcelona (7 timers direkteferje) – Perpignan – Vic-le-Comte – Paris – Bersenbrück – Ringsted – Skjeberg.
Seks og et halvt døgn mot drøye fire sørover. Nå fikk vi mye mer glede av campinghyttene og leilighetene – med middag, kveldskos og mer søvn.
Camping de Paris må nevnes spesifikt som ganske så eksotisk og et godt alternativ til de nå, uansett luksusgrad, ganske dyre hotellene der.
Eksotisk at det faktisk finnes campingplass i selve Paris sentrum! Hvor det til og med var mulig å gå til Eiffeltårnet i løpet av en drøy time.
Ladetrøbbel del 2
Med bedre tid ble turen nordover akkurat så luftig at den ble skikkelig koselig sammenlignet med turen nedover, som var mer hektisk.
Mye fint vær gjorde den også til en nytelse for øyet. Men for at dette skal være litt lærerikt for de som vurderer å gjøre det samme, må vi nok en gang stoppe litt opp i Frankrike hvor vi presterte å få kjenne litt adrenalin igjen.
Andre reisedag forlot vi campinghytta vår i Perpignan halv elleve. Badebasseng, restaurantområde og lekepark ble stående igjen ubrukt i bytte mot noe vi så for oss som en tidlig ankomst til det lille duehuset vi hadde leid i Vic-le-Comte.
Turen var estimert til fire timer, altså rundt seks timer for oss. Med rikelig med strøm å gå på var planen å lade ganske så raskt på trofaste og bombesikre Ionity nord for Narbonne.
Men plutselig slukte bilen strøm av grunner vi overhodet ikke fant. Mye motvind? En jevn stigning vi knapt var i stand til å merke? Vi turte ikke annet enn å kjøre av før og lete etter lading i den mindre byen Leucate, som så ut som en turistby perfekt for en stopp.
Men selv om det sto en og ladet der før oss uten problemer, fikk vi ikke laderen til å fungere med våre apper og ladebrikke.
Panikken begynte allerede å stige (heldigvis ikke hos treåringen som til alt hell hadde en meget samarbeidsvillig dag). Vi hadde nå valget mellom å gamble på at vi nådde forbi Narbonne eller snu og kjøre tilbake til Perpignan.
Det siste var litt kortere, og det så ut som det var et par–tre lademuligheter å velge mellom der. Vi bet i det sureste eplet man kan bite i når man er på tidenes kjøretur: Vi kjørte tilbake.
Men nå skjedde noe jeg bare hadde sett for meg i de vondeste drømmer:
Som et par ganger før fikk vi ikke apper eller ladebrikke til å funke. Det virkelige marerittet startet da leiebilens egen ladekabel vi her var nødt til å bruke, var umulig å rikke ut av både ladepunkt og bil.
Så der sto vi. Bom fast. Og dette var ett enkelt lite ladepunkt plassert ganske så avsides på en parkeringsplass. Ingen bensinstasjon eller annet å henvende seg til.
Omsider oppdaget vi nødtelefonnummeret på skiltet over ladepunktet. Etter noen uker i Sør-Europa var spørsmålet vårt hvor lang denne telefonkøen var. Og snakket de noe annet enn fransk?
Svaret på det første: Velsignet kort. Svar på det andre. Nei. Eller, vent litt, tilsynelatende nei.
Etter at vi hadde prøvd å stave stedsnavnet Caves utallige ganger ved hjelp av det fonetiske alfabetet vi var for kokte i toppen til å få noe tak på, begynte mannen i andre enden som ved et mirakel plutselig å mestre engelsk, attpåtil ganske godt.
Og vips løsnet kabelen fra både ladepunkt og bil. Og klumpen i magen som hadde begynt å vokse greit med god hjelp fra 31,5 grader utendørstemperatur.
Nå var vi iallfall fri! Men like tomme for strøm, så ut på nytt ladeeventyr bar det.
Enda lengre historie kort: Vi endte til slutt på en bensinstasjon hvor begge ladepunktene var pakket solid inn i plast, men hvor det ved en lykke sto to til skjult bak bensinstasjonsbygningen.
Bare det ene var ute av funksjon, og det andre både fungerte og lot seg koble til av oss. Det var igjen fest, brødskiver med smøreost i veikanten og jakt på et sted å tisse.
Ferdig ladet var klokken 15:30. Etter avgang fra samme sted fem timer før!
Rekkeviddeangst, Paris og raka vegen hjem
I resten av Frankrike led vi nå av kronisk rekkeviddeangst og sverget utelukkende til Ionity, som ofte lå sentralt ved veien og hadde mange ladepunkter som sjelden var ute av drift.
Det ble hyppige ladestopp – også om ladeplassen lå på feil side av veien og krevde lange fram-og-tilbakekjøringer. 25 ekstra kilometer måtte vi en gang legge til på vei fra Vic-le-Comte mot Paris for å få ladet.
Man forstår at elbilsalget i Frankrike ikke tar like mye av som i Norge. Men de skal virkelig ha ros for mange fint plasserte rasteplasser med godt fransk bakverk og påsmurt.
Kjøringen inn og ut av Paris til og fra campingplassen gikk uten problemer og med andre ord bedre enn fryktet.
Vi slapp unna både triumfbuerundkjøringen og alt som kunne ligne. Heretter turte vi endelig å ikke lade ved nærmest hver mulighet, og fikk mer effektive kjøredager.
Belgia, Nederland og Tyskland er en befrielse å kjøre elbil i sammenlignet med Spania og Frankrike. Vi kunne følge et optimalt ladeopplegg med lading ved cirka 20 prosent strøm igjen og lading bare opp til 80 prosent. Bilen lades som kjent saktere fra 80 til 100 prosent enn opp til 80.
Vår første ladekø opplevde vi faktisk ikke før aller siste dag.
Da ble det nuggets på lillemor på en McDonald’s i Gøteborg før vi durte de siste to–tre timene hjem til hjemmeladeren, fast bestemte på å ikke bruke en krone til på dyrere ladestrøm enn nødvendig.
Leiebilen skulle leveres inn formiddagen etter, 70 prosent oppladet. Etter 24 dagers leie til særdeles overkommelige 12 000 kroner. 6584 kilometer ble lest av.
Og jeg var faktisk oppriktig trist for at det ikke skulle bli flere.
Det er noe eget med å sitte helt i ro i bil og ha all verdens tid sammen. Prate om alt en ser og alt som hjertet er fullt av. Det som har hopet seg litt opp gjennom travle hverdager. Ingen slipper unna, ingen kan gjemme seg verken i andre rom eller foran tv-skjermen.
Konklusjon?
Har man bare bensinbil eller mulighet for å leie en, ville jeg iallfall ikke nølt med å kjøre sørover.
Med elbil bør man kanskje være sikker på at man har en god dose tålmodighet og ro innabords, og kanskje et snev av nytelse ved litt risiko og spenning.
Og/eller evnen til god planlegging og å lære av andres feil.
Og treåringen i baksetet? Noen ganger føltes det som hun nesten ikke var med, andre ganger tok hun sin del av showet. Vi noterer oss uansett at biltur med barn absolutt lar seg gjøre.
Hva gjorde vi så i Deia og på Mallorca?
Badet i varme og sjø, gikk turer i flatt og bratt terreng, strakk beina godt ut på verandaen, løp gjennom store såpebobler i Palma, spiste mat som alltid og overalt var forbausende god.
Nøt havet av tid til å være sammen og å kunne sove på samme sted natt etter natt. Men de 12 juvelene av noen dager får heller bli en annen historie.
Om de dagene var verdt turen? Ja, med overveldende margin.
Elbilkjøring i Europa
- For å ikke måtte lade altfor ofte bør du ha en bil med rekkevidde på iallfall 30 mil.
- Det er mest effektivt å hurtiglade bilen mens batteriet er varmt.
- Lad når du kan, ikke når du må. Ladepunkt kan være ute av drift, da gjelder det å ha litt å gå på.
- Vær obs på at overnattingssteder og severdigheter kan ha lademuligheter, så velg gjerne destinasjon ut ifra det. Elbilen egner seg best for turer hvor du uansett skal stoppe innimellom.
- Høyere hastighet gir vesentlig kortere rekkevidde, noe en fort vil merke på motorveien med fri hastighet i Tyskland. Det gjelder å finne den optimale farten hvor det går litt unna samtidig som en ikke må lade altfor ofte. Et sted mellom 90 og 110 km/t?
- Allerede i Sverige og Danmark vil du merke at det er færre ladestasjoner enn i Norge, men det er særlig sør for Tyskland tilbudet er vesentlig dårligere og krever bedre planlegging. I Sør- og Øst-Europa er det lagt mye mindre til rette for elbiler.
- Med Elbilforeningens blå ladebrikke kan du lade på 275.000 ladestasjoner i Europa. Meld deg inn i Ladeklubben (i tillegg til Elbilforeningen) og få brikken tilsendt. Registrer kortet ditt i appen. Ladebrikken kan da bare holdes oppe og avleses på gjeldende stasjoner.
- Sjekk i tillegg hvilke ladeoperatører som tilbyr ladepunkter der du skal kjøre. Last ned de relevante ladeoperatørenes app og legg inn ditt betalingskort i appene. Før du legger ut på turen, bør du kjøre til en hurtigladestasjon i Norge og sjekke at appen fungerer.
- Det enkleste kan være å bruke roaming-apper som Plugsurfing eller Shell Recharge. Dette er apper som du kan bruke til å betale for lading hos flere ladeoperatører, i stedet for at du må laste ned en app for hver ladeoperatør. Plugsurfing-appen gir deg tilgang til over 200.000 ladepunkter i Europa utenfor Norden, mens Shell Recharge-appen virker ved mer enn 275.000 ladepunkter rundt om i Europa.
- Noen ladeoperatører har så mange ladestasjoner at du kan komme langt kun ved å lade hos dem. Ionity er en slik som med sin omfattende utbygging har bidratt til å dekke opp for noe av lademangelen i deler av Europa. Her kan man også vurdere om man skal lade så mye at det lønner seg med et av de ulike medlemskapene deres.
- Det er stor variasjon i ladepris mellom leverandørene, og prisene er ikke så synlige på ladestasjonene. Med dagens strømpriser og på langtur er det mye å spare på å sjekke ut på forhånd på ladestasjonskartet og være litt bevisst når man ikke har hastverk med å få ladet.
- EU jobber nå med et direktiv om e-roaming. Ordningen innebærer at innen 2027 skal man kunne bruke sin favoritt-app til å betale på alle ladestasjoner, framfor å ha 10-15 apper installert på telefonen. Roaming er et viktig skritt på veien til «plug and charge», hvor elbilisten kobler ladekabelen til bilen og bilen ordner opp betalingen automatisk uten at sjåføren trenger blande seg inn.
Kilder: Elbilforeningen, NAF, Broom på TV2.no og artikkelforfatteren
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
