Bli med Ladeklubben på elbilferie: Skog, ladekrøll og kjølig regn – og et lyspunkt til slutt

BROEN: Øresundbroen i solnedgang er et vakkert skue. Alle foto: Hulda Tronstad

Vi ville oppleve kysten, men måtte ta til takke med svensk skog. Det var vår egen feil.

Dette er andre reisebrev fra Ladeklubbens tur i Skandinavia. Det første finner du her:

Bli med Ladeklubben på Elbilferie:

Harryhandel, golf – og tett mellom laderne

Dette var dagen da vi skulle oppleve Sverige langs kysten.

Hadde vi sett nærmere på kartet, hadde vi oppdaget lenge før start at E22 IKKE går langs Østersjøen, men litt lenger inn i landet.

Null utsikt til sjø, med andre ord. Da hjelper det lite at Tjorven og Båtsmann og russiske ubåter en gang herjet i den svenske skjærgården, ikke så altfor langt unna vår kjørevei. 

Så vi ble enige om at Lars Winnerbäck godt kunne fylle det gode lydanlegget på bilen og synge: «Jag flyger över ett land, det mesta är skog…».

Og det virker som han har vært akkurat der vi er.

FØLGESVENN: Lars Winnerbäck.

Ikke bruk adgangskortet

Men altså, nær sjøen-opplevelsen ble litt stusselig, og været var under enhver kritikk. For det å kjøre langtur i kaldt aprilregn var heller ikke det vi hadde bestilt på forhånd.

Og når regnet pøser ned, brukes batteriet opp raskt. Så vi trengte lading, men her måtte vi beregne godt. For med unntak av Ionity-ladere, er det glissent på denne strekningen.

Det hjalp vel ikke akkurat på stemningen at Erik skulle eksperimentere litt. Så da han prøvde å lade med adgangskortet til jobben, fikk Ionity-laderen nok, og låste kabelen til bilen som hevn.

Da tok jeg en pause i nærmeste Circle K, slik at Erik fikk ordnet opp i adgangskortforholdet mellom Volvo, Ionity og seg selv.

– Det er ladebrikken vi skal teste, minnet jeg ham på da han en halvtime senere kom inn for å justere blodsukkeret.

Elbilforeningen med ny medlemsfordel:

Enklere lading på farten med Ladeklubben

Idyllen ved vannet

Her er det i hvert fall Tesla-ladere, ropte jeg.

Erik svingte av veien for å se laderne pent linjet opp ved siden av en enkelt Mer-stasjon.

Som til en svensk elbilists ergrelse ikke virket.

Men den hyggelige kafeen med blomsterbutikk lå idyllisk til ved et lite vann – vel verdt et stopp, om du enten er tørst, sulten eller har lyst på et bad.

«Jag ska först til Landskrona och sen til Kalmar», synger Lars Winnerbäck over anlegget.

Jada, vi også. Må jo lade elbilen litt, og Kalmar har ladere.

Bli med Ladeklubben på elbilferie:

Ut på ladetur direkte fra «God morgen Norge»

Krig og fred og sånn

Erik hadde heller ikke peiling på freden i Brömsebro i 1645 som gjorde at Norge i dag står uten Jämtland og Härjedalen, fordi dette skjedde så lenge før elbilenes tid.

Likevel insitisterte jeg på at vi måtte se på fredssteinen. Så nå har vi vært der, selv om den ikke har bidratt det minste til utvikling av ladetilbudet i Sverige.

Jämtland og Härjedalen ligger da også utenfor målet for denne turen, og som en oppsummering av opplevelsen kan vi for ettertiden konstatere at store egoer har gått til krig til alle tider.

Men steinen var fin.

Bli med Ladeklubben på elbilferie:

«Italia, din gamle støvel!»

Stadig flere svensker

Det er ingen stor grunn til å skrive vesentlig mer om ladenettverket på østsiden av Sverige. Men det ER er grunn til å nevne at ladestedene er godt besøkt, og at vi sjelden er alene der.

For svenskene er på alvor i ferd med å oppdage elbilen.

Så vi kan si at når det gjelder vårt svenske oppdrag er «mission completed».

Eller som Lars Winnerbäck ville sagt det: «Jag tror jag hittar hem».

Mens vi drar videre mot København, og ser vindmølleparken i vannet når vi kjører over Øresundbroen.

Broen i solnedgang. DET er en reise verd.

Det lønner seg å være medlem!

Få startpakke med Elbilforeningens ladebrikke, eksklusive medlemsfordeler og markedets beste medlemstilbud på veihjelp. Gjør som over 110 000 andre elbilister!