Tredje reisebrev fra vår elbilfamilie på tur: Søta bror i sol – og en solid dæsj ladekø
Det de så for seg at skulle være en transportetappe nedover Svenskekysten, ble i stedet et par nesten uvirkelige dager i herlig svensk sommeridyll.
Familien Hanssen/Naalum, med mamma, pappa og en 4-åring elbil-ferierer i en lånt Hyundai Ioniq 5.
Mamma Merete rapporterer fra familieidyllen/kaoset underveis i reisebrev her på elbil.no. Vi forlot dem sist i Lærdal:
Her kommer tredje reisebrev:
Små, fleksible skjelett
Vi er klare for Sverige og det i strålende i sommervær.
Vår 4-åring er lykkeligvis ved godt mot der baki. Så sant man har ok rekkevidde føler jeg det er lurt med elbil når man har barn med på tur.
Da tvinges man til regelmessige stopp. Er du heldig, er det en herlig lekeplass tilgjengelig der du lader.
Hvor mange av oss husker ikke bensintanken som aldri gikk tom i barndommen mens den ene etterlengtede bensinstasjonen etter den andre føk forbi med stadige lovnader om at på neste …
Hva med all stillesittingen? Er den forsvarlig, og kjeder ikke barnet vettet av seg? De fleste av oss prioriterer trafikksikkerhet framfor at det skal være maks komfortabelt for barnet å sitte i bil.
Lillemor sitter bakovervendt. Man får heller ta hyppige pauser.
Dessuten trøster jeg meg med noen jeg har lest – om at barna sitter mer komfortabelt med bøyde bein enn det vi med vår voksne fysikk innbiller oss. De er mer fleksible i skjelettet.
Når det kommer til aktivitet? Ja, vi har fulladet iPad tilgjengelig og har lastet ned noe spennende på forhånd. Men hun kan få sitte litt der og titte ut av vinduet lengst mulig.
For det er (iallfall nesten) like mye spennende å se utenfor vinduene som på 80-tallet. Er kuene brune, svarte eller hvite?
Vår lille er så begeistret for vindmøller. Hvorfor virker noen og andre ikke? Det er masse god stemning og underholdning i å ha en reiseguide i baksetet i den mest intense fasen i sin språkutvikling.
Det går i barnehagelista på Spotify over Svinesundbrua i tett trafikk.
Lading over grensen
Vi har kjørt litt elbil i Sverige, og man merker faktisk at man må være et lite knepp mer obs på å lade i tide.
Med Elbilforeningens blå ladebrikke har vi tilgang til 750 hurtigladere og 4000 normalladepunkt i Sverige. Blant annet selskapene Recharge, Ionity og E.ON Drive & Clever. Plusser man for sikkerhets skyld på med Teslas app, skulle man være godt dekket i Europa.
Antall elbiler i Sverige øker, som i Norge.
Hold deg oppdatert på medlemsfordeler
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
På Ionity i Skee er det tid for lading. Men hei! Er det en aldri så liten ladekø vi skimter? Og bare tre av seks ladepunkter fungerer.
Sist vi sto i den typen rekke var faktisk i Göteborg, på vår siste ladestopp hjem fra kjøreturen til Mallorca i fjor.
Det får meg til å måtte gå litt bakover i køen og forhøre meg med mer erfarne Sverige-elbilister, om dette er normalen.
Jovial Stockholms-duo
Jeg har så flaks å treffe to hyggelige og pratsomme unge svensker, Adrian Kåre og Lina Breitholtz, som ikke ser ut til å la seg knekke av litt venting. Og som mer enn gjerne prater elbil. Ja, han selger dem også.
De kan fortelle at dette ikke er normalen i Sverige, og at de er fornøyde med ladeforholdene generelt. Det vil si særlig på denne ruten nedover E6 langs Svenskekysten.
Over til Stockholm, hvor de nå er på vei hjem fra ferie i Båstad og Strømstad, kan det være litt vanskeligere.
Men de har helgardert seg med bil de faktisk kan bytte batteri til et fulladet på – i en kort seanse. En Nio.
Foreløpig er det bare en fem-seks steder i Sverige dette er mulig, men skal vi tro Adrian skal det bli flere.
– Hva med vennene deres? Er det vanlig med elbil?
– Vi har faktisk ikke så mange venner med elbil. Og folk er litt skeptiske etter at bonusen forsvant, selv om bilprodusenter og -importører prøver å bøte på med å senke prisene.
Bonusen han snakker om pleide å være på 25 prosent av kjøpesummen.
– Men jeg har selvsagt mange kollegaer med elbil, legger han til.
Det blir det vår tur i køen.
Jeg forlater det superblide paret. Det må vel ligge i det svenske DNA-et denne tvers igjennom vennlige imøtekommenheten?
Vi setter over til appen …
Litt mindre imøtekommenhet å spore når det kommer til den blå ladebrikken i dag. Den vil rett og slett ikke la seg lese.
Min «partner in crime» mener å ha lest at disse Ionity-laderne med en «hatt» oppå kan være litt vriene. Men det er ikke verre enn at vi kommer oss i gang via Ladeklubben-appen.
Vi går fra 33 til 83 prosent på 17 minutter. Ingenting å si på hastigheten.
Etter drøy batteribruk med kjøring i 80 kilometer i timen i norske fjell, blir vi tatt litt på senga av hvordan prosentene på batteriet farer av gårde i takt med speedometeret. Det går opp mot 120 nedover på E6.
Og vi som trodde det var noe nesten overjordisk med vår lånte Hyundai Ioniq 5 som gikk og gikk. Men når man setter opp farten, trenger den å lades litt den og.
Vi nærmer oss Gøteborg. Lister oss forbi Liseberg, som er veldig synlig fra E6 og alltid utløser entusiasme fra baksetet. Vi må dra fram de beste avledningstriksene.
Denne turen skal heller bli en liten fornøyelsesparkturné. Ruten vår innebærer at vi kan ta igjen det tapte ved å smelle til med både Legoland og Løveparken Givskud Zoo i Danmark og Dyreparken i Kristiansand.
Til Liseberg kan vi ta en dagstur en dag vi vil sprite opp hverdagen. Nå skal vi benytte oss av muligheten til å komme lenger av gårde.
A for Apelviken
Vi kommer til vindsurfe-mekkaet Varberg og Apelviken langs Hallandskysten som vi har fått anbefalt av så mange.
Det er godt utpå kvelden, men vi vil gjerne spise på populære Brittas Strandveranda som ligger rett ved den langstrakte sandstranden ved campingplassen Destination Apelviken.
Men når køstyrer sier det bare er å sette seg i baren og ta noen drinker mens man venter en 30 minutter på bord, skjønner vi at vi er på helt feil sted med en fireåring.
Det blir i stedet en tur i lav sol langs strandpromenaden, som ender i noe så kjærkomment som en lekeplass. Full av jevnaldrende barn som også er ute på sommerrangel.
Må si jeg beundrer disse foreldrene som reiser til campingplasser og bor der i uker og lar ungene bade i pur sommerlykke i et sånt paradis.
De virker så avslappede og harmoniske foreldrene vi snakker med. Sommerbrune og i lek med egne barn og andres barn. Åpne for en hyggelig prat selv med urutinerte nordmenn som bare har ramlet innom noe overraskende fint.
Vi får handlet oss litt brød og frukt på campingplassens butikk. Det store spørsmålet er om det svenske grovbrødet fortsatt er like søtt og rart som det var da vi ferierte i Sverige som barn?
(Ja, det er det.)
I camping-himmelen
Bilferie hvor man flytter mye på seg er dyrt i Skandinavia. Men det åpner for mer sporty og koselige løsninger som telt og campinghytter, særlig sett med en 4-årings øyne.
Hvor mange ganger har vi ikke blitt mast inn i lekehytter og telt – og nå er mamma og pappa fullt og helt med på leken i det virkelige liv.
Vi har hatt et enhjørning-telt stående i stua og hagen det siste året. Nå er teltet større og allerede test-oppsatt hjemme i hagen. Hot tips for mindre turbulent ankomst!
Med telt og campinghytter vi helt på ekte skal sove i og med helt ekte mat vi skal tilberede med strøm fra egen bil, er dette som å komme til himmelen for vår lille. Yndlingsleken i real-life-versjon.
Campinghimmelen. Det er bare å tre inn i den for oss voksne også. Og vi kjenner den godt etter å ha campet mye som barn.
Vi begynner forsiktig med en campinghytte på First Camp Kärredal – Varberg. Fordelen med campinghytte er jo at man kan bråke nesten så mye man vil innendørs uten folk på andre siden av veggen.
(Vi liker å bråke.)
Her var det meste utleid allerede for en måned siden.
Vi klarte å karre til oss en hytte av enkleste slag, uten dusj og bare med kaldtvann, men med det viktigste for å slippe turer ut i natten med småfolk: toalett. 1.550 svenske kroner, 1.538 norske.
Det er tross alt juli.
Ankomsten utløser ikke overraskende en eufori i total usynk med klokkeslettet.
«Du skal sove der, og jeg skal sove her, men hvor er sofaen hen? Vi har ikke fryser heller!»
Og når vi sitter der rundt kjøkkenbordet og spiser sodd-hermetikk, syns det på hele den lille kroppen at hun koser seg så glugg idet hun konstaterer det åpenbare, men likevel så fantastiske:
«Vi er en familie.»
Morgenstemning
Jeg våkner opp først, til en hytte allerede full av solskinn. Hører fuglekvitter og den karakteristiske campingplass-summingen fra andre gjester som er i ferd med å våkne til liv.
Med uvanlig store sommerfugler i magen nyter jeg synet av mine B-mennesker som fortsatt ligger og lader til en ny sommerdag som ikke kan bli annet enn fin.
Etter en mail i forkant var jeg forberedt på at vi ikke kunne destinasjonslade her. Som hadde vært perfekt for oss nå – halvveis til våre venner i Måløv ved København.
Jeg spør våre teltende naboer med Tesla om de vet noe om ladeforholdene på campingplasser generelt i Sverige. Blir ikke veldig mye klokere.
Klokken elleve forlater vi den idylliske plassen med røde stugor til høy lyd av «We will rock you» fra bistroen. God, svensk partyånd man bare må bli glad av.
Ladekø med ladevakt
Vi gir Ionity en sjanse til på en Cirkle K i Varberg som tydeligvis er populær til tross for en pris på 9 kroner.
Prisene er som kjent sjelden like synlige som bensin- og dieselprisene, men her ser vi den iallfall både på Ladeklubben-appen og på skjermen på ladepunktet.
Om man har litt å gå på med strøm og tid, kan det være en del å spare på å sjekke prisene i forkant.
På Ladeklubben-appen er de omregnet i norske kroner. Noe som ikke minst er nyttig når man kommer over til Danmark.
Tross ikke akkurat billigsalg, er det ladekø igjen. En solid en. Det er bare to foran oss, men fyller seg raskt opp bakover mens vi står der.
Her har de noe så genialt som en vakt ved ladestasjonen.
I lysende gul vest står Pera Ignjac og følger med på køen, gir beskjed til neste bil som skal inn så snart noe er ledig, svarer på spørsmål og hjelper de som måtte ha problemer.
Han forteller at så lange ladekøer er et høysesongproblem og ikke et typisk svensk problem. Nå er det særlig mange nordmenn nedover. Og at køen nok er på en 20–30 minutter.
Det stemmer godt i vårt tilfelle som får slippe til etter 25 minutter.
Norsk svenske i Sverige – forvirret?
Langt bakover i køen begynner folk å bli utålmodige.
Jeg kommer i prat med Mathias Vleeshouwers. Han er blitt såpass desperat at han spør om jeg tror et par ledige ladere fra annet selskap, som står rett ved og lader opp til 50 kW, er noen vits å velge i stedet.
Ut ifra mine ladekunnskaper kan jeg ikke anbefale det. Vi blir enige om at det vel hadde stått noen der allerede om det var mer effektivt.
Jeg snakker lenge med Mathias i den tro at han er bare svensk, men når han virker i overkant familiær med både Elbilforeningen og den blå ladebrikken, og han i tillegg peker på registreringsskiltet sitt, skjønner jeg at jeg har møtt en opprinnelig svenske som har bodd lenge i Norge.
Sønnen Elliot snakker jo flytende norsk, det hører jeg nå. De har kjørt elbil i tre år, en Renault Zoe.
Og Mathias må være en av de første jeg møter som faktisk syns de ulike appene er enklere å forholde seg til enn ladebrikken. Når man først har lastet dem ned og forstått hvordan de fungerer, er det ikke noe problem, mener han. Man må uansett ha en del apper.
Jeg gir han pliktskyldig (og ærlig!) min opplevelse av hvor enkelt det er med den blå ladebrikken og hvor mange steder man kan bruke den i hele Skandinavia, for ikke å si Europa, uten å måtte ha mange apper.
Med en svenske som kjenner norske elbil-forhold godt, får jeg endelig iallfall én persons mer kompetente vurdering av ladeforholdene i Sverige versus Norge.
Mathias er ikke i tvil om at lading fungerer best i Norge.
Mens vi står og prater kastes det inn fra siden at nå er det en av de ladende som er oppe i 90 prosent der framme. Man kan visst følge med på de ulike ladestolpene i appen Charge Finder.
En viss indre justis ser ut til å råde. Det er ikke populært å lade over 80 prosent med en slik kø.
Her blir vi avbrutt av høy barnegråt fra noen på vei ut av bensinstasjonen. Og det er jammen mitt barn. Jeg må trå til for å se om det hjelper med et vaktskifte.
Far får to minutter alene til å få igjen pusten og gjøre seg ferdig på bensinstasjonen mens vi venter på å bli ferdigladet.
Cæsarsalat with a view
Vi rekker en tur innom det store grønne strandområdet fullt av folk ved festningen i Varberg sentrum. Det vil si hit må jeg gå alene siden de andre ikke har motivasjonen der akkurat nå.
De vil tilbake til Brittas Strandveranda, strand og lekeplass i Apelviken.
Denne gangen venter vi tålmodig på bord, sikkert i en time, men angrer ikke et sekund når tidenes cæsarsalat kommer.
Sommerfølelsen kryper godt inn i hele kroppen her man sitter under stråtakene med utsikt over åpent glitrende hav. For et fantastisk sommerparadis de har skapt her.
Men vi er på elbilferie og skal videre. Med Øresundbrua i sikte, blir det Ionity og Cirkle K igjen, i Vintrie.
Her slapp vi akkurat ladekø med ett ladepunkt ledig.
Til tross for litt ladebrikkeproblemer – og ikke minst ladekøer – har jeg uansett kommet i prat med så mange trivelige folk. Svenskekysten ga oss mersmak.
Men Danmark og Sørlandet venter. Camping, kjente attraksjoner, vennebesøk og ny kyststripe både her og der.
Savnet etter fine folk vi fortsatt gjerne skulle hatt i hjemmeområdet. Nå bor de fint fordelt utover ruta vår og har ønsket oss velkommen.
Ingenting er vel bedre enn å komme til lune hjem og god venneprat?
P.S. I juni og juli kjørte tre elbilferskinger, og manusstudenter ved Kristiania, av gårde i en Hyundai Ioniq 6. Hele eventyret – i Danmark, Tyskland og Norge – er samlet i saken under:
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
