Arctic Race of Norway: Sykkelritt går for 100 prosent elbilandel
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
SKAL BARE BRUKE ELBILER: Arctic Race of Norway har ambisjoner om å bli verdens mest bærekraftige sykkelritt. Alle foto: Arctic Race of Norway
Det norske etapperittet bryter med tradisjoner – og introduserer nye. Til sommeren får TV-seere i 190 land se et sykkelritt der nesten alle følgebilene er elektriske.
Elbiler i et sykkelritt? Saklig opplegg, tenker du kanskje. Hva blir det neste? Skøyter i skirennet?
Stikkordet er selvsagt følgebilene, og dem er det mange av. Til sommerens utgave av Arctic Race of Norway vil det være cirka 120 følgebiler – to på hver deltager – på det 680 kilometer lange etappeløpet som skal gå over fire dager i august.
I år blir cirka 90 – kanskje opp mot 100 – av følgebilene helelektriske
Knut-Eirik Dybdal, daglig leder i Arctic Race of Norway
Prøver å løse ladefloker
Men hva gjør man når man ønsker å bli et sykkelritt med elektriske følgebiler, i en region som fortsatt har relativt dårlig utbygget infrastruktur for lading?
FRA FJORÅRET: Feltet tråkker mot Tromsø under fjorårets ritt.
Selv om deler av Nord-Norge riktignok har fått forbedret ladesituasjonen sin de siste par årene, strekker ikke det til når 120 elektriske følgebiler skal lade omtrent samtidig mellom etappene – på samme sted.
– I år blir cirka 90 – kanskje opp mot 100 – av følgebilene helelektriske, sier Knut-Eirik Dybdal, daglig leder i Arctic Race of Norway.
Målet er at samtlige følgebiler skal være elektriske, og det kan fort bli en realitet allerede neste år. For her skjer det fremskritt år for år.
Under rittet i fjor sommer var nesten 70 av følgebilene helelektriske, noe som allerede da med god margin sørget for at Arctic Race of Norway hadde det høyest innslaget av elbiler i noe profesjonelt sykkelritt verden over.
– Utfordringen er ikke å bruke elbiler, for det kunne vi fint gjort med dagens elbiler, men vi er avhengig av ladeinfrastrukturen der vi skal være. Det er den logistikken som er utfordringen, vi er jo et arrangement som er på flyttefot hele tiden, der alle må kunne lade når etappen er ferdig, forteller Dybdal, som legger til at de resterende følgebilene er hybridbiler.
Han peker på at også den økende elbilandelen for sykkelrittet – for øvrig i likhet med løpet selv – må tas etappevis, men fremskrittet for årets etappe er altså betydelig.
– Vi jobber hardt for å kunne gi dette rittet et grønt preg.
ELEKTRISK LEDET FELT: Og på dette bildet er det ellers pedaldrevne feltet på vei ut fra Henningsvær i 2019. Da var det 46 elbiler rundt rittet. I 2020 var det nærmere 70, og i år kan det fort bli 100. Foto: ARN/Rune Dahl
Andre takter i nord
Det store norske etapperittet i landeveissykling er en del av Europatouren, og får følgelig stor oppmerksomhet internasjonalt.
Rittet har siden starten i 2013 gått over fire etapper i Nordland, Troms og Finnmark, og TV-sendinger fra løpet vises i 190 land verden over.
– Spesielt for rittet vårt her i nord, er at sykkellagene som kommer hit ikke har med seg sine egne biler, for det er for langt å kjøre hit.
Dermed bruker de ulike lagene, som ellers har sine egne bilmerker som følgebiler, også elbiler i elbillandet Norge.
– Tilbakemeldingene er at de synes det er helt fantastisk å kunne bruke elbiler på sykkelritt – noe de kanskje var skeptiske til i utgangspunktet – fordi det har vist seg å funke veldig bra.
Bilpartneren til det arktiske sykkelrittet er Hyundai, som også var involvert da de første elektriske følgebilene ble med på racet, eller skal vi si lasset, i 2019.
Skal vi vinne klimakampen og nå målet i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen, må alle bidra, også idretten.
Knut-Eirik Dybdal
«Gift» med Kona og co
Før rittet i 2019, som skulle arrangeres i Lofoten, Vesterålen og Ofoten, presenterte nemlig Hyundai ideen om å introdusere elbiler som følgebiler.
Ledelsen i Arctic Race of Norway tente på tanken og det første året var 46 elbiler klare til rittet. Men det praktiske spørsmålet reiste seg umiddelbart: Hvor skal bilene lades?
Ladeinfrastrukturen i regionen var sparsommelig, og når mer enn 40 elbiler skulle lades samtidig samme sted, over natta, var det helt avgjørende å finne en løsning.
Da tok daglig leder Dybdal kontakt med kraftselskapene i regionen.
Selskapene satte seg sammen, og løsningen de kom opp med var tre tilhengere med ladeinfrastruktur utviklet av Fortum, som kunne fraktes med bil sammen med rittet, og kobles på høyspentnettet der bilene skulle lades.
Det var flott å se hvordan selskapene som egentlig er konkurrenter, samarbeidet om en løsning som er bra for hele regionen.
knut-eirik dybdal
Samarbeidet var så vellykket at kraftselskapene i 2020 gikk sammen om å etablere et felles selskap, Fri Energi, som skal jobbe med å utvikle løsninger som kan bidra til mer elektrifisering.
De tre mobile ladehengerne ble også benyttet i fjorårets ritt, men ble i tillegg supplert med ni raskere ladere utviklet av det finske selskapet Kempower.
Ladeteamet til Arctic Race of Norway besto i fjor av 12 personer som sørget for at laderne kom på plass, var koblet til strømnettet, og at alle bilene sto ferdig ladet og klare for bruk før etappene
For å sikre strømforsyning til laderne på de tre første etappene, inngikk Fri Energi et samarbeid med nettselskapet Arva som eies av Troms Kraft.
Etter siste etappe inn til Harstad var det Hålogaland Kraft Nett som i samarbeid med Nordkraft sto for strømforsyningen.
– Det var flott å se hvordan selskapene som egentlig er konkurrenter, samarbeidet om en løsning som er bra for hele regionen, sier Dybdal.
– Vi bruker alle modellene fra Hyundai, men Kona og Ioniq 5 er de vi har flest av. Og kunne vi hatt kjørt helt utslippsfritt i år, skulle vi gjort det, men vi må som sagt ha med oss den infrastrukturen som må til. Vi prøver å pushe på det vi kan.
Trekker sørover til Trondheim
Arctic Race of Norway presenterte onsdag årets etapper for sykkelrittet, og da ble det kjent at også Trøndelag for første gang skal bli en del av moroa
Arrangøren tror at den niende utgaven av sykkelfesten, som i år starter i Mo i Rana 11. august og avsluttes i Trondheim 14. august, vil bli et høydepunkt, både sportslig og opplevelsesmessig.
– Nå skal vi jo nedover til Trøndelag for aller første gang, og der er det jo litt mer trøkk på ladefronten enn her i nord. Men vi trenger fortsatt mer kapasitet enn det som allerede finnes på stedene vi skal lade, også i år.
Vi kunne sikkert gjort enda mer for å profilere elbilsatsingen ut til verden.
knut-eirik dybdal
Ble miljøfyrtårn
Forhåpentlig blir sommerens sykkelritt også et miljømessig høydepunkt, og Dybdal håper elbilsatsingen vil bli fanget opp i de mange landene sykkelløpet vises i.
– Absolutt, men vi kunne sikkert gjort enda mer for å profilere elbilsatsingen ut til verden. Og én ting er hva vi sier, en annen ting er hva man kan se fra TV-bildene, og hvordan det kan profilere elbilsaken i et større bilde.
– Det er i hvert fall ingen andre sykkelritt i verden som er i nærheten av å gjøre det vi gjør rundt elbiler.
Arctic Race of Norway fikk i fjor status som miljøfyrtårn, og ideen om å prøve å sertifisere seg til miljøfyrtårn vokste frem gjennom nettopp elbilsatsingen.
Dette er den kanskje mest kjente miljøsertifiseringsordningen i Norge, og innebærer en rekke forpliktelser Arctic Race of Norway må følge opp for å redusere sin miljøpåvirkning.
– Gjennom elbilsatsingen etablerte vi ambisjonen om å bli verdens mest bærekraftige sykkelritt. Og via sertifiseringen som miljøfyrtårn har vi fått en dypere innsikt i hva som kreves, og i tillegg fått på plass strategier og prosedyrer som skal føre oss til målet, sier Dybdal.
Dybdal mener at alle må starte et sted, og at alle kan bidra til en bærekraftig utvikling.
– Skal vi vinne klimakampen og nå målet i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen, må alle bidra, også idretten, sier Dybdal.
Så får vi håpe at ikke bare syklistene, men også elbilene i bakgrunnen får tilstrekkelig med oppmerksomhet og omtale når TV-bildene fra rittet vises rundt om i verdens land, der elbiler langt fra er et like dagligdags syn som her hjemme i Norge.
LADEPARTY: Det er mer enn bare sykling som havnet i dragsuget av Arctic Race of Norway.
Årets fire etapper i Arctic Race of Norway
etappe, 11. august: Start og mål i Mo i Rana. 185 km. To ganger over Korgenfjellet. Den 900 m lange flate innspurten favoriserer sprinterne som har klart å henge med til slutt.
etappe, 12. august: Start i Mosjøen og mål i Brønnøysund. 155 km. Denne etappen er flatere og vil favorisere de rene sprinterne.
etappe, 13. august: Dronningetappen. Start i Namsos og mål ved Skallstuggu i Levanger (480 moh), 180 km. Her er det klatrerne som får vist seg frem. Avsluttes med 3,7 km stigning, men ikke så lang og bratt at den vil skille rytterne for mye.
etappe, 14. august: Start og mål i Trondheim. 160 km. Siste etappe er foreslått av Trondheims sykkellegende Atle Kvålsvoll. Den siste runden på 8 km skal tilbakelegges fire ganger og syklistene passerer Gamle Bybro som krysser Nidelva før de avslutter opp til Tyholt-tårnet, en stigning på 1,4 km med 8 % med en maksimal stigning på 17 %.
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
