Kinesisk priskrig:Vi tester Voyah Courage – er den billig nok nå?
Den har vært død på salgsstatistikken, men nå har de satt ned prisen. Kjøper du bilen kontant, får du denne store familiebilen med firehjulstrekk for 400.000 kroner.
Du som trodde at bilprisene ville fly i taket etter nyttår, tok feil. Det har derimot blitt en seriøs priskrig, særlig blant de kinesiske bilmerkene. Sist ut er Voyah, som satte ned prisen på sin minste bil, Courage. Listeprisen er fortsatt 450 000, men betaler du hele beløpet kontant, får du 50 000 kroner i rabatt.
Det er akkurat nok til å havne litt under den litt mindre erkekonkurrenten Changan Deepal S05, som vi allerede har testet.
Voyah Courage AWD – oppsummert:
Pluss
- Pris
- Utstyr
- Plass
Minus
- Pedalrespons
- Radio
- Varsellyder
Hva slags bil er dette?
Courage er en typisk mellomklasse-SUV på 4,71 meter.
Inkludert i prisen er alt fra massasje til duft i ventilasjonen. Utseendet skremmer ingen, tvert imot. Fronten er særegen med en lysstang bakoverlent grill som gjør frontpartiet lavere enn det visuelt ser ut.

Den har en slags vinge over bakskjermen og avsluttes i en ganske så pen hekk. 19-tommerne på vinterhjula er godt proporsjonert til størrelsen på bilen.
Du får den for 400 000 kroner. Med to- og firehjulsdrift, og det er vel omtrent det eneste valget – foruten mer eller mindre spreke fargevalg.
Men som regel er det mye rart med kinesiske biler. Er det det her også?
Interiør – klipp og lim
Interiøret følger i stor grad kinesisk standard. Myke materialer der det trengs, og selv hardplasten ser ok ut. OLED-skjermen, på 15,1 tommer med buede kanter, står på skinner og kan sendes motorisert over til passasjeren om man ønsker det.

Menyene er enkle og forholdsvis logiske, og du kan justere det meste og litt til. Det finnes en haug med talekommander du kan pugge på engelsk, men noen selvlærende KI ser det ikke ut som det er snakk om.
De mest brukte funksjonene finner du på nedtrekksmenyen. For eksempel fjerning av fartsgrensevarsel, knapp for et skjult bord som popper ut av dashbordet, samt kjæledyrmodus. Du kan til en viss grad bestemme hvilke knapper du ønsker i menyen.

Skjermen har også en skjult volumfunksjon dersom du tar fingeren opp og ned på høyre skjermramme. Lysstyrken justeres på samme måte på venstre side. Artig detalj.
I menylinja nederst på hjemskjermen har du snarvei til raping, plystrelyder, klappelyder osv. til den utvendige høyttaleren. Den kan du spille musikk på også. Kjekt for deg når du skal vaske bilen, så får du håpe naboen har samme musikksmak.

Du har et lite avlangt display foran fører, men det er så lite at du knapt ser hva som står der. Du har tre små menyvalg der også, mellom temperatur, dekktrykk og media.
Heldigvis har du et fullverdig head-up-display i frontruta. Og parfymert.
DAB-radioen faller ut innimellom. Men så lenge du har iPhone eller Bluetooth kan du strømme gjennom mobilen. Android Auto krever dongle. USB-A og USB-C finnes både foran og bak. Det ser ut som den har to ladeplater for mobil, men kun den ene har lader, og den lader sakte.
Seter – masse justering
12-veis elektrisk justering, varme, kjøling og fem skikkelig gode massasjeprogram i tre styrker er ikke ille i prisklassen. Det gjelder for begge stolene, men passasjeren mangler merkelig nok fireveis korsryggstøtte.

Vi sitter helt ok. Litt høyt i setet, med rattet litt for lavt. Speilene justeres via skjerm og via knappene på rattet. Da er det ekstra rart at rattet bare kan justeres opp og ned.
Baksetet – enormt
Akselavstanden er 2,9 meter, og det kommer tydeligvis baksetet til gode. Her har jeg, som fortsatt er 1,89 meter lang, kjempegod plass. Varme i setene og justerbar bakseterygg er luksus, og man har flatt gulv. Isofix finnes bare for baksetene, men barneseter får naturligvis god plass.
Glasstaket er ikke blant de største, men kan åpnes.

Bagasje – stort nok
Bagasjerommet svelger 527 liter. Det er helt ok for klassen. Rent praktisk kunne man kanskje ønsket et lavere gulv, for nå er det ganske høyt, i tillegg til en stor brønn med en litt uheldig utforming.
Skiluke og bagasjerom foran er fraværende. Nyttelast på 480 kilo, hengervekt på 1.700 og taklast på 75 er over gjennomsnittet for klassen.

Bak rattet
Vi kjører firehjulstrekkeren med 435 hester og 420 Nm. 293 av dem er på bakhjula. Men bilen, som vi veier inn på 2.200 kilo, klarer oppgitt akselerasjon fra 0-100 på 4,9 sekunder på strak arm. Faktisk ser vi 4,86 på måleren.
Den spinner av gårde på alle fire. Vi har aldri oppnådd raskere målinger enn oppgitt på vinterhjul noen gang. I Eco-mode har den mindre effekt, men klokker allikevel inn på 6,3 sekunder. Toppfarten skal være 200.

Du har sju faste kjøreprogrammer, og bilen starter i programmet du forlot den i. I Eco+ kan du selv bestemme toppfarta, og i Custom har du mulighet til å bestemme tyngde på ratt, gassrespons og «chassis style», selv om den ikke har adaptivt understell. Merkelig.
Gasspedalen er utrolig følsom, selv i Eco, og enda mer i Sport. Enkelte blir slitne i gassfoten av å skulle holde jevn fart.
Da er det enklere å aktivere adaptiv cruise og glemme hele pedalen. Den krysser av på en haug med hjelpesystemer og er flink til å holde seg innenfor linja dersom markeringen er god. Den er såpass ivrig og river så hardt i rattet at det føles som en konstant slåsskamp.

Dersom den ikke føler den ligger der den skal, piper den ustanselig. Hele 10–15 ganger hver gang. Det orker man ikke i lengden. Slår man derimot av filassistenten, funker den helt ok. Den har også køfunksjon, men endrer ikke hastighet sammen med endret skilting.
Rekkevidde – bedre enn lovet
En av grunnene til hyggelig pris er begrenset rekkevidde. 446 kilometer klinger ikke så bra i 2026, selv om det holder for mange.
Oppgitt forbruk er på svimlende 2,02 kWt på mila. Heldigvis opplever vi noe helt annet når vi er ute og kjører testrunden i fint vårvær. Vi ender med 1,54 kWt på mila. Da skal du klare 50 mil.

På motorveitesten i konstant 100 km/t ender vi på svært hyggelige 1,76. Det tilsvarer 43 mil. Ikke verst.
Og målingene gjenspeiler det vi ser gjennom testuka. Men husk at våre målinger ikke tar hensyn til ladetap.
Lading – over evne
Voyah Courage har et batteri på 80 kWt brutto og 77,8 netto. De oppgir 145 kW i maks ladehastighet. Ikke rart vi blir overrasket når vi ser hele 172 kW før vi når 10 prosent.
I det hele tatt overleverer den før 10 prosent, deretter legger den seg stabilt på 145 til den passerer 50 prosent. Da har vi forsøkt å forvarme batteriet, men fått beskjed om at det allerede var varmt nok.
Vi bruker 25:45 minutter fra 10–80 prosent og 37 minutter på hele ladeøkta fra 2–90 prosent. Ikke verst når de selv oppgir 10–80 på 35 minutter.
Pris og konkurrenter
Courage befinner seg i et ormebol av konkurrenter. Ser man på pris, så finnes det ingen biler i denne størrelsen til samme pris. Konkurrentene med firehjulsdrift blir en del mindre, og biler i samme størrelse blir en del dyrere.

Bilen er enkel å konfigurere. Alt utstyr er inkludert. Alle seks eksteriørfarger er gratis, alle tre interiørvalg er gratis, og vinterhjul koster enten 19.500 eller 36.400 kroner. Det eneste du kan bestille ekstra, er gummimatter.
Konklusjon
Voyah er et marginalt merke, men har 25 forhandlere i Norge. Garantien er på 5 år eller 150.000 kilometer. Klarer du å innfinne deg med de små irritasjonsmomentene og en usikker pris på bruktmarkedet, får du en billig og helt ok bil.



