To billige firehjulstrekkere i duell:Toyota mot Changan – én soleklar vinner
De koster rundt 400.000 og har firehjulstrekk, men der stopper likhetene. Det er sjelden vi kjører en duell med så store forskjeller.
- Hva slags biler er dette?
- Changan Deepal S05 – Oppsummert
- Toyota Urban Cruiser – Oppsummert
- Interiør – nytt møter gammelt
- Seter og ratt – ikke så ulikt
- Baksetet – to prinsipper
- Bagasje – store forskjeller
- Kjøreegenskaper – vidt forskjellige
- Rekkevidde – sjokkerende forbruk, men…
- Hurtiglading – store forskjeller
- Konklusjon – en soleklar vinner
Hva slags biler er dette?
Begge duellantene denne måneden er splitter nye på markedet. Grunnen til at de sammenlignes i denne testen er slett ikke størrelsen. Til det er forskjellene for store.
Vi setter dem opp mot hverandre på grunn av prislappen.
Changan Deepal S05 er en sprek mellomklasse-SUV på 4,6 meter, mens Toyota Urban Cruiser er en kompakt SUV som er 32 cm kortere.
Vi har laget enkelttester på begge bilene, så hvis du vil fordype deg i dem, gå inn i disse testene.
Changan Deepal S05 – Oppsummert
Pluss
- Pris
- Ladehastighet
- Svær frunk
Minus
- Dårlig oversetting
- Lite bagasjerom
- Treigt inngrep fra ESP
Toyota Urban Cruiser – Oppsummert
Pluss
- Fremkommelighet
- Fleksibelt baksete
- Trygg på veien
Minus
- Rekkevidde
- Lading
- Pris
Interiør – nytt møter gammelt
Changan er litt typisk kinesisk. Enkel, men stilig design med ok materialvalg, der det meste styres på en 15,4-tommer stor skjerm.
Men man kan glede seg over fysiske knapper og vanlige hendler. Riktignok virker rattknappene litt inkonsekvente for lyd og fartsholder.
Brukergrensesnittet er greit, men oversettelsen på skjermen er ganske komisk, og man opplever typiske kinesiske irritasjonsmomenter som at temperaturen på klimaanlegget viser noen grader for mye og at radioen ikke klarer å ta inn kanaler.
Toyotaen oppleves som gammeldags, men i tråd med Toyotas øvrige program. Den må startes med knapp.
Det tar lange 20 sekunder før multimediaskjermen på 10,1 tommer er klar til innsats, og skjermdesignet er enkelt. Instrumentskjermen er 10,25 tommer stor.
Det er mange fysiske knapper og knapperad for klima og volum.
Midtkonsollen domineres av blank plast som lett ripes. Der finner du blant annet knapper for enpedalskjøring, terrengmodus og girvelger.
Seter og ratt – ikke så ulikt
I Deepal S05 justeres rattet manuelt, mens speilene stilles via skjermen med rattknappene. Førerstolen er åtteveis elektrisk justerbar, mens passasjersetet mangler både tilt og korsryggstøtte.
Til gjengjeld får du en uttrekkbar leggstøtte og et enkelt såkalt Queen seat.
Begge forsetene har varme og ventilasjon. Med mine 1,89 meter savnet jeg bedre lårstøtte. Kortere førere vil trolig trives bedre.
Urban Cruiser tilbyr tiveis elektrisk justering av førersetet i topputgaven, manuell for passasjer.
Rattet justeres manuelt og speilene på knapper. Man finner relativt enkelt en god sittestilling.
Baksetet – to prinsipper
Deepal S05 har et tradisjonelt baksete med god plass til testsjåfør på 1,89 m. Vi savner litt plass under førersetet når det er i nederste posisjon. Glem egen klimasone og varme i setene. Til gjengjeld får du 1,9 kvadratmeter panoramatak og håndtak i taket for passasjerene.
Barnefamilier kan også glede seg over tre Isofix-fester og god plass til barneseter.
Urban Cruiser har bakseter på skinner som gir noe trangere plass selv når setene er i bakerste posisjon, og nærmest null plass i fremste posisjon. Seteryggene deles utrolig nok 40/20/40 og kan vinkles. Takhøyden er derimot noe begrenset.
Her finner du bare Isofix i baksetet, og bakovervendt barnesete får problemer med å få plass bak fører, selv med sjåfører helt ned til 1,75 meter.
Det gjelder den ene av de to skribentene i denne testen.
Bagasje – store forskjeller
Det skiller 32 cm i lengde på bilene, og det merker man spesielt godt bakerst.
Ingen av bilene har genial plassutnyttelse, men Changan byr på klart mest volum.
448 liter mot 310, og det er i fremste posisjon. Skal man bruke baksetet for alt det er verdt (maks beinplass), tilbyr Toyotaen bare 244 liter.
Changan har også et par partytriks. Du kan vippe seteryggen 90 grader, og da økes volumet til 492 liter. Vipper du opp seteputene, får du helt flatt gulv og 1.289 liter.
Dessuten har den en solid frunk på 152 liter. Nyttelasten på 335 kilo er ikke noe å skryte av, men hengervekt på 1.600 kilo er godkjent.
Toyota oppgir en nyttelast på 386 kilo, kan ha 50 kilo på taket og 750 kilo på kroken.
Nyttelasten i Toyotaen er dermed dens eneste trumfkort i denne kategorien, siden den heller ikke har noe lastevolum under panseret.
Kjøreegenskaper – vidt forskjellige
Kjøreopplevelsen er totalt forskjellig i de to bilene. Changan er en spreking med sine 435 hestekrefter og 502 Nm i dreiemoment. Det meste av effekten går bakover, avhengig av kjøreprogram.
I Eco go Comfort, starter bilen med firehjulsdrift, men etter rundt et minutt, kobler den ut forhjulene til det er bruk for dem. Du har permanent firehjulsdrift i programmene for sport og snø.
I normalprogrammene opplever vi bilen litt vel leken med hekken, ellers er bilen både komfortabel og tillitsvekkende på vinterveier.
Urban Cruiser nøyer seg med 184 hestekrefter og 300 Nm og man merker godt forskjellen. Siden denne også fås med ren forhjulstrekk, er den største motoren foran og bilen føles også som en forhjulstrekker.
Opplevelsen bak rattet er en traust og trygg bil med følelsen av å være litt større enn den er.
0-100 skal klares på henholdsvis 5,5 og 7,4 sekunder.
Ingen av bilene har fått samlet funksjonene som slår av all piping og plinging, men alt lar seg slå av hvis du vier tid til det.
Begge gir også tilfredsstillende adaptiv fartsholder som holder deg i feltet.
Rekkevidde – sjokkerende forbruk, men…
Det er skikkelig vinter testdagen. Temperaturene ligger mellom -10 og -16, og det er delvis snødekte veier.
Changan har et oppgitt forbruk på 1,75 kWt på mila. Det er ikke spesielt bra for en slik type bil, men det er gledelig at forbruket under gjeldende forhold stanser på 1,81 kWt.
Mye av grunnen er at batteritemperaturen er langt høyere enn lufta rundt. Gjennomsnittstemperaturen i batteriet ligger rundt 13 grader da vi forlater Drammen, men faller til cirka ni i løpet av testrunden i kulda.
Vi kjører mye motorvei under testperioden med Deepal S05, og der har den en styrke – åpenbart som følge av anstendig luftmotstand. Vår faste testrute i konstant 100 km/t gir et forbruk på 2,18 kWt/mil.
Testdataene for Toyotaen kan ikke direkte sammenlignes, siden den startet testen kald, med gjennomsnittlig batteritemperatur på -4,5 grader. Grunnen var en mislykket forvarmingsøkt for kupeen.
Batteriet ble imidlertid fulladet 4-5 timer før testen startet.
I motsetning til Deepal S05 klarer Urban Cruiser å løfte batteritemperaturen underveis.
Her ligger, med andre ord, en mulig hypotese for det høye strømforbruket Urban Cruiser fikk denne dagen. Tallet kan altså bli mye bedre, dersom man har en varm garasje eller forvarmer kupeen i forbindelse med lading.
Etter fullført testrunde er ikke forskjellen i gjennomsnittlig batteritemperatur større enn tre grader (se kurve over).
Toyota oppgir også 1,8 kWt/mil etter WLTP-normen.
Det er høyt for en så liten bil, men lavt i forhold til det vi opplever på testrunden. Vi ender med 2,63, som er i det høyere sjiktet vi noensinne har målt.
Og helt uavhengig av faktisk eller forventet batteritemperatur.
Under gjeldende forhold ville vi ikke kommet mer enn cirka 200 av de WLTP-oppgitte 395 kilometerne med Toyotaen.
Her må det legges til at vi ikke kjørte bilen tom, slik vi gjorde i den aller første testen av bZ4X-modellen på tampen av 2022.
Deepal S05 ville på sin side klart omtrent 380 kilometer av de WLTP-lovte 445.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Hurtiglading – store forskjeller
Changan Deepal S05 har et batteri på 68,8 kWt brutto (de oppgir ikke netto), mens Urban Cruiser har et batteri på 61 kWt brutto, 59,8 netto.
Changan tilbyr ikke forvarming av batteriet, men har en løsning for såkalt pulsvarming av batteriet før og under kjøreturen. Hvordan dette virker så vi nærmere på i vintertesten av Mazda 6e, som teknologisk har mye til felles med Deepal S05:
Changan oppgir 200 kW som maks ladehastighet fram til 10 prosent SOC, noe som er bra i denne prisklassen.
Etter dette ladenivået oppgis maksfarten til 175 kW.
Ladetesten starter med en gjennomsnittlig batteritemperatur på 17 grader, som i seg selv er et greit tall vinterstid.
Vi ser aldri mer enn 175 kW, som tilsvarer 87,5 prosent av teoretisk maks, og det skjer midt i ladesyklusen – nokså typisk for LFP-batterier. Det samme skjedde også i den ovennevnte testen av Mazda 6e med samme batteripakke.
Derimot er ladekurven flat, og vi bruker bare 32 minutter fra én til 90 prosent og 19:30 fra 10–80. Hjemme kan du lade opp til 11 kW.
Urban Cruiser kan forvarme batteriet og oppgir maks ladehastighet på 67 kW. Batteriet kan forvarmes manuelt via skjerm i bilen, en mulighet vi selvsagt benytter oss av.
I løpet av 37 kilometer kjøring på motorvei øker batteritemperaturen fra seks til 21 grader, som må sies å være bra på en så kald dag som denne (-11). 25 grader er som kjent en slags industrinorm for idealtemperatur.
Makseffekten under ladetesten blir 64 kW, noe som fører tankene tilbake til gamledager. Dette er mer enn konservativt fra Toyotas side.
Hele ladeøkten 6–90 prosent tar drøyt 57 minutter, mens standardintervallet 10–80 tar drøyt 44.
Svært lite imponerende, men i det minste er måloppnåelsen mot maks ladefart på 95 prosent.
Konklusjon – en soleklar vinner
I denne testen er pris og firehjulsdrift fellesnevnere – to viktige kriterier når man skal kjøpe bil.
Her blir det en soleklar vinner.
Changan er størst, sprekest, mest gøyal bak rattet, har mest utstyr, mest plass og kan trekke dobbelt så tung tilhenger.
Ingen av bilene imponerer på rekkevidde, men Changan klarer vinteren bedre enn Toyotaen. Det selv om vi legger til grunn at forutsetningene for forbruksmålingen ble veldig ulike.
Og når rekkevidden er kort, er det i hvert fall en fordel at ladingen går fort. Der blir Toyotaen knust.
Toyota markedsfører riktignok Urban Cruiser som en urban bil som skal klare det lille ekstra, men det blir likevel i minste laget. Dersom ladefarten hadde vært bedre, kunne det rettet opp noe av inntrykket vi sitter igjen med.
Slik sett er det nesten litt ironisk at firehjulsdriftssystemet i bilen er meget habilt, og en av de beste egenskapene bilen har.
