Hopp til innhold

Vrakes egentlig nye elbiler oftere enn nye fossilbiler? – Liten dekning for det

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

KLAR FOR KONDEMNERING? Mange har fått inntrykk av at elbiler skrotes oftere enn fossilbiler. Det er det lite som tyder på, ifølge fagrådgiver Sveinung Kvalø i Norsk elbilforening.

Alle som fikk med seg NRKs «Sløsesjokket», satt igjen med et inntrykk av at elbiler repareres sjeldnere og derfor kondemneres oftere enn fossilbiler. Men er det egentlig slik?

Leste du NRKs nettdokumentar om hvordan store mengder nokså nye elbiler skrotes fremfor å bli reparert her i landet? Om hvordan det «lønner seg» å vrake relativt uskadde elbiler i stedet for å fikse dem?

Christina Bu, generalsekretær i Elbilforeningen.

Eller kanskje du så den beslektede TV-episoden i statskanalens programserie «Sløsesjokket» – der programleder Christian Strand og kjendisstylist og bilentusiast Jan Thomas gikk hardt inn for å redde en tilsynelatende strøken e-Golf fra 2016 fra bilopphuggeren – og i stedet få den reparert?

Begge variantene av «Sløsesjokket» vakte naturlig nok stor oppsikt og forargelse da de ble publisert i vinter. 

– Etter NRKs program har vi forsøkt å undersøke om det er høyere andel nye elbiler som totalvrakes enn nye fossilbiler, slik man fikk inntrykk av. Vi har ikke klart å finne holdepunkter for at det er sånn, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

Les også: Jobber med skaffe flere kompetanse for elbilreparering – avgjørende for elbilen rykte

– Liten dekning for påstanden

Forklaringene som ble lansert i programmet, var blant annet at bilbransjen bare vil bruke fabrikknye deler, og dermed blir det ofte dyrere for forsikringsselskapene å dekke en reparasjon enn å skrote bilen.

En annen del av forklaringen var at momsfritaket vi har i Norge på selve elbilen, men ikke på bildeler, var med på å forsterke denne bruk og kast-dynamikken.

Sveinung Kvalø, seniorrådgiver i fagavdelingen i Norsk elbilforening.

Men er det egentlig slik at det skrotes flere nyere elbiler enn fossilbiler?

– Foreløpig har vi funnet lite dekning for denne påstanden. Da dette ble kjent gjennom «Sløsesjokket», ble det kun trukket fram noen enkeltobservasjoner. Men vi har ikke sett noen samlede tall for elbilbestanden som tyder på at omfanget av vrakede nye elbiler er veldig stort.

Det sier Sveinung Kvalø, seniorrådgiver i fagavdelingen i Elbilforeningen. Han har dykket ned i statistikken som er tilgjengelig om dette i Norge.

LES OGSÅ: Rekordmange planlegger elbilferie i år

Mangelfull statistikk

– Dessverre er tallene for vraking/kondemnering lite tilgjengelige. Vi har flere ganger tatt initiativ overfor Vegdirektoratet for å få bedre tall for elbil i kjøretøyregisteret, sier Kvalø.

Han forteller at tallene derfra, som er tilgjengelige via Opplysningskontoret for veitrafikken (OFV), ikke gir klare tall for vraking fordelt på ulike drivstoff.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser vraking på merkenivå og ikke etter drivstoff/drivlinje.

Kvalø har derfor sammenlignet tall for elbilandel per merke fra OFV med tall for vraking og bilbestand fra Statistisk Sentralbyrå. Og det er ut fra denne sammenligningen han har kommet frem til at det ikke er noe som tyder på at elbiler skiller seg negativt ut fra fossilbiler når det gjelder tidlig skroting.

– Det jeg har funnet gir ikke et 100 prosent helhetlig bilde, men det gir en veldig god indikasjon.

LES OGSÅ: Hadde elbil, men måtte bytte til bensinbil etter ladenekt fra sameiet

– Tyder på at de fleste elbiler blir reparert

– Per i dag er det bare Polestar, Think, Tesla og Xpeng som er rene elbilmerker i statistikken, sier Kvalø.

Av disse merkene var det svært få som ble vraket i 2020 (kun 139 biler, mens bestanden for disse merkene var på 60.334 elbiler per 31.desember 2020).

– Det skyldes at bestandstallene i hovedsak er nye biler som bare vrakes ved større skader. Dette tyder på at elbiler flest faktisk blir reparert så sant skadeomfanget ikke er altfor stort. Momsregelverket ser altså ikke til å være være et hinder for å utføre mindre reparasjoner på elbil, slik noen lurte på etter NRK-sakene, fortsetter Kvalø.

– Dessuten er det verdt å merke seg at det ikke er MVA på selve batteriet, om man skulle være så uheldig å måtte bytte dette. Det er det flere i debatten etter «Sløsesjokket» som har bommet på.

SJEKK OGSÅ UT: Elbilforeningens ladekart

Flere nyere Toyotaer enn Teslaer skrotes

For å se om det er noe som tyder på at nyere elbiler skrotes oftere enn fossilbiler, har fagrådgiveren i Elbilforeningen sammenlignet vrakingsstatistikken for de fem bilmerkene som har flest biler under fire år i den norske bilparken.

Disse fem er Tesla, Nissan, Volkswagen, Nissan og Toyota.

– SSBs statistikk inneholder antall vrakede biler som er mindre enn fire år gamle av hvert merke, og det kan sammenholdes med antall biler under fire år i bestanden, som også SSB har statistikk for. OFV har elbilandel for biler under fire år for alle merker, og det kan gi en indikasjon på forskjeller mellom merker med ulik andel elbiler, forklarer Kvalø.

Dermed har Kvalø funnet frem til følgende tall:

  • Tesla, som altså bare har elbiler, hadde ved årsskiftet 35.741 elbiler under fire år i Norge, mens 58 av bilene under fire år ble vraket i 2020.
  • Om vi ser på biler fra Nissan under fire år, viser tallene fra OFV at 85 prosent av den er elbiler. SSBs bestandstall viser 29.914 biler for dette merket, og at 60 biler under fire år ble vraket i 2020.
  • For Volkswagen, hvor halvparten av totalt 59.108 biler under fire år er elektriske, er 70 biler under fire år vraket i 2020.
  • Tilsvarende tall for Toyota, som ikke har noen elbiler, viser at 79 biler under fire år ble vraket i 2020, mens det totalt var 41.593 biler under fire år i bestanden ved årsskiftet.
  • Volvo, med tre prosent elbiler, har den laveste andelen vrakede biler under fire år, med 0,09 prosent.

– Toyota, som ikke har elbiler, har altså en høyere vrakingsandel enn Tesla, som bare har elbiler. Og antallet biler vi snakker om her, er i noenlunde samme størrelsesorden, påpeker Kvalø.

Les også: Historien om Golf i Norge – fra diesel til elektrisk

Positiv til at brukte deler kan brukes

Christina Bu i Elbilforeningen var selv en av dem som ble opprørt etter «Sløsesjokket»:

– Vi trenger en endring. Det må bli mer lønnsomt å reparere, sa hun til NRK i vinter.

Det mener hun fortsatt, men er likevel lettet over at det nå ser ut til at elbilene ikke skiller seg negativt ut på vrakingsstatistikken.

Hun understreker samtidig at det er viktig at alle krefter i samfunnet gjør det de kan for at fullt brukbare biler skal repareres, ikke kondemneres, så fremt det er mulig.

– Både Elbilforeningen og forbrukerne forventer at bilbransjen unngår en situasjon med uforståelig dyre reservedeler eller unødvendig vraking av ganske nye biler bare på grunn av mindre skader som kunne blitt reparert. Dette må vi både forvente og forlange, enten man har elbil eller bil på fossilt drivstoff, sier Christina Bu.

Hun er også positiv til at brukte deler må kunne brukes.

– Vi i Elbilforeningen er selvfølgelig positive til at nyere elbiler kan repareres med brukte deler og vare lengst mulig, så lenge det er trygt for forbrukeren.

– Elbil er en viktig del av sirkulærøkonomien både fordi den kan gå på fornybar energi og fordi materialene i bil og batteri kan gjenvinnes. Men før det skjer er det viktig at bilene får et langt liv på veien, konkluderer Bu.

NYHET: Møt vår nye veiviser i elbiljungelen, Elbilvelgeren