Bilprodusentenes "første" elbiler: 22 elbiler du sannsynligvis aldri har hørt om
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det kan virke som om mange bilprodusenter hoppet på elbiltoget relativt seint. Faktum er at de fleste har lekt med elektrisitet lenge før de satset for fullt.
Vi har plukket ut et utvalg av bilprodusentenes første elbiler. I noen tilfeller har vi valgt prototyper eller enkelte spesialmodeller framfor produksjonsbiler, dersom vi mener bilen er av større interesse.
Bilmerker i oversikten:
- Audi R8 e-tron
- BMW 1602 Elektro-Antrieb
- BYD e6
- Chevrolet S-10 ev
- Citroën AX Electrique
- Dacia Spring
- Fiat Panda Elettra
- Ford Ranger EV
- General Motors EV1
- Honda EV Plus
- Hummer EV Pickup
- Hyundai Sonata EV
- Mercedes Electrique
- Nissan Tama
- Opel Elektro GT
- Peugeot VLV
- Porsche P1
- Renault Celtaquatre
- Skoda EV lastebil
- Toyota RAV4 EV
- Volkswagen Elektro-Transporter
- Volvo C30 Electric
Audi R8 e-tron
Storselgeren Audi e-tron Quattro ble lansert i 2022 og den helelektriske SUV-en ble en umiddelbar salgssuksess. Men visste du at den første helelektriske e-tron var basert på superbilen Audi R8?
Konseptbilen R8 e-tron ble først vist i 2009, men det var ikke før i 2015 de første bilene ble levert til kundene. To hekkmonterte elmotorer leverte 455 hestekrefter og 920 newtonmeter. 0-100 km/t gikk på 3,9 sekunder og rekkevidden var på 450 kilometer.
El-superbilen ble fullstendig overskygget av sine fossile søsken og Audi satset heller ikke stort på produksjon. Forvent derfor ikke å finne en R8 e-tron på bruktmarkedet med det første.
BMW 1602 Elektro-Antrieb
BMW i3 kom først i 2014 og beviste for en hel verden at elbiler kunne være innovative, kule og brukbare i hverdagen. Men stormakten fra Bayern lekte med batterier for alvor 41 år før i3!
BMW konverterte to eksemplarer av den ikoniske BMW 1602-sedanen til Elektro-Antrieb (elektrisk drevne) prototyper. Disse ble avduket under de olympiske lekene i München i 1972 og brukt som støttebiler under maratonen og for å frakte VIP-folk.
BMW 1602 Elektro-Antrieb hadde en 32 kW elmotor front-montert, men fortsatt med bakhjulsdrift. Toppfarten var på 100 km/t og 0-48 km/t gikk på 8.0 sekunder.
To eksemplarer ble lagd, og begge eies fortsatt av BMW.
BYD e6
Kinesiske Build Your Dreams (BYD) har heller ikke hoppet på elbilbølgen i siste liten. Allerede i 2010 var deres første elbil i produksjon.
BYD e6 var en crossover først brukt som drosje i 2010, og senere solgt som privatbil i 2011. Med en rekkevidde på 330 kilometer, kunne man neppe kjøre E6 med e6.
Til tross for forhjulstrekk og SUV-inspirert design, kom aldri e6 til Norge. Sikkert like greit. Så stygg som den var, ville du neppe ønsket å bli sett i den uansett.
Chevrolet S-10 ev
Til neste år kommer verdens mest solgte pickup F150 som helelektrisk ved navnet Ford F-150 Lightning. Men visste du at Chevrolet solgte en elektrisk pickup for hele 26 år siden?
Chevrolets S-10 EV, som den het, ble bygget på plattformen til andre generasjons to-dørs S-10 pickup med kort lasteplan. General Motors EV1 drivlinje leverte 114 hestekrefter fra en 16.2 kWt batteripakke, montert under lasteplanet.
Batteriet veide 635 kilo og bilens totalvekt var på 1900 kg. Pickupen var forhjulsdrevet, i motsetning til sine fossile søsken, som hadde utelukkende enten bak- eller firehjulstrekk.
Med en rekkevidde på 6 mil (12 mil for 1998-modellen) er det neppe noen overraskelse at pickupen aldri ble noen salgssuksess. S-10 EV solgte kun 1100 eksemplarer mellom 1997 og 1998.
Citroën AX Electrique
Etter å ha eksperimentert med helelektriske versjoner av C15 og C25 varebiler, satte Citroën AX Electrique i produksjon i 1993.
Citroën solgte kun 374 eksemplarer på tre år, og de trakk ut kontakten i 1995. Men til tross for dystre salgstall, erstattet franskmennene AX Electrique med Saxo Electrique.
Sistnevnte solgte 5500 eksemplarer mellom 1997 og 1999, og var i sin tid verdens mestselgende elbil. Den så vi mange av i Norge også.
Dacia Spring
Favorittbilmerket til tidligere Top Gear-programleder James May, Dacia, avduket sin første elbil i 2021.
Dacia Spring er bygget på Renault City K-ZE, som allerede er til salgs i Asia.
Bilen kommer ikke til Norge. Synd, for den lille crossover-elbilen koster kun 130 000 i Danmark. Det tilsvarer omlag 170 000 norske kroner – og den gunstige prisen gjorde at den ble stemplet som Europas billigste elbil.
Fiat Panda Elettra
Et samarbeid med italienske Fiat og østerrikske Steyr-Puch resulterte i en helelektrisk Panda. Bilen ble produsert mellom 1990 og 1998 og Fiat påstår at Elettra var verdens første masseproduserte elbil fra en storbilprodusent.
Tolv 6 volts blybatterier leverte strøm til en 9,2 kW DC elmotor, som igjen ga en toppfart på 70 km/t. Rekkevidden var på 100 kilometer.
Interessant nok beholdt Panda firetrinnsgirkassa og kløtsjen fra fossilmotoren i drivlinjen.
Ford Ranger EV
I motsetning til den tidligere nevnte Chevrolet S-10 EV, bygget Ford sin første helelektriske pickup med bakhjulstrekk.
I 1998 ble Ford Ranger EV satt i produksjon. Den solgte 1500 eksemplarer, fram til Ford trykket på av-bryteren i 2001.
General Motors EV1
EV1 var General Motors’ (GM) første bil designet og utviklet som elbil fra bunnen av.
Elbilen var forut sin tid, og brukte mye aluminium i rammekonstruksjonen, hadde karosserideler av plast, felger i magnesium, ABS-bremser, antispinn og nøkkelfri start. Ganske uhørt i 1996.
Bilen kunne ikke kjøpes, og var kun tilgjengelig via leasing til kunder i Los Angeles, California, Phoenix, Tucson og Arizona.
1117 biler ble produsert frem til 1999. Da avsluttet GM prosjektet, til tross for lange ventelister. Samtidlige modeller ble tilbakekalt, og det finnes kun ett fungerende eksemplar i dag, på et museum i USA.
Honda EV Plus
I 1997 kom den lille elektriske bybilen EV Plus. Designet som en elbil fra start, var den lille firedørs kombibilen japanerens utslippsfrie praktiske transportløsning for familier i storbyer.
Kjapp var den også. Toppfart var på 130 km/t og 0-50 km/t på 4,9 sekunder var lynkjapt på 90-tallet, i hvert fall for en slik bil.
Rekkevidden var på imponerende 160 kilometer. Synd det kun ble laget 300 eksemplarer fram til 1999. Bilen var laget for å tilfredsstille utslippskrav for bilprodusenter fra California Air Resources Board (CARB).
Hummer EV Pickup
Svær, tørst, elendig å kjøre, men uendelig kul. Hummer har hittil vært synonymt med skyhøyt forbruk og å gi blaffen i alt som har med miljø å gjøre.
Men nå har selskapet gjenoppstått under GMC-paraplyen, som en angrende synder med en helelektrisk pickup.
Hummer EV er like bøllete som sine fossile søsken med 1000 hestekrefter, 56 mils rekkevidde og en ladekapasitet på 350 kW. Bilen kommer ikke før i 2024, men den første er allerede solgt for svimlende 21.5 millioner kroner.
Hyundai Sonata EV
Hyundai begynte å utvikle elbiler tidlig på 90-tallet og viste sin første helelektriske bil i 1991: Sonata EV.
Basert på en Sonata sedan kunne den elektriske varianten tilby en rekkevidde på 70 kilometer og en toppfart på 60 km/t.
Hyundai utviklet Sonata EV videre og tredje generasjon i 1994, Sonata EV3, kunne skryte av en rekkevidde på 14 mil og toppfart på 120 km/t.
Mercedes Electrique
Mercedes-Benz er ofte første ute med å teste nye teknologier i bilproduksjon. I 1906 presenterte man den batteridrevne Electrique for verden. Electrique kunne man få som alt fra personbil til brannbil, som denne avbildet over.
Produksjon stanset opp to år senere i 1908 på grunn av begrenset rekkevidde og ytelse. Mercedes-Benz lekte ikke med elbiler igjen før det hadde gått nesten 70 år.
Nissan Tama
Elbileventyret for Nissan startet lenge før storselgeren Leaf kom på markedet i 2011.
I 1947 lanserte Tokyo Electro Automobile Company (som senere ble omdøpt til Prince Motors og deretter slått sammen med Nissan) elbilen Tama. En knøttliten elbil med toppfart på 22 km/t og en rekkevidde på seks mil.
Tokyo Electro ble senere til Prince Motors, som ble slått sammen med Nissan i 1966. Verdens eneste Tama ble restaurert i forkant av, og presentert på lanseringen av, førstegenerasjons Nissan Leaf i 2010.
Opel Elektro GT
Den første helelektriske Opelen finnes det kun ett eksemplar av. Basert på en Opel GT, var sportsbilen drevet av to Bosch elmotorer som leverte 160 hestekrefter.
Opel Elektro Gt fikk enkelte aerodynamiske forbedringer og lavrullemotstands dekk. På grunn av en totalvekt på 1700 kilo (dobbelt så tung som en vanlig Opel GT), fikk Elektro GT forsterket understell og hjuloppheng.
Til tross for vekten satt Elektro GT seks verdensrekorder, riktignok for elbiler, på Hockenheim i 1971.
Peugeot VLV
Peugeot VLV (Véhicule Léger de Ville, eller lett bybil) var en elektrisk toseters kabriolet produsert som et svar på drivstoffrasjonering under andre verdenskrig.
Man produserte 373 eksemplarer i Paris mellom 1941 og 1943.
Peugeot lekte ikke mer med elektrisitet før 70-tallet, og satte ikke i gang produksjon av en elbil igjen før i 1995, med 106 Eletrique.
Porsche P1
Det er lett å tro at Taycan er Porsches første elbil, men deres første helelektriske satsing kom for 125 år siden.
Ferdinand Porsche (1875-1951) skapte elbilen ved navnet Egger-Lohner C.2 Phaeton i 1898.
Med mellom to og fem hestekrefter, en vekt på 130 kilo, toppfart på 25 km/t og en imponerende rekkevidde på 8 mil, vant bilen et fire mils billøp i forkant av Berlin bilmesse i 1899.
En annen ting som er spesielt med denne bilen, er at den har motorene plassert ute i navet ved felgene. Bilen står nå på Porsche Museum i Stuttgart, Tyskland.
Renault Celtaquatre
I 1937 bygde Renault 35 elektriske drosjer for den internasjonale verdensutstillingen i Paris.
Renault erstattet Celtaquatres 1.4 liters bensinmotor med en elmotor. Det eneste rekkeviddekrav bilen måtte oppfylle, var å kunne kjøre opp Rue Magdebourd 10 ganger (en bratt bakke med 42 høydemeter med stigning) på én lading. Dette var en oppgave Lois Renault følte var for krevende for den tids fossilbiler.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
Renault Celtaquatre besto prøven med glans. Dessverre finnes det ikke bevis på at el-drosjene ble brukt videre etter at verdensutstillingen var over.
Skoda EV lastebil
I 1938 produserte Skoda en elektrisk lastebil for å frakte øl fra byen Pilsen til nærliggende restauranter og barer. El-lastebilen hadde en lastekapasitet på 3000 kilo.
Den første Skoda personbil kom 60 år etter i i form av Electra 151, en elektrisk versjon av Skoda Favorit.
Toyota RAV4 EV
Toyota satt lenge på gjerdet når det gjelder helelektriske biler, og valgte heller å satse på hybrid- og hydrogen-løsninger, eller …
Faktisk produserte Toyota RAV4 som elbil allerede i 1997.
1484 eksemplarer av Toyota RAV4 EV-er ble produsert fram til 2002 og var kun tilgjengelige via leasing.
Andre generasjon RAV4 EV kom ti år senere, i 2012, og ble produsert i samarbeid med Tesla. Dette var et eksempel på nok en japansk bilprodusent som måtte tilfredsstille utslippskrav for bilprodusenter fra California Air Resources Board (CARB).
Volkswagen Elektro-Transporter
I 1972 lanserte Volkswagen en elektrisk utgave av andre generasjon Transporter (T2).
Volkswagen Elektro-Transporter var et samarbeid mellom de største elektronikkselskaper som Bosch, Varta og RWE.
Rask varelevering kunne man neppe regne med. Elektro-Transporter brukte 30 sekunder på å nå 70 km/t, og rekkevidden var på knappe 25 kilometer.
Totalvekten var på 2200 kilo, batteriet sto for nesten en tredjedel av vekten.
Volkswagen fulgte opp med et Elektro-Golf konsept i 1976, men bilen ble aldri satt i produksjon. Salget på Volkswagen Elektro-Transporter gikk like treigt som bilen, og totalt ble det solgt 120 eksemplarer.
Volvo C30 Electric
Volvo annonserte XC40 Recharge Pure Electric som sin første helelektriske bil i 2020. Men teknisk sett ble den slått av Volvo C30 Electric.
C30 Electric kunne tilby 150 kilometers rekkevidde fra en 24 kWt batteri med 111 hestekrefter og 200 newtonmeters dreiemoment.
0-100 km/t gikk på respektable seks sekunder og toppfarten var på 130 km/t.
Basert på C30 kombibilen var bilen kun tilgjengelig via leasing mellom 2011 og 2013.
Cirka 250 biler ble laget.
