Test: BMW i4 M50 Verdens beste ventepølse

Er det mulig å kjøre BMW i4 M50 uten å bli imponert? Vår biltester klarte det en stund, men ble frelst til slutt.

Nylig havnet jeg i en liten “diskusjon” med redaksjonen. Det handlet selvfølgelig om en bil som vi mildt sagt hadde delte meninger om.

Det var ikke hvilken som helst bil vi diskuterte heller.

Det handlet om årets bil Norge i fjor, BMW i4. 

Da jeg kjørte den på Elbilforeningens vintertest, ble jeg ikke helt solgt. Her er det sikkert mange som tenker: «Han likte sikkert ikke grillen.»

Eller: «Han er sikkert en Tesla «fanboy»». 

Nei, overhodet ikke.  

Grunnen er nemlig at jeg følte at denne bilen innebar en gedigen mulighet som BMW ikke klarte å gripe. 

Hvorfor? Det skal jeg prøve å forklare.  

FOSSIL ELLER BATTERI: Man skal se godt etter for se på avstand om bilen er med eller uten ledning. i4 M50 er klassisk BMW i designet: Barsk men diskre.

Forut for sin tid 

Da BMW kom med sin første elbil i 2013, BMW i3, gjorde de ikke ting halvveis. Bilen var helt ny fra bunnen av, og viste en helt ny retning for merket. Både i form av design og i at det var den første helelektriske produksjonsbilen fra Bayern-fabrikken. 

Perfekt var den ikke, men med karbonforsterket plastchassis, låvedører og resirkulert plastinteriør, viste BMW en hel bilverden at elbil slett ikke trengte å være dølle saker.  

Året etter kom BMW i8, en hybrid-superbil med «Lamborghini-dører». I likhet med i3, så den ut som om den kom fra en annen planet. Nok en gang viste BMW at de gikk «all in» når noe nytt skal prøves. 

Så tok det litt tid, men da BMW iX endelig dukket opp i fjor, viste BMW hvem som er sjefen i el-SUV-segmentet.

Test: BMW iX40 xDrive og BMW iX50 xDrive:

Er de verd den lange ventetiden?

SEDAN ELLER COUPE? BMW i4 faller midt imellom, men har faktisk kombiluke som gir lekre former og er mer praktisk i bruk enn en tradisjonell sedan bagasjeluke.

Tradisjonsrik 

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg er BMW-fan. Helt siden pappa kjøpte sin første BMW i 1998, en E34 520i, har jeg vært frelst.

Men det gjør ikke at jeg er uegnet til å teste BMW-er. Tvert imot. Jeg er en av BMWs største kritikere, nettopp fordi merket står litt nærmere hjertet mitt enn mange andre bilmerker. 

For meg er BMW mest synonymt med den klassiske sedanformen. Og det er derfor jeg ikke jublet over i4. 

Jeg ble rett og slett litt furten over at når BMW først skal lage elbil i form av en klassisk sedan, eller som med i4, en mer strømlinjeformet firedørs coupe, at de valgte å bygge om en fossilbil.

BMW i4 er basert på 4-serie. Hvorfor kunne ikke BMW gjort med i4 det de gjorde med i3, i8 og iX, nemlig å bygge i4 som elbil helt fra bunn?  

Dette er ikke første gang jeg er uenig med mine kollegaer om en bil, og det hadde forsåvidt ikke vært den første gangen jeg har tatt feil. Bare spør min kone.   

Elbilforeningens testansvarlig Ståle Frydenlund, som testet bilen på lanseringen, kom med den strenge beskjeden:  

– Du tar feil. Legg fordommene til side, du må teste den én gang til.  

Begrenset interiør 

På innsiden av i4 er det klassiske BMW-omgivelser, slik man er vant med fra tyskerne. Man føler seg rett og slett godt tatt imot. Å sette seg i bilen er som å ta på seg sin favorittjakke, bilen bare omfavner deg 

Alt er plassert ergonomisk riktig med fører i fokus, «drivercentric», som det heter i bransjen. For eksempel er den 14,9 tommer store infotainment-skjermen og betjeningsknappene under, vinklet diskret mot sjåføren. Oppmerksomheten skal være på veien, andre oppgaver skal skje intuitivt. 

Alt er grundig gjennomtenkt – akkurat slik det skal være i en BMW. Og det er det første som plager meg. Interiøret er tydelig preget av sin fossile opprinnelse.  

544 hestekrefter og 795 newtonmeter
er ikke til å kødde med. Man må passe seg.
Tre måneder med pallesnekring
er bare 3.9 sekunder unna. 

I mange elbiler i dag får man en slags romskipfølelse når man setter seg inn. Siden man ikke må ta hensyn til for eksempel en torpedovegg, mellomaksel og eksosrør, frigjøres det mye plass og designeren får nærmeste blanke ark. Da kan man for eksempel trekke skjermer og dashboard lengre unna, og man får et åpent og flatt gulv mellom setene. 

Selv om i4 er ni centimeter lengre enn Tesla Model 3, er det helt på grensen til trangt i i4. Mange vil nok savne romfølelsen man er blitt vant til i flere av konkurrentene. 

Men la oss fokusere litt nå. For det er kjøredynamikk BMW er mest kjent for, spesielt en med M-logo på. Og jo mer jeg kjører, jo mer vippes jeg over på «riktig» side av gjerdet. BMW i4 er rett og slett en fantastisk herlig kjøremaskin. 

EN DRØM PÅ VEIEN: BMW har klart det kunststykket å skape en bil som har bra kjørekomfort uten å gå utover kjøredynamikken.

En mester på veien 

I sport-kjøremodus (det finnes tre; Eco, Comfort og Sport) får man en herlig «faux» motorlyd. I grunn er dette litt kleint, men det er utrolig hvordan BMW har klart å gjenskape en elektrisk motorlyd som er gjenkjennbar fra sin fossile søsken. Hadde du spilt av lyden til meg uten å fortelle hvilket bilmerke den tilhørte, hadde jeg skjønt at det var en BMW.  

Sittestillingen er godt sentrert, og man sitter omtrent så lavt som det går an med elektriske seter i en bil stappet med batterier under gulvet.  

Styringen er nydelig presis, med god følsomhet og feedback fra underlaget. Når man i tillegg sitter såpass lavt, blir det en ekstra informasjonskanal mellom bilen og sjåføren på hvordan bil, dekk og understell oppfører seg på veien. 

BMW i4 M50 er som en klassisk musikklåt.
Man får frysninger av hvor bra den er,
og vil oppleve den om og om igjen. 

BMW i4 er fenomenal på veien, det er bare å innrømme det. Balansen er nydelig. Som med alle elbiler, gjelder det å ha litt tålmodighet inn i svingen. Vekten på 2.2 tonn straffer deg om du er for ivrig. 

Men når fordekkene først har plantet seg gjennom svingen, er det bare å mate på. Grepet virker nærmest uendelig. Hastighetene man kan holde gjennom og i utgangen av svingene er helt hinsides.  

Voldsomme krefter

To elektriske motorer og xDrive firehjulstrekk sørger for at alt skjer udramatisk. Under vanlig kjøring er i4 M50 en bakhjulstrekker. Det er kun når grepet utfordres, at drift på forhjulene kobles inn, men fortsatt sendes hovedvekten av kreftene bakover.  

544 hestekrefter og 795 newtonmeter er ikke til å kødde med. Man må passe seg. Tre måneder med pallesnekring er bare 3,9 sekunder unna. 

Men for meg er det måten den oppfører seg på veien i marsjfart som er forbløffende. 

Ikke noe negativt?

Jo. Med så mye krefter til rådighet, må kjøreassistentene gripe inn – ofte. Innimellom lurer man på om batteriet har mistet kraft og man får ikke full punch under akselerasjon.

Det som gjelder, er å være mindre tungbeint med gasspedalen og vise litt respekt for de voldsomme kreftene man har til rådighet. Da får man det meste ute av bilen.  

Forbruk

Bak rattet i den fossile versjonen av testbilen, BMW M4, er man innforstått med at drivstoffet forsvinner som om man har en alvorlig bensintanklekkasje. Og den som kjører med tung høyrefot, ønsker fort at man eier en oljeplattform.

Med den elektriske versjonen er historien gledelig nok en annen.

i4 M50 xDrive har en samlet systemeffekt på 400 kilowatt (kW) eller 544 hestekrefter (795 Nm), som gir 0-100-tid på 3,9 sekunder. På vår testrunder endte vi likefullt med et snittforbruk på hyggelige 1,67 kWt per mil.

Til sammenligning har vi målt Porsche Taycan 4S til 2,4 kWt/mil og Tesla Model 3 Performance til 1,77 kWt/mil på samme testrunde, riktignok i litt kjøligere vær, men BMW har ingen grunn til å skamme seg over denne bilens forbruk.

Magisk understell 

BMW har alltid klart kunststykket å lage et finstemt understell som kombinerer komfort og en sportslig kjøreopplevelse.  

Adaptivt understell med selvjusterende luftfjæring på bakhjulene bidrar til at krengning i svingene er nærmest fraværende. Dempingen er progressiv nok til å beholde komfort på toppen og samtidig gi nok støtte i bunn når de presses hardt.  

Samtidig er returdempingen rask nok til å følge ujevnheter på veien uten å gå på bekostning av komforten. Vanligvis er det enten eller. Med i4 M50 er det ja takk, begge deler. 

Baneduell: Vi har testet Audi e-tron GT mot Tesla Model 3 Performance

Ventepølse? 

Etter en uke med i4 M50 måtte jeg trygle BMW om å få låne bilen i noen dager til. Jeg koste meg så mye at jeg gjemte at jeg var på jobb og måtte lage denne testen. 

Hadde du sett hårene på armen min, hadde du sett at de står oppreist. BMW i4 M50 er som en klassisk musikklåt. Man får frysninger av hvor bra den er, og vil oppleve den igjen og igjen. 

Den er ikke perfekt. Den er trang i baksetet og mangler noe bagasjeromsplass til at den tilfredsstiller kravene som familiebil. Riktignok kan man trekke 1600 kilo på tilhengerkroken og laste 75 kilo på taket, men hvem vil ødelegge den fantastiske kjøreopplevelsen med ekstra last? 

OPPVARMING? Kommer det en helelektrisk sedan som ikke er basert på en fossil plattform? Absolutt. Men inntil videre må vi klare oss med i4 M50.

Jeg klarer fortsatt ikke å riste av meg følelsen av at denne bilen er en ventepølse fra BMW. Det er mulig jeg tar feil, men jeg er rimelig sikker på at tyskerne har en sedan eller coupé i tankene som er en elbil fra bunnen av. 

I så fall er i4 verdens beste ventepølse. Jeg tok helt feil av den etter første møte. Nå er jeg er overbevist.

Og hvis denne er en ventepølse, gleder jeg med til hva vi har i vente fra BMW. For en bil som topper denne kommer til å bli legendarisk! 

Inntil da, er det bare ett problem som gjenstår for i4 M50. Det er Tesla Model 3 Performance. Men det er et annet kapittel som vi lover å komme tilbake til … 

Tekniske spesifikasjoner: BMW i4 M50 xDrive

Bli medlem!

Få startpakke med Elbilforeningens ladebrikke, eksklusive medlemsfordeler og markedets beste medlemstilbud på veihjelp. Gjør som over 110 000 andre elbilister!