Del 2 – fire billige firehjulstrekkere i vintertest:Hvor bra firehjulsdrift får du på de billigste elbilene?
Det skal vi finne ut for deg. Vi tester fire aktuelle elbiler og lover allerede nå at du blir sjokkert.
Disse bilene er med i testen: Changan Deepal S05, Smart #1, Suzuki eVitara og Zeekr X AWD.
Vi har allerede gjort en vurdering av hvilken av de fire testbilene som gir deg mest valuta for pengene.
Men nå dreier det seg om fremkommeligheten. Hvilken er den flinkeste til å base i snøen?
Alle øvelsene er nyttige. Da får vi også se hvordan bakkestartassistenten virker, responsen på gasspedalen, eller hvor mykt inngrepet på motoren er – og om antispinnsystemet er like godt kalibrert i revers.
Det er kald vinter når vi tester. Det betyr kalde forhold for fotografen, men også veldig bra vintergrep for sjåførene.
Suzuki, Smart og Zeekr kjører på finske Hakkapeliitta R5, mens Changan kjører på Continental Viking Contact 8. Alt er piggfritt. Piggene hadde uansett ikke hjulpet på underlaget denne dagen.
Tre av bilene har mer enn nok kraft og en bakhjulsdrevet prioritet. Suzukien er den svakeste, men har den sterkeste motoren foran.
Nysgjerrig på antispinnsystemer i elbiler?
- Vi har testet til sammen 21 biler på ruller.
- De beste elbilene har lynraske antispinnsystemer som bremser ned spinnende hjul og dermed fører effekten over på hjul med grep.
- De dårlige bilene avdekkes umiddelbart.
Vassing i 30 cm dyp snø
Se for deg et kraftig snøfall mens du sov din søteste søvn. Du åpner døra og må rekke jobb. Ute er det snø til midt på leggen. Velkommen til vår første øvelse.
På et jomfruelig hvitt jorde med snødybde mellom 30 og 40 cm starter bakken med en svak helling nedover og ender i svak oppoverbakke. Perfekt.
Vi aner ikke hva som vil skje – og det viser seg at vi har kjøpt inn et utrolig dårlig slepetau. Ready for action!
Zeekr X er dyreste bil og er først ut. Den har en bakkeklaring på gode 17,5 cm. Vi velger snøprogrammet og har antispinn på, og for å gjøre det litt vanskelig tillater vi bare en fart på 30 km/t.
Vi har testen fra 2024 friskt i minne. Da var det lavere snødybde, men tohjulstrekkerne var allikevel sjanseløse.
Den starter fint, men tar seg noe motvillig fremover når oppoverbakken kommer. Vi kan ha full gass, men merker at systemene jobber og farten daler til 25 km/t. Men den kommer til den andre enden av jordet. Jøss, det gikk lettere enn vi trodde.
Smart #1 med laveste bakkeklaring (16,1 cm) er neste bil ut. Drivlinjen er den samme som i Zeekr X, men Smart er konfigurert annerledes. Den har de fire modusene Eco, Comfort, Sport og Brabus, men ikke noe snømodus.
Vi velger Comfort med antispinn på. Vi gir full gass og farten regulerer nesten seg selv. Den noe lavere bakkeklaringen gjør at Smarten brøyter litt mer, og på slutten må vindusviskerne på for at vi skal kunne å se noe framover.
Bragden er større enn vi skjønner på det tidspunktet. For senere finner vi ut at du må velge Sport for å få konstant firehjulsdrift.
Changan Deepal S05 har ikke like mye kraft å by på, men 435 hester er også mye mer enn hva man trenger i løssnøen. Du velger mellom kjøreprogrammene, Eco, Normal og Sport. De to første er først og fremst bakhjulsdrevne, men kobler inn forhjulene ved behov.
Et annet sted i menyen finner du et snøprogram. Snø og Sport skal gi konstant firehjulsdrift. Vi velger snøprogrammet og beholder antispinn på.
Den er første bil som må gi seg. Det kan skyldes flere faktorer. Det er den eneste på Continental-dekk, fronten virker lavere, for det kommer langt mer snø opp på panser og frontrute, men det viktigste er nok at bilens antispinnsystemer struper bilen, slik at den blir stående helt stille til slutt, selv om gassen er i bunn. Den er rett og slett livredd for å spinne.
Den stopper litt over halvveis når stigningen begynner. En skuffelse. Bakkeklaringen på 16,9 cm gir ikke noe handicap.
Suzuki eVitara. Vi er spente på testens minste og billigste som også har den høyeste bakkeklaringen på 18 cm. Suzukis AllGrip-e har sitt eget terrengprogram som heter Trail Mode. Med det inne sikrer den kontinuerlig drift på bakhjula også.
Suzukien tygger seg uproblematisk frem. Best i test så langt.
Igangsetting og snu 180 grader
Begir du deg ut på en ubrøytet vei, må du gjerne kunne manøvrere den når du kommer frem også. Derfor rygger vi i 90 graders vinkel ut fra sporet og kjører tilbake der vi kom fra. Vi starter med samme kjøreprogram som tidligere.
Zeekr X starter fint, men systemene hindrer den etter hvert i å rygge, så vi blir stående fast. Vi velger å slå av antispinn. Da spinner den seg ned til fast grunn og klarer øvelsen smertefritt.
Da må du være klar over at hjulene spinner nærmest uhemmet. Du har liten kontroll på hjulomdreiningene med gasspedalen.
Smart #1 kjøres fortsatt i Comfort, det vil si at den prioriterer bakhjula og kobler inn forhjula ved behov. Men vi har ikke fått med oss at det er tilfelle ennå.
Derfor blir den stående nesten bom fast i starten av ryggingen, fordi forhjula er så seine med å gripe inn at vi allerede har sluppet gassen. Men når vi holder pedalen inne litt lenger, slik at begge akslene driver, kravler den seg gjennom øvelsen.
Vi ser at så lenge vi holder gassen inne etter inngrep av forhjula, så beholder den firehjulsdriften, inntil grepet tilsier noe annet.
Suzuki eVitara klarer øvelsen såpass bra at den får oss til å tro at vi står på en ferdig brøytet parkeringsplass.
Changan Deepal S05 blir ikke med på denne øvelsen. Den blir trukket tilbake på fast grunn av Suzukien. En dramatisk hendelse med nevnte elendige slepetau. Den blir dermed ikke vurdert i denne øvelsen.
Skal du kjøpe et slepetau, er det viktig å tenke på at elbiler som regel veier to tonn eller mer og blir enda tyngre når de står fast. De billigste tauene du får kjøpt er for dårlige, og krokene rives av nærmest umiddelbart.
PS: Med alle biler godt plassert på trygg grunn igjen, kastet vi oss ut i snøen igjen. Denne gang i sportslige kjøreprogram med ESP av for å se hvordan bilene oppfører seg da.
Når vi gjør dette, får Changan oppreisning for nederlaget i snømodus i begrenset hastighet. Vi merker at snømodus reduserer effekten i alle bilene for å være skånsomme mot glatt underlag. Det er ikke alltid den rette løsningen.
Det er Deepal S05 som får æren av å taue Smart #1 (under), som har fått en snarvisitt i grøfta, tilbake til trygg grunn igjen også.
Bakkestart
Vi kjører en ubrøytet traktorvei det har vært trukket tømmer på og finner den bratteste bakken. Vi vet vi kommer opp med bilene i fart, så vi prøver med stillestående bakkestart.
Snømodus og Hill Holder, som på godt norsk betyr at du kan slippe bremsen, så holder bilen bremsen inne selv helt til du gir gass, kan være en deilig funksjon å ha.
Men kanskje ikke så kritisk på elbiler, siden du bare har to pedaler og de fleste har to bein. Eller? Med automatikk og drive-by-wire skal det vise seg at det ikke nødvendigvis er så enkelt.
Changan Deepal S05 er først ut. Den har bakkestart-assistent, men den fungerer slik den gjorde før i tiden, da vi hadde fossilbiler med manuelt gir. Det vil si at den holder igjen et sekund eller to, så slipper den bremsen.
Dersom du velger å holde gass og brems inne samtidig, nekter den å begynne å trekke før bremsen er helt ute og det betyr at den vil trille litt bakover først. Det krever litt fintfølende teknikk. Men den klarer bakken lett uten et spinnetak, når vi først finner ut av det.
Nedover går det ikke fullt så bra. Der forsterkes ulempene vi nettopp nevnte. Sjekk videoen. Den klarer å rygge opp, men opplevelsen er alt annet enn naturlig.
Du må slippe bremsen og holde gassen inne i mange sekunder før bilen endelig bestemmer seg for å rygge behersket tilbake. Riktignok uten så mye som antydning til spinning.
Her vil jeg anbefale kineserne å se over programvaren. For dette er for dårlig. Jeg har aldri opplevd noe lignende.
Smart #1 kjøres fortsatt i Comfort, og spinner umiddelbart med bakhjula. Men heldigvis er det lett å fordele effekt ut på bakhjula med gasspedalen slik at vi faktisk kommer løs der den nettopp har spunnet.
Her har den en fordel med at det er mer vekt over bakhjula. Forhjulene kobler inn først etter bilen har kommet i rull, men er med å trekke resten av bakken.
Når bilen skal rygges, blir det mer dramatisk på den smale traktorveien. Smarten spinner til siden og det trengs flere forsøk på å få den opp. Igjen er det en følsom gassfot som hjelper oss.
PS: Når det går opp for oss at kjøreprogrammet Sport gir konstant firehjulsdrift, klatrer den opp som ingen ting. Snu-øvelsen ville nok også gått helt smertefritt i samme kjøreprogram.
Zeekr X starter derimot i snømodus. Den har en autohold-funksjon som funker eksemplarisk.
Det er bare å slippe bremsen så lenge du vil og den kobler rolig ut uten å slippe bilen bakover så mye som en millimeter. Et barn med erfaring kun fra trehjulssykkel hadde klart dette.
Den oppfører seg akkurat på samme måte i ryggeøvelsen.
Suzuki eVitara har Trail-mode aktivert og har hill holder. Den rusler opp uten et spinnetak. Det gjør den også under ryggeøvelsen.
Konklusjon
Testing av fremkommelighet er en vanskelig øvelse. Man må ta været og forholdene man får, samtidig skal man ikke ødelegge materiellet heller.
Denne gangen tenkte vi virkelig at vi hadde gitt bilene utfordringer de ville slite med. Overraskelsen er at spesielt tre av bilene tok det vi kastet på dem med strak arm.
Vi gjorde som vi tror de fleste vil gjøre når de er redde for å sette seg fast: finne et egnet kjøreprogram. Men vi er litt usikre på om snøprogrammene alltid er best. Vår oppfordring er å teste selv.
Vi kårer testens billigste til den beste i snøen, altså Suzuki eVitara. Den vil trolig klare seg best i andre typer terreng også. Zeekr har en fordel fremfor Smart med et eget snøprogram og virker litt mer sivilisert.
Changan kom dårligst ut av testen, og i bunn og grunn handler det om tulleting som enkelt kunne vært luket ut dersom bilen hadde vært testet tilstrekkelig ut før den ble sluppet på markedet.
Man kan håpe på en oppdatering, eller håpe man aldri havner i en situasjon man trenger funksjonene.
Den ville trolig klart seg mye bedre i Sport uten antispinn tilkoblet.
