Emma Ylvisåker fylte 16 år i sommer: – For miljøet så er det ikke alltid tanken som teller, men handlingen
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Havet blir plast, luften blir eksos» sang Emma Ylvisåker i 2019. Nå har hun begynt å øvelseskjøre. Hvilke tanker gjør hun seg som borger og ny bilist?
På tunet utenfor den røde sveitservillaen i Oslo står to elbiler.
– Jeg har lukeparkert mellom en pakke doruller og en pose med panteflasker på en parkeringsplass uten biler, sier Emma.
Hun har også kjørt til to av øyene i Bunnefjorden – Ulvøya og Malmøya.
Men ellers har hun ikke hatt så mye tid til å øve på den slags innimellom TV-innspillinger til ny sesong av NRK-serien «VGS» og trening.
For tiden går det mest i hip-hop, og snart skal Emma fly til USA for første gang for å delta i en dansekonkurranse i Phoenix, Arizona.
Eller «Hell on Earth» som The Guardian omtalte storbyen som midt i juli.
Kokt kalkun eller grillet pølse?
Hetebølgen i det som kalles for «the Valley of the Sun», med temperaturer på over 49 grader, er bare én av en rekke nye rekorder satt denne sommeren.
Dystre, dystopiske rekorder.
Etter å ha lest nettartikkelen sendte Emma en screenshot til sin mor der hun skrev ironisk «vi skal dø».
– Altså når jeg langtidssteker kalkunen så setter jeg ovnen på 50 grader, sier mamma Helene Helgesen Ylvisåker.
De siste ukene har hun fått prøvd seg litt som «sjåførlærer».
– Jeg kommer jo til å bli halvt kokt. Det er jo helt koko. Jeg kan jo ikke bli en stekt kalkun der borte. Komme hjem som en grillet pølse. Det er jo farlig å være ute der!
Nok en rekord ble forresten satt i sommer, nemlig antall kommersielle flyvninger på én dag. Den 13. juli var tallet 137.225 kunne Flightradar24 melde blant annet på Facebook.
Emma erkjenner å kjenne på flyskam, men like etter er galgenhumoren der igjen:
– Vi får satse på at flyet ikke smelter da.
Åpnet stor konferanse
Det er over fire år siden de to venninnene Anna & Emma ble kjent for hele Norge med låten «Kloden er syk».
Teksten traff nærmest tidsånden som en flodbølge.
I mai åpnet de to Sirkulærkonferansen 2023 med en nyinnspilling av låten i Frognerparken.
Det hele ble stuntet foran granittstatuene, for som tiendeklassinger kom begge opp i eksamen akkurat denne dagen.
Jentene avsluttet videoen med en appell til den fullsatte salen om å handle, ikke bare prate. Det skal ifølge Circular Norway ha satt tonen.
Her kan du se og høre vinnerlåten på NRK. Under kan du lese teksten.
– Dere synger om en syk klode, hva tenker du om dette nå?
– Temaet i låten er jo fortsatt veldig relevant, og det er jo ikke sånn at vi har kommet så mye lengre innenfor den prosessen. Vi har vel egentlig gått mer tilbake igjen. Hva skal man si da? Jeg kjenner jo at jeg selv også har mistet det litt.
Emma tar en kort tenkepause.
– Når man kommer inn i ungdomstiden, sånn 15-16-årsalderen, så er det faktisk blitt litt sånn at det å ikke bry seg så mye er blitt mer kult. Jeg har lagt merke til det, bare, at det er veldig få som bryr seg om det.
Det er visstnok innafor å kaste snus og tyggis på bakken. Folk kjøper og spiser ting for så å la rester og emballasje ligge igjen i skolegården.
– Det er som om folk ikke lenger føler de har ansvaret for det.
– Tror du de har gitt opp?
– Nei, de bry seg bare om noe annet så de legger vekk fokuset på det. Folk er rett og slett blitt late og mindre oppmerksomme tror jeg.
Miljøengasjementet har avtatt
I undersøkelsen Ung 2023 er klima og miljø den enkeltsaken som faller mest i engasjement hos dem mellom 15–25 år.
Seniorrådgiver i Opinion, Vilde Vågsland, kan fortelle at i 2018 var det 27 prosent som engasjerte seg for klima- og miljøvern.
– Allerede i 2019 – året før pandemien brøt ut – så vi en økende grad av engasjement blant unge knyttet til klima og miljø, sier hun.
Dette engasjementet var på topp i 2021, men har siden falt med 16 prosentpoeng.
Generasjon Z. Generasjon prestasjon. Klimagenerasjonen. Kjære barn har mange navn.
– Vi ble veldig nysgjerrige på hva årsaken til denne nedgangen var. For de bekymrer seg i aller høyeste grad, men engasjementet daler. Årsakene er sammensatte, kan Vågslid fortelle:
- Urolige år preget av pandemi
- Krig i Europa
- Inflasjon og økte priser
– Mange forteller at de sitter igjen med en følelse av apati og avmakt knyttet til klima og miljø. De gjør fortsatt aktive tiltak i egne liv, som å kildesortere, spise litt mindre kjøtt og kjøpe vintage klær, men de opplever ikke at tiltakene de selv gjør kan endre verden alene.
De unge føler at det ikke lenger er opp til dem. Miljøhensyn og bærekraft har
Vilde Vågslid i opinion
blitt en hygienefaktor.
Det er bare noen få år siden mange av dem ropte i megafoner foran Stortinget. De bar på store, hjemmelaga plakater.
Emma var en av dem. Sammen med sin mor og to år yngre bror Mads stilte de seg opp foran politikkens høyborg med med bønn til de som bestemmer om å handle. Nå.
– Gjennom demonstrasjoner, skolestreiker og boikott har de stått i front for miljøvern. De har virkelig forsøkt å mobilisere og engasjere seg uten å se de store endringene, sier Vågslid videre om funnene i undersøkelsen Ung 2023.
Nærmere halvparten av de spurte mener at måten myndighetene håndterer klimaendringene på, gjør at de har mindre tillit til dem.
– De unge føler at det ikke lenger er opp til dem. Miljøhensyn og bærekraft har blitt en hygienefaktor. De forventer at myndigheter og bedrifter tar hensyn til og jobber for å bli mer bærekraftige, avslutter Vågslid.
Her kan du se fremleggelsen av Ung 2023, en rapport og målgruppestudie om unge i Norge.
Veeeldig streng pappa
– Blir du sint på oss voksne for at vi ikke passer bedre på kloden vår?
– Det kommer an på hvilke voksne. Ja, noen. Dere har jo en stor påvirkning på yngre, eldre og jevnaldrende. Noen er jo veldig gode på det. Men de som for eksempel ikke resirkulerer … det virker rart for meg, for jeg vokste opp med at vi alltid har gjort det.
Jeg får ofte spørsmål om jeg fortsatt tenker mye på klima og sånn. Men jeg føler mer at det ligger i refleksen mine.
Emma ylvisåker
Emma trekker frem sin fødeby Bergen som et eksempel på et sted hvor de ikke resirkulerer.
– Hvorfor gjør man ikke det, liksom? Det er jo en av de letteste tingene, synes jeg i hvert fall. Det ligger rett og slett litt i blodet.
– Og der er pappa er veeeldig streng, skyter mamma Helene inn om ektemannen Vegard Ylvisåker.
– Jeg får ofte spørsmål om jeg fortsatt tenker mye på klima og sånn. Men jeg føler mer at det ligger i refleksen mine, som hva jeg gjør for det. Det er ikke alltid jeg går rundt og tenker på det. For miljøet så er det ikke alltid tanken som teller, men handlingen, sier Emma.
Hun forteller at her om kvelden hadde hun en lengre prat med sin yngste bror Daniel om det å påvirke andre.
At influensere enten kan bruke sin tid til å påvirke følger til å kjøpe ting eller de kan bruke den stemmen de har til å snakke om viktige temaer som klima og miljø.
Men akkurat det føler hun kan være litt vanskelig, faktisk:
– For hvis målet er å bli kjendis så er jo ikke det å snakke om klima kanskje det som er mest interessant for alle heller. Dessverre er det ikke like mange som er opptatt av det som det burde være.
Fossilbil eller elbil?
– Har du gjort deg noen tanker og hvilken type bil du vil kjøre i fremtiden?
– Det er et vanskelig spørsmål om hva som er best der, fordi det er pluss og minus på begge sider. Jeg hadde hovedsakelig tenkt å kjøre manuell gir, sier Emma.
Hun forteller at familien inntil nylig hadde en 15 år gammel dieselbil – en VW Touran – som de solgte.
– Så nå har jeg ikke lenger den muligheten og kommer til å ta førerkort på automatgir, altså elbil. Men hvis jeg hadde hatt muligheten, hadde jeg nok tatt den.
– Tenker du å ta lappen på 18-årsdagen da?
– Det kommer litt an på hvor jeg er i verden da. Hvis jeg skal videre på noen høyskole etterpå, så vet jeg jo ikke helt. Det er jo sikker lurt.
– Du kommer ikke fra landet hører jeg, bryter mor lattermildt inn.
Jeg tror at selv når jeg får lappen så kommer jeg til å kjøre kollektivt også.
Emma Ylvisåker
Selv er Helene vokst opp i mer grisgrendte strøk utenfor Bergen og fikk sertifikatet samme dag som hun ble myndig.
– Jeg føler ikke at jeg trenger eventuelt å ta lappen. Det er jo ikke sånn at jeg har hastverk med å kunne kjøre bil. Jeg kan reise med buss eller så kan mamma kjøre meg, sier Emma.
– Men du vil ta lappen, eller?
– Ja, men jeg tror at selv når jeg får lappen så kommer jeg til å kjøre kollektivt også fordi det er faktisk ganske praktisk i Oslo. Det kan hende det tar litt lenger tid, men man sparer ganske mye på det. Å parkere i byen er ekstremt dyrt.
Mammas gamle garderobe
Høyreiste trær verner om familiens eiendom på tre kanter. Vi sitter på terrassen med utsikt mot Oslo havn, der store skip ligger til kai.
Er familien ute på sjøen, og Emma ser en plastpose flyte i vannet, dirigeres båten bort dit for å plukke den opp.
– Det er jo ikke sånn at når vi sitter her og kan se utover at vi ser at shit nå er verden på vei til å gå under. Man har på seg sånne skylapper.
– Er du opptatt av gjenbruk?
– Jeg bruker jo mamma sitt gamle klesskap, det gjør jeg. Eller det nye også. Mamma sine ting er blitt mine. Jeg er veldig fornøyd med det.
Moren har ikke klar å kaste klær siden hun var 15 år, så hun er glad datteren kan bruke dem.
Folk burde slutte å være ego, tenke fremover og se et større bilde.
Emma Ylvisåker
Emma vet svært godt at hun er privilegert. Aldri har hun manglet noe. Hun er ærligheten selv og innrømmer at hun lett kan la seg friste også.
– Jeg kan jo kjøpe nye ting fra Zara og sånn. Det er litt vanskelig å komme unna det. Men jeg har også vært interessert i å gå på bruktbutikker. Jeg har kjøpt ting på Fretex. Ikke kjempemye, men litt. Og det er jo noe. Men det kan jeg bli bedre på.
Hun prøver ellers å selge klær hun ikke bruker lenger.
– Folk burde slutte å være ego, tenke fremover og se et større bilde. Joda, du kan klare deg i en verden som dette hvis du bare tenker på deg selv. Men de neste generasjonene vil ikke kunne gjøre det samme.
Får litt skyldfølelse
Til høsten venter videregående og musikklinjen. Som liten var drømmeyrket frisør. Nå vet hun ikke helt hva hun vil bli som stor.
– Men kanskje noe innenfor musikk og kanskje noe relatert til klima? For det er liksom de to interessene jeg har som kan bli noe av, da.
Turen over Atlanteren blir uten pappa eller mamma.
Hun forteller om en periode der familien ikke tok fly på tre-fire år.
– Jeg kjenner jo at jeg får litt skam av å skulle fly så langt, men jeg prøver å tenke litt positivt på det – at jeg skal kose meg i det siden jeg ikke kommer til å gjøre det så ofte. Men samtidig så få man litt skyldfølelse.
– Men du kommer deg jo ikke til USA på en annen måte, det går jo ikke akkurat noen båt …
– Nei, men båt er jo ikke alltid så mye bedre det heller. Cruiseskip og sånn. Men hvis jeg kan seile over Atlanteren, ja da skulle jeg vært fornøyd.
P.S.: Lurer du på om elbiler er mer miljøvennlige enn fossilbiler?
Her er noen svar på akkurat det.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!