Hopp til innhold

Nobelkomiteens Asle Toje digger sin elektriske bil, men: – Jeg tror ikke verden blir reddet av elbiler

FAMILIEBILEN: – Det er en bil som har fått ordentlig bruk. Det er mye ski og støvler, og jeg har vært veldig fornøyd med den, sier Asle Toje. Men for det meste kjører han sin Kia Soul rundt i Oslo by, som her i Kvadraturen. Alle foto: Gro Matland Nevstad

Asle Toje, nestleder i Nobelkomiteen, statsviter og rikssynser i norske medier, kaller i dag elbilen en velsignelse. Før var han mest irritert. 

Han kjører rundt i en elektrisk Kia ved navn «Disco dojo». I familien Toje navngis nemlig bilene av barna.  
 
– Jeg er jo fra «bøgda», så egentlig er jeg ikke noen tilhenger av elbiler, og det har mye å gjøre med rekkevidde. Men rekkevidden har blitt mye bedre på elbiler, sier Asle Toje ivrig, med r-er som skarrer. 

Den tidligere irritasjonen hans er parkert.

– Selv om jeg nok var en av dem som lot meg irritere over at elbilene hadde visse tilkortkommenheter overfor bensinbilene i begynnelsen, så er det jo veldig positivt å se hvor bra de er blitt, da.

Jeg har nok blitt konvertert når det gjelder elbiler.

Asle toje

Og han synes det er utrolig morsomt å følge med på hvordan en ny teknologi utvikler seg og blir bedre.

Forsker bruker særnorsk fenomen i undervisningen:

– Elbilens eventyrlige vekst er helt etter læreboka

Da er det lett å sammenligne:

– Bensinbiler er ikke blitt så veldig mye bedre på veldig lang tid.

Langt, lengre, lengst

– Hva med rekkeviddeangsten?

– Jeg tror alle som har elbil, har rekkeviddeangst, men jeg bruker min mest som bybil, og dermed oppstår det problemet i ganske liten grad.

Toje mener rekkeviddeangsten var større før. Før det kom så gode lademuligheter, særlig i tettbygde strøk. Nå er det enkelt å få bilen «toppet opp», som han sier.

– Og det går fort, også! Så det er ikke lenger et irritasjonsmoment. Naturligvis er man irritert over strømprisene, men det har ikke noe med elbiler å gjøre. Så jeg har nok blitt konvertert når det gjelder elbiler.

Jeg tror folk er lei av å føle skam som er påført av eliter.

Asle toje

Han tenker også at det finnes et mye større potensial når det gjelder batterier og rekkevidde.

– Jeg tipper at vi kommer til å se elbiler som har mer rekkevidde enn bensinbiler, og det kommer til å skje ganske snart.

– Tror du folk etter hvert kommer til å utvikle fossilskam i likhet med flyskam?

– Jeg tror folk er lei av å føle skam som er påført av eliter. Og jeg tror heller ikke at den type forbud er en veldig god idé. Det er illiberalt, og en avstraffelse av folk som ikke har råd til å kjøpe seg ny bil.

Stephen (77) og Frances (72) har aldri kjørt elbil:

Knekker de elbil-koden på norgesferie?

Han reiser en del utenlands for blant annet å forelese, og snakker om endringen han ser ute i Europa.

– Det er ikke lenger sånn at du kan gå på trygd bare fordi du ikke finner arbeid i byen din. Nå er det svært mange mennesker som må pendle langt for å komme seg på jobb, for det er forventet at de tar det arbeidet de kan få.

Jeg tenker alltid at utvikling går best gjennom å bare tilby bedre teknologi.

Asle toje

Toje forteller at mange også tjener dårlig og ikke har råd til å kjøpe seg ny bil. Han tror det kan bli ugreit å fortelle dem at de ikke lenger får lov til å kjøre bensinbilen sin.

– Jeg tror det kan skape veldig sterke motfølelser, så jeg tror ikke at det er helt klokt. Jeg tenker alltid at utvikling går best gjennom å bare tilby bedre teknologi.

HESTEKREFTER: – Jeg er veldig bygdis. Jeg er indre Agder, jeg er bibelbelte og våpen. Hadde jeg ikke vært en byvanker, så hadde jeg hatt en pickup truck, sier Asle Toje. Her prøver han å få kontakt med en av politihestene ved Akershus festning.

Fra venstresiden til høyresiden

Toje tilbragte sine første sju år i Audnedal i indre Agder der faren var lege. De flyttet til Nesodden hvor sønnen, farget både av familie og miljø, ble med i Sosialistisk Ungdom (SU).

Men han skulle komme til å endre meninger.

Han er utdannet statsviter og tilhører den ene prosenten i landet med en doktorgrad. Den tok han i internasjonal politikk fra universitetet i Cambridge.

Foruten England har Toje også bodd i Tyskland, Frankrike, Belgia og USA – hvor han var stipendiat ved Columbia-universitetet i New York.

Under studiene plukket han opp den konservative, britiske klesstilen. Så hvor enn han går, er Toje alltid ulastelig antrukket, gjerne i ulldress og vest.

For, som han fortalte Dagens Næringsliv (DN) i 2018, så ser han seg gjerne et par generasjoner tilbake når det gjelder stil.

Da var det akkurat blitt kjent at han var Fremskrittspartiets (FrP) nye representant i Nobelkomiteen, skjønt Det Norske Nobelinstitutt var velkjent for ham, siden han hadde vært forskningssjef der i syv år.

Dette er jo noen ting som vil være omdiskutert. Er klimaarbeid fredsarbeid?

Asle Toje

Men han skiller seg særlig ut på ett område i akademia, og det er hans politiske ståsted. For høyresiden er sterkt underrepresentert blant forskere.

«Å tone flagg som FrP-velger i akademiske sirkler, er som å gå på karneval og oppdage at man er den eneste som har kledd seg ut», skrev A-magasinet (saken krever abonnement) om Toje like før hans første fredsprisutdeling som komitemedlem.

TIDLIGERE SKRIVEHULE: Asle Toje har skrevet flere bøker. Han sa opp sitt medlemskap i FrP da han ble forskningssjef ved Nobelinstituttet i 2011. Akademikerens kontor lå i toppetasjen. Han valgte å si opp stillingen for å sitte i Nobelkomiteen i seks år.

– Kan du kalles en fredsforsker?

– Nja, eller det ville være veldig generøst, for bakgrunnen min er faktisk krigsstudier.

– Finnes det noen kobling mellom klima og fred?

– Dette er jo noen ting som vil være omdiskutert. Er klimaarbeid fredsarbeid? Og hvis man skal si at det er det, så har det å gjøre med at vi lever på én planet med et begrenset antall ressurser. Det er alle sammen enige i. Og at vi har forbrukt disse ressursene i et altfor høyt tempo over den siste generasjonen, det tror jeg også at de fleste er enige om.

Toje sier at dersom vi forestiller oss at slekter skal følge slekters gang, så kan ikke menneskeheten fortsette å forbruke ressurser i den graden vi gjør.

Dette overforbruket viser seg i naturødeleggelser og klimaendringer.

– I verste tilfelle kan det gjøre ganske betydelige andeler av planeten vanskelige å bo på, eller i alle fall ikke være i stand til å bære den type befolkningsmengde som nå bor i denne klimatiske sonen.

Elbilforeningens budskap på TEDx Talk sendt med pushvarsel til 38 millioner:

– Kan det gjøres her, så kan det gjøres over alt

Toje sier de ser at klima er en medvirkende faktor i en del konflikter.

– Jeg tror det er veldig få som vil hevde at klimaendringer skaper konflikter, men vi ser stadig oftere at levegrunnlaget – og det at det er vanskelig å drive jordbruk i regioner og slike ting – inngår i et bilde som er knyttet til konflikt.

Dette er noe de ser både i Etiopia og Colombia, nevner han.

– I så måte, er dette hva vi driver på med. Men det er jo også slik at Nobels fredspris på mange måter tar opp i seg tidsånden.

Ifølge Toje har det vært en pris som var opptatt av demokrati og fasisme i mellomkrigstiden. Opptatt av den kalde krigen under den kalde krigen.

Og at verdens mest prestisjefylte pris etter den kalde krigen – i likhet med vestlig politikk – ble ganske ambisiøs.

– På samme måte som man i vestlig politikk tok på seg å fremme menneskerettigheter, demokrati og andre gode ting i en global skala etter at Sovjetunionen kollapset, gikk fredsprisen ut over sine bredder.

I 2007 gikk for eksempel prisen til FNs klimapanel og Al Gore for å ha spredd kunnskap om menneskeskapte klimaendringer. Dette var dermed ikke en klassisk fredspris, slik som Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN) i 2017.

– Enkelte er veldig tilhengere av det, andre er mindre tilhengere av det. Jeg har ikke noen mening om det, fordi jeg er bundet av 50 års sekretesse.

Det betyr at først i år fikk vi vite om alle som ble nominert til fredsprisen i 1973 – ikke bare de to omdiskuterte vinnerne.

Og om et halvt år, fredag 6. oktober, annonseres neste fredsprisvinner(e). Sammen med fire andre er Toje med på å avgjøre hvem prisen tildeles.

I KOMITEROMMET: Jørgen Watne Frydnes (f.v.), Olav Njølstad (sekretær for Nobelkomiteen), Kristin Clemet, Anne Enger, Asle Toje (nestleder) og Berit Reiss-Andersen (leder). Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Det eneste Nobelinstituttet opplyser, er at 213 personer og 93 organisasjoner er nominert for 2023.

Meninger om mangt

Selv om han ikke kan si eller mene stort om fredsprisen, tar Toje det igjen på mange andre arenaer. Han er intet mindre enn en rikssynser.

Siden i fjor sommer har han vært varamedlem for allmennheten i Pressens Faglige Utvalg (PFU), der det debatteres friskt.

Som utenrikspolitisk forsker stikker han ofte hodet fram som kommentator. Det er ikke få spalter eller kronikker han har skrevet for norske aviser som blant andre DN, Klassekampen og Aftenposten.

Noen av de beste diskusjonene har jeg ofte med folk som kommer fra venstresiden, der vi diskuterer ting vi er uenige om.

Asle Toje

Han skriver bøker, har sin egen nettside som stadig inneholder nytt om diverse, og det går knapt an å høre på en podkast uten at han er med.

Eksempelvis spiller han fast inn «Tojes time» for den konservative avisen Minerva, der han mer enn gjerne inviterer venstresiden inn.

– Det høres litt svulstig ut, men dette er en feiring av uenighetsfellesskapet. Vi voksne har en plikt til å vise unge mennesker at det faktisk er godt mulig å være gode venner og vise vennlighet overfor mennesker man er uenig med noe viktig om.

Målet er å få slutt på fiendtligheten mot meningsmotstandere.

– Så lenge folk innser at du ikke kommer til å være urimelig, ser du at folk er veldig villige til å åpne seg og ha diskusjoner. Noen av de beste diskusjonene har jeg ofte med folk som kommer fra venstresiden, der vi diskuterer ting vi er uenige om. Det er gøy!

En spire til noe større

Til intervjuet med elbil.no har Toje med seg en liten potte med et bittelite eiketre, noen få centimeter høyt.

Syv små blader i flere lag spriker ut fra den spede stammen.

EIKEENTUSIAST: Asle Toje samler eikenøtter om høsten. Om våren deler han villig ut eikestiklinger til de han møter, eller alle som vil ha.

Alle han møter får en slik spire, eller som han skriver på sin egen hjemmeside:

«Jeg kan ikke tenke meg noe større uttrykk for fremtidshåp enn å plante et tre, som du selv aldri vil sitte i skyggen av.»

PLANTER TRÆR: Det er særlig eika Asle Toje vil ha tilbake i Norge. Den ble i stor grad hugget ned og erstattet av hurtigvoksende slag som gran (på tapeten). Han har lært barna opp til å plante eiketrær i hogstfelt.

For de som har luftveislidelser, og det er det mange som har, er elbiler en velsignelse.

Asle toje

Toje mener Tesla har vært ekstremt viktig for utviklingen av elbilene.

– Ikke fordi at de var så veldig mye bedre enn de andre, men på grunn av at de gjorde elbiler til et statusobjekt. For det var nok aldri Buddyen.

En god venn av ham har Buddy, eller «pappeske», som Toje kaller den.

– Den er litt som en olabil med trekkoppmotor. Jeg er ikke egentlig så veldig risikoredd, men jeg føler meg veldig utrygg i den, for jeg forestiller meg hva som skjer hvis man kolliderer. Det er litt som å kjøre moped.  

Var med på «fødselen» til elbilen som har fulgt ham siden:

Buddies til reisens slutt

Selv har Toje «en helt rimelig, vanlig Kia Soul». Den brukes til nesten all dagligkjøring. Og han har tre barn som liker å stå på slalåm.

– Det er en bil som har fått ordentlig bruk. Det er mye ski og støvler, og jeg har vært veldig fornøyd med den.

Da tror jeg det er ganske viktig at de ikke jekker opp disse avgiftene igjen.

Asle Toje

Men det var dette navnet på bilen. Det kom fra den midterste datteren.

– Kiaen har fått et helt fantastisk navn som appellerer til 80-tallet og de som husker «Karate Kid» med treningslokalet dojo. Så en «Disco dojo», det er den vi har nå, og det synes jeg bare er kjempebra.

Og han tror at elbiler er utrolig viktige lokalt.

– Jeg tror ikke at verden kommer til å bli reddet av elbiler. De har ikke så veldig mye med klimaet å gjøre, men de har veldig mye å gjøre med byklimaet. I mange byer er det dårlig luftkvalitet, og det skyldes i stor grad biltrafikk. Det vet alle. Så for de som har luftveislidelser, og det er det mange som har, så er elbiler en velsignelse.

Han mener norske myndigheter og andre fokuserer en del på akkurat det med bymiljø.

– Jeg kan se for meg en fremtid der folk på bygda får fortsette å kjøre fossilbiler, mens det sannsynligvis kommer til å bli en økt forventning om at hvis du skal inn i byene, må du ha en bil som ikke ødelegger luften så mye som det fossilbilene gjøre.

Norge har satt 2025 som det året de ønsker at alle nye biler som selges, skal være elektriske.

Tesla Model Y kjører i duskregn på landevei.

Elbilsalget i mars – Tesla reddet starten på elbilåret:

Glad for elbilrekord, men frykter salget er kunstig høyt

Toje tenker at to ting trenger å skje, dersom det skal bli en realitet:

Hvis staten gjør elbiler like dyre som bensinbiler, tror jeg vi veldig lett kan ende opp med at vi ikke får gjort det skiftet som myndighetene har signalisert at de ønsker

Asle toje

Statlig melkeku

Toje mener at staten har veldig mange meninger om hva vi skal kjøre, hvordan vi skal kjøre og den typen ting.

– Men frem først og fremst ser jo staten på transportsektoren som en melkeku som de skattlegger veldig hardt. Det er jo ikke bare bilavgiftene ved kjøp, men veiavgifter etc., og så har de brukt disse til å favorisere elbiler, noe som er kjempebra. Men da tror jeg det er ganske viktig at de ikke jekker opp disse avgiftene igjen.

En kommende spagat er noe Toje frykter, der den ene halvparten av befolkningen har kjøpt elbiler, og den andre halvparten enten ikke vil, eller ikke kan kjøpe elbil fordi de ikke har råd.

– Hvis staten gjør elbiler like dyre som bensinbiler, tror jeg vi veldig lett kan ende opp med at vi ikke får gjort det skiftet som myndighetene har signalisert at de ønsker.

Elbilforeningen utfordret stortingspolitikerne:

«Opp med hånda de som tror vi når 2025-målet»

– Tror du at klimafornektere er en utdøende rase?

– Jeg er ikke så veldig begeistret for ordet klimafornekter, på grunn av at det er veldig, veldig viktig for de av oss som tror på de tall og fakta som blir lagt fram om klimaendringer, at dette er en teori.

Han mener det er essensielt å forstå at innenfor vitenskap, er man ikke prester – man etablerer ikke sannheter.

– Vi tilbyr de beste konklusjoner som vi kan gi på de dataene som er tilgjengelige. Men nå er det ikke slik at jeg sier at jeg tror at de kommer til å finne data som kommer til å vise at klimatrusselen var overdrevet. Ikke i det hele tatt.

Han er bare opptatt av at det må være klart at det er slik vitenskapen beveger seg framover.

For å forklare drar han fram et eksempel fra Nobel-sfæren, der faren først fikk Nobelprisen i fysikk for å vise at elektroner var en partikkel, og sønnen senere fikk Nobelprisen i fysikk for å vise at elektroner er en bølge.

– Jeg er ikke noen ekspert på dette, men begge to prises for å ha forsket på det samme og nådde ganske ulike konklusjoner. Så det er svært viktig at vi er åpne for at nye innsikter kan gi oss andre perspektiver.

Satser sammen med internasjonal klimastiftelse:

Elbilforeningen skal bidra også utenfor Norge

Men akkurat når det gjelder elbiler, tror han ikke at nye konklusjoner egentlig vil påvirke noen ting.

– Dette er noen enhver idiot forstår, at klimaet i en by – ikke det globale klimaet, men det klimaet vi faktisk puster i når vi er i en by – blir mye bedre med elbiler.

For dårlig luft plager ikke bare et lite mindretall. Toje trekker fram grupper som har krav på spesiell beskyttelse, som barn, unge og eldre.

– Her i Norge, hvor vi er så heldige å ha så høy elbildekning, er det fantastisk at de som bor i by også får lov til å ta del i at vi lever i et land med rent vann og frisk luft – og at det faktisk er sånn i byen også. What’s not to like?

ET HESTEHODE FORAN: – Den viktigste grunnen til at jeg ikke var glad i elbiler før, var fordi jeg syntes det var dårlige biler. Men det er de ikke lenger, og det er morsomt å se at alle de store bilprodusentene konkurrerer i å være innovative, kule og spennende, sier Asle Toje.

Og bruktmarkedet for elbiler begynner å ta seg opp, noe Toje også liker.

For det betyr at flere har råd til å kjøpe seg elbil.

Den nye religionen?

Men han vil tilbake til dette med klimafornektere.

Problemene med klimakommunikasjon har vært at det har blitt noe veldig religiøst over det, og at man har sine helgener, sine kjettere og sine postulater.

Asle toje

For han tror at når man bruker den typen retorikk, har folk som står i den leiren blitt veldig vanskelige å overbevise.

– Problemene med klimakommunikasjon har vært at det har blitt noe veldig religiøst over det, og at man har sine helgener, sine kjettere og sine postulater. Det er kanskje ikke så rart, ettersom venstresiden jo er gudløs, så de har jo også religiøse behov som de dytter inn i politikken.

– Så du tenker at klima er blitt en sekulær religion?

 – Absolutt. Sånn generelt er det ikke sånn vi driver med vitenskap. Vi etablerer ikke sannheter, og det må det være lov til å si. Det er ingen permanente sannheter i vitenskap. Til og med evolusjonslæren og tyngdekraften vil kunne bli justert. Og det må vi alltid være åpne for.

Ny rapport gir klimahåp:

Elbilen et av tre «super-vippepunkter»

Ladeklubben, ElbilAppen og den blå ladebrikken

Bli medlem!

Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!

Les også