Sjette og siste reisebrev fra vår elbilfamilie på tur: Gjensyn med barndommens ferieparadis
Er byene like sjarmerende og hvite, havet like glitrende og isen like god? Finner vi tilbake til denne idyllen selv i gråvær?
Familien Hanssen/Naalum, med mamma, pappa og en 4-åring elbil-ferierer i en lånt Hyundai Ioniq 5.
Mamma Merete rapporterer fra familieidyllen/kaoset underveis i reisebrev her på elbil.no. Vi forlot dem sist på ferga fra Danmark til Kristiansand:
Grunnet uværet Hans sine herjinger, valgte vi i elbil.no å vente flere dager med å dele siste rest av sommeridyll fra vår elbilfamilie på tur. Trioen er ikke lenger på tur, men trygt hjemme på gården i Skjeberg.
Men her kommer endelig sjette og siste reisebrev:
Lade-nedtur i Dyreparken
Det skal ikke alltid så mye til. Litt andre veiskilt, andre vokaler og typer pålegg, så blir fort ting ørlite mer eksotisk. Selv i nærmeste utland.
Så må innrømme det er litt kjedelig å kjøre ut av ferja mellom Hirtshals og Kristiansand til så kjente forhold. Ja, for dette var mitt barndoms paradis. Sørlandet. Kysten var stappet full av slektninger.
Men vi gleder oss til nydelige dager her med to vennebesøk til henholdsvis mine og hans. Og enn så lenge skinner solen.
Etter en deilig natt i en veldig kurant 35 kvadrats Airbnb-leilighet i et boligfeltområde ti minutter fra Dyreparken, er det ingen vei utenom park nummer tre på elbil-turen vår gjennom Skandinavia.
Her har vi fått med oss at det ikke er mulig med destinasjonslading. Elbilforeningen har allerede vært på saken:
Det henvises til hurtigladestasjoner i nærheten, blant annet ved Sørlandssenteret og Ikea.
Men da kan vi jo like gjerne lade hvor som helst. Argumentet deres er at en utbygging som skulle gi folk store sjanser for å finne ledig lader ville bli for omfattende.
For så vidt en forståelig problemstilling når man ser havet av biler på parkeringsplassen.
Hiv og hoi, eller?
Når jeg hører Dyreparken nevnt, tenker jeg nesten bare Kaptein Sabeltann. Men forestilling klokken 23.00??? Det var fryktelig sent selv for vårt B-menneske. Der må det bli mange trøtte barn?
Det får bli en gang i tenårene. Nok å gjøre her av annet. På hjemmesiden anbefales to dager i selve parken og en tredje i badelandet.
Det ble raskt vedtak på at det kjøret orker verken 4-åringen eller foreldrene. Viktigst at det ikke bikker over til å bli alt annet enn fornøyelsespark. I slike parker blir en stadig minnet på hvor viktig det er å begrense seg litt.
I møte med slitne barn – og foreldre – som har nådd det velkjente nivået hvor en tyr til trusler. Vi innser at vi neppe får utnyttet maksimalt de 2.097 kronene.
Bratt kurve
Ble en litt røff start også for vår del.
Det var vel bare en sånn dag vi alle hadde vårt og ikke kjempepepp i utgangspunktet. Når selv den minste lille irriterende ting velter lasset. Som at vi må parkere en halvtimes gange unna.
Så ikke kom klokken 12 om du vil parkere nær inngangen i høysesongen!
Vi skjønte heller ikke hvordan vi betaler for parkeringen eller at billettene må lastes ned, noe som krever dyrebar plass på telefonen.
Og så er det alle butikkene fulle av effekter som tar oppmerksomheten til de små før man i det hele tatt får kommet seg innenfor parken.
Vi når bunnpunktet når vi endelig skal starte – med tømmerrenna. Nummer to i køen og teknisk feil. Alle må forlate køen. Akkompagnert av en plutselig, uventet regnskur.
Så nekter hun plent å se tigerne. Jeg panikk-knipser bilde av ett dyr, som jeg overhodet ikke vet hva er. Det sier nok mer om meg enn dyret.
Her må far ha kaffe. Men tror du ikke det må en app til for å få den? Og hvordan aner man da hvilken plass man har i køen og om man vil stå der og vente på koppen?
Jeg skriver til vårt kommende vertskap i Mandal at det virker som vi har betalt to tusen for en litt hustrig tur i en uendelig skog.
Men så kommer vi til Kutoppen. Og der er det huske. En huske løser som kjent det meste. For ikke å snakke om den fengende musikken fra scenen med freshe skuespillere. Vår lille går bananas med dansefoten.
Her oppe er det flott, rikelig med rasteplass-bord og fargerike bygninger. Herfra går det bare oppover.
Hun godtar til og med at siden hun kan kjøre så mye ordentlig traktor hun vil hjemme, bør vi ikke stå 30 minutter i kø for å kjøre leketraktor som knapt beveger seg.
Et par inntertier-tips
Vi følger råd om å ta Hakkebakkeskogen-toget. Vel å merke etter minst en halvtime ved en sklie rett ved. Den gjør lillemor så tvers gjennom lykkelig der hun knapt rekker å komme ut av røret før hun piler opp igjen.
Hun sitter tålmodig i 40 underholdende minutter. Toget beveger seg en runde i skogen med flere stopp med sekvenser med teater.
Kjente sanger som «Når en liten mus», «Pepperkakebakesang» og «Bamsens fødselsdag» flettes inn i skuespillet.
Jeg ber til høyere makter om at halvliteren vann hun bælmer i seg bruker litt tid på å måtte ut.
Neste tips er en tur til Kardemommeby. Først ved scenen der tante Sofie og røverne utfolder seg. Men det fantastiske er detaljene i selve byen med små hus en kan løpe inn og ut av i det uendelige.
Trapper en kan gå opp og verandaer det kan hoies fra. Fengselsgitter og en liten postkasse man kan poste kort som stemples Kardemommeby.
Etter turer innom lekeplasser det er vanskelig å rive seg løs fra, blir det tømmerrenna. Hvor køen er enda lengre enn sist. Men vi har noe så fantastisk som en snike-i-køen-lapp etter uflaksen sist.
Tømmerrenne nummer tre denne sommeren og et like blidt barnefjes.
På vei til parkeringsplassen ser vi igjen skutene i Kaptein Sabeltann-verdenen. Det drønner fra kanonene. Det er visst litt skummelt. Vi blir enige om at han er det best vi hilser på ved en senere anledning.
Ladestasjon av en annen verden
På Shell Lonelier ved E39 mellom Kristiansand og Mandal ligger det en ny og moderne energistasjon. Den åpner for det man kan savne ved en del ladestasjoner, at man kan slå flest mulig fluer i en smekk.
Elbilforeningen skrev for øvrig om åpningen i slutten av mai:
Stasjonen har 16 hurtig- og lynladere og 15 normalladepunkter på pendlerparkeringen. Hurtigladerne er sentralt plassert foran butikken, slik bare bensin- og dieselpumpene pleier å stå.
Og har man uflaks med været, som vi hadde på vår andre tur innom her, er det tak over hurtig- og lynladerne. Et tak med solcellepanel leverer ytterligere energi.
Det hele toppes med at kortbetalingen er på plass. I god synk med ny forskrift med krav til ladeselskaper om heretter å tilby kortbetaling på alle nye hurtigladere som settes opp.
På Shell Lonelier er det lekeplass, hundegård, treningsapparater, et bredt og lekkert mattilbud, dusj og toalett. I tillegg til å være hvileplass for tungtransport har de også planer om lademuligheter for de store kjøretøyene.
Selv prøvde jeg meg på litt provisorisk trening av dovne muskler etter mye bilkjøring. Flere slike stasjoner, takk!
Landlig i Mandal
Google Maps sender oss gjennom et mer moderne havneområde i Mandal, inn i smale velkjente eldre Sørlands-gater med hvite hus.
Her kommer vi etter hvert på steder det antakelig er meningen man bare skal gå og ikke kjøre en Ioniq 5. Men ut derfra må vi jo med sidespeil i behold.
Så ender vi opp litt utenfor Mandal, på noe iallfall vertskapet vårt kaller landet. I et stort, lyst selvtegnet hus med utsikt over sjøen. Oppredde senger og alt på stell.
Deilig fiskesuppe av selvfisket lyr og sei. Rabarbra-terte og is til dessert. Samtale om alt fra smarte digitale passord til oppdatering på hverandre og de vi kjenner.
Vi får en omvisning i hage og drivhus hvor det dyrkes all verdens – hvitløk, gul squash, Kerrs pink-poteter, spinat, rødbeter, jordbær, sukkererter, solbær, chili, fersken og agurkurt.
Jeg har hørt så mye om det nyankomne drivhuset, og endelig får jeg se det. Her er man jo nesten selvberget – iallfall på hvitløk.
Pendler-elbil
Og ja da, de har elbil også. En Renault Zoe som på åtte år har gått 100.000 kilometer og er nede i en rekkevidde på 120. Hvilket betyr at den fint går tur–retur jobb i Kristiansand.
De har og en dieselbil med partikkelfilter som brukes til hjemtraktene i Østfold. Vi blir sittende og regne litt på hva som er mest lønnsomt. Konklusjonen blir at ladeselskapene bør sette ned prisene i takt med strømprisene om det virkelig skal lønne seg mye med elbil på ferie.
Men at det året gjennom helt klart er rimeligst med elbil siden de fleste lader mest og billig hjemme.
Det blir en tur sammen ut mot Sjøsanden og den kjente laksetrappa (bildet helt i toppen) før vi takker for et så hyggelig opphold hvor vi er blitt skjemt fullstendig bort.
Hold deg oppdatert på medlemsfordeler
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Gjør ikke så mye om det blide Sørland nå surner litt til når det veies opp av fine møter med folk.
Selv om vi gjerne skulle trålet gatelangs sørlandsby på sørlandsby letende etter den beste kuleisen å kjøle oss ned på.
Et lite paradis utenfor Arendal
Men vi gir oss ikke på tørre møkka når det kommer til å finne sørlandsidyll. Nå forlater vi fastlandet og drar til kjentfolk på øya Merdø ved Arendal.
Bilfri, som betyr drøye tjue minutter med en liten rutebåt fra Pollen i Arendal. Går hver halvtime.
Og dette er ganske sjarmerende greier. Så frodig og grønt. Røde sjøbuer og 60-70 hvite gamle feriehus. Kun én fastboende gjennom hele året. Han driver både Merdø Kro og Merdøgaard museum.
I tillegg til alle de faste ferierende, får han besøk av mange fra byen og forbipasserende som tar dagsturer ut hit for et ekstra knepp opp på sommeridyll-skalaen.
Det satses på å komme på Unescos verdensarvliste, så her er det ikke lov til mange krumspring utvendig på bygningene. Det skal være ganske råttent før man får bytte et bord. Innvendig er det mer frihet.
Men våre verter har valgt å beholde en helt fortryllende, gammel stil, også når det kommer til møbler. Huset er fra slutten av 1700-tallet. Det ble brukt som tollbod frem til 1807.
Da kjøpte Arendals rikeste mann det av staten på grunn av ankerfestene som lå til eiendommen. Familien som våre venner kjøpte det av, eide det i fem generasjoner.
Æresmedlem-kandidater
Og som om ikke idyllen og det historiske suset er nok. Dette viser seg å være en elbilfamilie av de sjeldne. Medlemmer av Norsk Elbilforening i snart ti år.
Når jeg forteller at jeg skriver for elbil.no, er det fire stykker, inkludert to halvvoksne ungdommer, som skravler i vei så entusiastisk at det er til å bli rørt av. De har ikke hatt annet enn elbil helt siden 2014.
Holdt seg i nærområdet og kjørt mest lokalt da kanskje? Neida, de dro på elbilferie til Italia i 2016. Neida, gikk helt fint det.
Tesla Supercharger var heldigvis godt utbygd allerede da, kan de fortelle, og det var nesten ingen på ladestasjonene.
Om de skulle på hotellferie i Norge, tuller de med at de ringte hotellet på forhånd og spurte om de kunne få sende stikkontakten inn kjøkkenvinduet hos dem og lade.
Vi takker for bringebærterte med selvplukkede bær, og får en omvisning på øya før nest siste båt går mot sentrum. De deler historiske detaljer om skip som la til her for at man så tok småbåter inn til sentrum.
Jonas Lie som skrev romanen «Losen og hans hustru» her ute på Merdø. Og museet som ble til, og som beholdt gammel stil takket være dårlig råd til å pusse opp.
Mot landing
Ferien går mot slutten, men vi har litt kjøring og en deilig fergetur igjen. Vi snakker om hvordan veien til Sørlandet bare blir kortere og kortere.
Det som da vi var små føltes som et dagsprosjekt, gjør vi nå unna i en fei på slutten av en innholdsrik dag, selv med litt lading underveis.
Først på Recharge YX på Brokelandsheia til tross for at det bare er 50 kW-ladere her. Vi trenger en stopp uansett. Vi lader, handler og går på do til en bass som virkelig dundrer i mellomgulvet.
Ikke så synd på oss som på han som jobbet her i dag fra da bilførerne begynte konkurransen om å spille høyest på anlegget klokken ni i morges. Vi har ladet fra 24 til 42 prosent på et kvarter, og det rekker et stykke til.
Vi snirkler oss videre opp mot Breviksbrua og til Stathelle for en mer effektiv stopp. Recharge nå også, fra 33 til 66 prosent på 12 minutter med opp mot 190 kW inn. Regner med vi kommer oss hjem på det.
Elbilforeningens blå ladebrikke har ordnet betalingen for oss hele veien, konkluderer vi voksne, med hjelp fra Ladeklubben-appen et par ganger på noen vriene Ionity-ladere i Sverige.
Horten-Moss for halv pris
Vi feier rett inn på en glissen ferge som kjører med en gang. Hvor er de kilometerlange køene vi hørte om tidligere i sommer?
På Bastøferja har de noe så vidunderlig som elbilrabatt. 139 kroner betaler vi – mot 277 for fossilbil. Dette er i godt samsvar med at Bastø Fosen selv er i ferd med å bytte ferjene sine til elektriske.
Det er lenge siden vi har reist over her. Bildekket er blitt befriende åpent, og man kan sitte i bilen under overfarten. Sikkert deilig det, og kanskje en annen gang, men vi vil opp og titte og få vind i håret.
Å komme inn ved vakre Jeløya og Alby er en liten opplevelse i seg selv. Dette er strekningen hvor jeg oppigjennom har kjent på så mye spenning over å skulle på ferie, eller gledet meg over å snart være hjemme igjen.
Siden jeg levde mine første åtte år i Moss, er han ved siden av meg raus med sen kveldstid og foreslår at vi tyner ferien for det den er verdt med en omvei.
Vi tar av oppover mot Skarmyra, Bytårnet og Malakoff for å se om barndomshjemmet fortsatt står der. Og det er nesten til å bli svimmel av, for mye er så likt, og det er så lenge siden jeg har vært akkurat her.
Karnappet på huset, pæretreet i hagen, hjemmet til bestevenninne-naboen min.
Vemod og nye planer
Det blir mer hverdagslig når vi kommer på E6-en mellom Oslo og Skjeberg. Jeg kjenner den karakteristiske tristheten over at ferien går mot slutten.
Den har egentlig ligget der og murret hele dagen. Harmonert med gråværet. Vår Hyundai Ioniq 5 skal snart leveres inn igjen til Hyundai, hvor vi takker pent for lånet.
Den har vært helt upåklagelig med alle sine finesser og behagelige kjøreevne. Ikke tullet noe med oss. Kjedelig reportasjemessig, men så deilig for stressnivået.
Og ja, god bil blir fort en vane. Eller som vesla uttrykte det da hun skjønte at vi måtte levere den fine bilen tilbake: – Jeg vil kjøpe ny bil som er min.
Vemodet mitt over å skulle tilbake i hverdagen kommer nok av at det er en sånn luksus å bare være sammen og gjøre helt andre ting. Men premien for å ha kjørt ferie med budsjettpreg er mer reising til høsten. Ser ut som det kan bli med elbil det også.
Vi har iallfall reservert en leiebil med god plass og rekkevidde – til en pris som ligger godt under flyprisene sørover.
I denne lille intense verdenen av kaos og glede trives vi så altfor godt. Skravlende og tittende ut bilvinduene på alt det fine. Alle mulighetene vi spontant og fritt kan velge og vrake i.
Steder vi tre kan besøke sammen.
Så var vi godt plassert hjemme i sofakroken. I kjent og kjær seng ligger en 4-åring med bilferie-gleden i behold. Og Kanin i armkroken.
Han kom seg trygt gjennom alt han også. Lengter han tilbake tro?
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
