Vi tester Tesla med og uten ESP på isen: Hva er trygt og utrygt på glatt føre?
Kjøring på isbane kan høres ut som tull og tøys – men det kan være ekstremt lærerikt.
Tesla inviterte oss til en isbane på Golsfjellet for å teste hvordan drivhjulene og stabilitetssystemer påvirker kjøreegenskapene.
Skjønt, det er den offisielle varianten. Onde tunger vil ha det til at vi dro opp for å lære oss hvordan man drifter med elbil på isbane.
Når systemene tar over
For det også er mulig med Tesla sine Performance og Plaid-varianter. Her kan man nemlig skru av ESP – et elektronisk system som justerer ned effekten på hjula om bilen kjenner at du begynner å skli.
Alle moderne biler blir levert med dette systemet, og ofte kaller de det ulike ting. Tesla kaller det «stabilitetsassistanse».
Systemet ‘tar over’ om den kjenner du mister grepet, og henter inn grepet igjen ved å enten justere ned eller bremse effekten på hjulene. Et genialt system som gjør det tryggere å kjøre på vinterveier.
I tillegg kan man justere hvor mye effekt som skal være på bakhjulene – og hvor mye på forhjulene. Ønsker du å kjøre ‘bakhjulstrekk’ med 0 trekk foran og 100 prosent bak? Det er bare å skyve på en bryter.
Å sladde eller å ikke sladde – det er spørsmålet
Kjøring på isbane kan høres ut som mest tull og tøys – men det kan være ekstremt lærerikt.
Å vite hvordan underlag og drivhjul påvirker bilens kjøreegenskaper kan være forskjellen på en koselig tur til hytta eller et ublidt møte med en snøfonn og Vikings redningstjeneste. Eller det kan gå enda verre.
Den største forskjellen fra å ha sikkerhetssystemet på, er at bilen lar deg skli eller skrense, uten at den justerer for deg.
Å ha systemet helt på gjør det vanskelig å leke seg litt og kjøre fort på bane, men for lite gjør det for vanskelig.
Da er det fint at man kan justere ESP-en i Teslaen fra 0 til minus 10.
Vi prøver med -5, da får vi litt hjelp, men får samtidig kjenne at bilen enkelt kan skli og spinne helt rundt.
Kraftfordelingen har vi på 40 prosent på forhjulene og 60 på bakhjulene. Da har man fortsatt en del krefter foran – som kan hjelpe deg med å rette ut bilen om du overstyrer.
Overstyring og understyring
- Overstyring er om bilen svinger mer enn du ønsker. Da har den gjerne mer grep på forhjulene enn bakhjulene. Ved drifting overstyrer man gjennom hele svingen.
- Understyring er om bilen har for lite grep på forhjulene, da vil bilen svinge mindre enn du ønsker.
Banekjøring med Model Y
I første øvelse kjører vi på bane – med instruktør – med Tesla Model Y Performance.
Med 462 hestekrefter, en akselerasjon fra 0- 100 km/t på 3,7 sekunder og en toppfart på 250 km/t, er dette mer enn nok å bryne seg på.
Hans-Martin Hallberg er instruktør. Han har årevis med erfaring fra motorsport og som kjøreinstruktør på Rudskogen Motorsenter.
Nå skal han forsøke å få to nybegynnere fra Elbilforeningen til å kjøre fort på bane:
– Kjeglene er plassert på apex, som er det punktet i innersving man skal tangere når man kjører riktig linje. Lag mage på svingen på hit-siden og treffe bak innpå. Litt tidligere turn-in. Løs overkropp. Små bevegelser. Gasspedalen er ikke en bryter. Husk nitti grader i arma. Gass. Brems. Ut. Inn.
Nettopp.
Vi prøver å huske, og forstå, alt han sier, mens vi manøvrerer disse 462 hestene på isen.
Det går så som så. Svetten pipler og vi glemmer magen på svingen. Vi vil ikke gi mer gass når vi overstyrer, for instinktene sier at man skal hamre inn bremsen.
Dette er vanskelig nok – og fremdeles har vi på en nokså «snill» kraftfordeling (40 foran, 60 bak) og «bare» halvveis reduksjon i antiskli-systemene.
Kan DU temme tusen hester?
I siste øvelse er det to lange og brede svinger – vi skal lære å drifte.
Og denne gangen med Tesla Model S Plaid. Her kan du gange hestene med mer enn to.
1022 hestekrefter. 0 -100 km/t på 2,1 sekunder – og en topphastighet på 322 km/t.
Men vi lærer. Vi lærer å trykke inn bremsen for å få vekt på forhjula og dermed klare å styre.
Og vi lærer at når «rumpa kommer» (motorentusiastspråk for at bakdelen av bilen begynner å skli ut – altså at man overstyrer), må vi gi ekstra gass for å kompensere og få rettet opp bilen igjen. Men ikke for mye.
Etter hvert kjenner vi at mer gass gir mer overstyring, og mindre gass gir mindre. Vi lærer oss å posisjonere ut kreftene og drifte gjennom svingene.
Slik skal man ikke ta svingene på offentlige veier – men det er moro å prøve, og kjenne hva de fysiske lovene på andre sida av sikkerhetssystemene forteller oss.
La oss gjøre dette litt vanskeligere …
På slalåmøvelsen begynner vi å bli litt varme i trøya. Vi endrer fra 60-40 kraft mellom bakhjul og forhjul til 70-30 – altså vesentlig mer kraft på bakhjulene enn forhjulene.
Instruktøren sier tørt «du blir litt breiere», men det gir umiddelbare utslag.
Elbilforeningens utsendte, fagrådgiver Alexandra Aarvold Rastad, som bare minutter før hadde «mestret» å sladde seg gjennom slalåmløypa, tar en 360 grader spinn i første svingen.
Små nyanser har enorme utslag – og en jevn kraftfordeling (altså klassisk «firehjulstrekk») oppleves langt mer forutsigbart enn en skjev fordeling.
Deretter fikk vi prøve å skru systemene helt av. Da føles bilen fullstendig utilgivelig. Følelsen kan best beskrives som å endre vanskelighetsgraden i et spill fra «hard» til «impossible».
Hold deg oppdatert på medlemsfordeler
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Man merker ikke så mye til det før hjulene begynner å glippe, og da går man helt rundt. Forskjellen er at på minus 5 har man mer tid til å rette opp feilen før man sklir rundt.
– Dette er sykt vanskelig, og jeg er helt svett! Motorsport er virkelig en SPORT, utbryter Alexandra.
Gøy på bane, men …
Å lære hvordan fysikken påvirker bilens kjøreegenskaper er svært verdifullt og kan gjøre at du vet hvor grensene går og hvordan du skal unngå farlige situasjoner.
I tillegg er du bedre rustet til å håndtere situasjonene om de skulle oppstå.
Å kunne skru av ESP på bane kan lære deg mer om kjøretøyet, og du lærer mer om hvordan kjøretøy egentlig oppfører seg på glatt og krevende føre. På denne måten kan du sette grensene før de oppstår –og ESP må inn og bidra.
Men husk at på offentlig vei bør ESP alltid være påskrudd.
Selv de beste sjåførene klarer ikke reagere like raskt som ESP gjør, forteller en av instruktørene oss.
Så om du skal skru av ESP bør det være under kontrollerte omgivelser – og gjerne med instruktør tilgjengelig.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
