Tesla Model S Plaid/Model 3 Performance:Med Tesla på Rudskogen
Vi ble med Tesla på banekjøring med utvikleren av track mode i Model 3 Performance – men likevel ble det mye hysj, hysj, i kjent Tesla-stil …
Tesla er et rart selskap. På den ene siden er de verdens mest åpne selskap med åpne patenter med oppfordring til konkurrentene om å bruke dem. Ett eksempel er at de fleste i USA nå går over til Teslas ladestandard.
På den andre siden får de ansatte stort sett bare lov til å si «ingen kommentar» når pressen spør om ting.
Derfor var seansen på Rudskogen Motorsenter litt spesiell.
Der var det tre PR-ansvarlige på plass, samt daglig leder og sjef for service-avdelingen på plass.
De to sistnevnte fortalte villig vekk om status og store planer, men ingen får lov til å sitere dem.
Det gikk mye i Teslas nye masterplan for selvkjøring, fjernservice, service on location og så få biler på verksted som mulig. Og selvfølgelig om deres åpne API – som enkelt muliggjør utleie av bilene.
Du kan lese litt mer om det i saken under.
Storfint besøk
En av ingeniørene for Teslas «track mode» på siste generasjon Model 3 var også på plass, men heller ikke han kan nevnes med navn eller siteres.
Men den anonyme karen bak solbrillene ville veldig gjerne høre om hva vi synes om hvordan bilene er å kjøre, og innrømmet at standardbremsene på Plaid var litt for dårlige for hans smak.
Fyren har nasjonale meritter i gokart. Det er jo i denne sporten de store Formal 1 stjernene kommer fra.
For mye av det gode
Vi starter i Model S Plaid med såkalt «Track Package». Det siste er viktig her. Vi har tidligere testet S Plaid, både S og X, og det store ankepunktet var de underdimensjonerte bremsene.
Med track Package har du karbonkeramiske skiver og 410 mm stemplede kalipere. Det piper og uler når vi bremser, men det er samtidig skikkelig bitt i dem også.
Og vi ser ikke faresignalet i instrumentpanelet etter noen runder på banen. Det ser du umiddelbart med litt råkjøring i standardversjonen.
Heldigvis hadde de bare tatt med seg bil med rundt ratt. Yoke-rattet – et kantet, flyinspirert ratt uten øvre krans – er en vits i disse bilene, siden de ikke har såkalt steer-by-wire.
Steer-by-wire betyr at rattbevegelsene oversettes elektronisk til hjulutslag i stedet for via en fysisk rattstamme, slik at styringsforholdet kan tilpasses farten. Uten det må du fortsatt krysse armene, og da faller hele poenget med yoke-rattet bort.
Du får noen voldsomme rattutslag i by og parkering. På bane hadde det for så vidt vært greit nok, men siden grepet er bredere enn på et vanlig ratt, blir det mye bevegelser.
Vi har en akselerasjonsøvelse og elgtest med S også. Den er selvfølgelig lynrask og vi hadde nok trengt mer enn to forsøk på å utfordre bilen på elgtesten.
Vi kjører i track mode, men får pent beskjed om å la traction control være på og nøytralt effektuttak mellom akslene.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Altså ingen bakhjulsdrift uten kontroll. Selv om det var en svenske som gjorde nettopp dette og kom baklengs inn i autovernet med S Plaid.
I korte trekk har bilen imponerende effekt, men sammen med et mykt chassis og tung bil, blir inntrykket «too much» som banebil.
Vil ha mer
Model 3 Performance, derimot, er langt bedre egnet til banekjøring. Den veier «bare» 1,8 tonn. Det er fortsatt mye, men faktisk ikke mer enn hva en BMW M3 med firehjulsdrift veier i dag.
Man merker selvfølgelig at det ikke er mange rundene som skal til før dekkene blir varme, men bilen er et trivelig og lettkjørt bekjentskap rundt banen.
Også her gjelder samme innstillinger som for S Plaid. Litt synd man ikke hadde lagt opp til litt sladdeøvelser i depotet, siden Tesla har sin ganske særegne track mode, og vi faktisk har fyren som har vært en viktig del av teamet rundt det.
Model 3 Performance i facelift-utgaven har bredere hjul bak og adaptive dempere. Det er litt skuffende at Tesla ikke har klint til litt mer og stivet opp bilen når den settes i sportsligste innstilling. For den føles først og fremst for myk i understellet på banen.
Tesla mener bilen er blitt sprekere enn forrige modell. Den har i alle fall fått ny hekkmotor. Men da vi hadde den på test, var vi langt unna lovt akselerasjon.
På banen kunne vi også ønsket oss mer effekt.
Elbil på bane
Opplegget er laget av mannskapet på Rudskogen. Man må ta visse forholdsregler på elbiler.
Høy fart og lange pass spiser strøm og sender batteri temperaturen i været. Det igjen resulterer i at man enten må bruke mange biler eller ha lange ladepauser.
Men de har lang erfaring med elbiler på banen og laget øvelser og sjikaner for å holde fart og temperatur nede. Ved å veksle mellom to modeller, rekker ikke komponentene å bli særlig varme heller. Smart.
Rudskogen er klar for elbiler, med sine fire ladere og allerede klargjort for å sette opp dobbelt så mange. Da er det bare for deg å dukke opp å prøve deg, du også.
