Batterihelsetest: Kia Soul og Kia e-Niro Sjekk forskjellen på ny og brukt Kia 

Nesten ny Kia e-Niro overpresterte, mens en hverdags-Soul fra 2016 hadde mistet noen kilowattimer på veien.

Vi har gjennomført batteritester på åtte brukte elbiler, i tillegg til den nesten nye i denne artikkelen.

Vår motivasjon for testene finner du i denne artikkelen.  

Testene ble gjennomført ved hjelp av diagnoseutstyr fra østerrikske Aviloo, og resulterer i såkalte sertifikater (se lenger ned i saken) som estimerer bilenes batterihelse i prosent (forkortet SOH, fra engelsk «state of health»). 

I en artikkelserie ser vi nærmere på resultatene som ble oppnådd.   

  • I den første artikkelen var testobjektene en eldre og en nyere BMW i3.   
  • I den andre var Norsk elbilforenings egen 2014-modell Nissan e-NV200 Evalia, i tillegg til en LEAF 30 kWh (2016) og en LEAF 40 kWh (2018), til vurdering. 

I dag ser vi nærmere på resultatene fra sjekk av batterihelse på en 2016-modell Kia Soul Electric og en ny Kia e-Niro.

Sistnevnte ble kjørt for å få en referanse på netto tilgjengelig kapasitet, og bilen endte med å overprestere. 

Kia Soul EV

Test av Kia Soul Electric: Topputstyrt og solid bekjentskap

Kia Soul Electric 27 kWt (2016): Et rimelig greit resultat 

Denne bilen hadde rullet 46.500 kilometer før testen av batterihelse fant sted. Som ny skulle den ha 27 kilowattimer (kWt) tilgjengelig til kjøring, med en bruttokapasitet på nær 30. 

Den ble registrert 19. mai 2016, og nåværende eier har hatt bilen siden den var ny. Soulen har stort sett rullet lokalt i drammensområdet, med unntak av en og annen langtur. 

Bilen er stort sett normalladet via stikkontakt gjennom hele perioden, med enkelte innslag av hurtiglading innimellom. 

Kjøredistanse, tidsbruk og utlading

Det gikk med en time og 16 minutter til å gjennomføre denne testen. I løpet av den tiden ble det tilbakelagt 117 kilometer, primært på motorvei, med en gjennomsnittsfart på 92,5 kilometer i timen. 

Batteriet ble kjørt ned fra 100 til ti prosent. Da testen startet, varierte temperaturene i battericellene mellom ti og 12 grader, mens variasjonen var 26-28 ved testens slutt.  

Konklusjon: Ifølge diagnoseverktøyet hadde denne Soulen 87 prosent gjenstående batterikapasitet. Det skulle bety at 23,6 kilowattimer (kWt) fortsatt er netto tilgjengelig til kjøring i bilen. Som ny skulle den ha 27. 

Aviloo oppgir en feilmargin på +/- tre prosent på resultatet. Det betyr at bilens gjenstående batterikapasitet skal befinne seg i intervallet 84-90 prosent. 

Cellespenningen i batteripakken var helt jevn (4,12V) ved start og 3,38-3,44V ved testens slutt. Å holde øye med eventuelle store variasjoner er interessant fordi svake celler vil få hele batteripakken til å underprestere. 

Kia e-Niro 64 kWt (2021): Mer enn godt nok 

Denne Kiaen hadde rullet bare 1477 kilometer før testen fant sted. Utgaven er utstyrt med den største batteripakken, som markedsføres med 64 kilowattimer (kWt) netto tilgjengelig til kjøring. 

I denne testen ønsket vi å kvalitetssikre det sistnevnte tallet. Bilen endte med å sprenge skalaen, dersom vi legger Aviloos estimat til grunn. 

Kjøredistanse, tidsbruk og utlading

Det gikk med ganske nøyaktig tre timer til å gjennomføre denne testen. I løpet av den tiden ble det tilbakelagt 277 kilometer, primært på motorvei, med en gjennomsnittsfart på 94 kilometer i timen. 

Batteriet ble kjørt ned fra 100 til ti prosent. Da testen startet, var temperaturen i battericellene helt jevn på 14 grader, mens den var 25 ved testens slutt. 

Konklusjon: Ifølge diagnoseverktøyet hadde denne Kiaen 100 prosent gjenstående batterikapasitet. Testens konklusjon er at denne e-Niroen hadde 65,1 kilowattimer (kWt) netto tilgjengelig til kjøring. Det er 1,1 kWh mer enn lovet. 

Test av Kia e-Niro: Mil etter mil på norsk og svensk motorvei

Aviloo oppgir en feilmargin på +/- tre prosent på resultatet. Det betyr at bilens laveste teoretiske kapasitet kan være 97 prosent. 

Cellespenningen i batteripakken var jevn (4,12-4,14V) ved start og 3,22-3,26V ved testens slutt). Å holde øye med eventuelle store variasjoner er interessant fordi svake celler vil få hele batteripakken til å underprestere.