Stortingsvalget: Hva skjer med momsfritaket?
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere partier tar i partiprogrammene sine til orde for innfasing av moms på elbil. Men når og hvordan vil det skje?
Valgkampen er godt i gang – og det er også debatten om elbilpolitikken for den kommende stortingsperioden.
En del forbrukere som nå bestiller elbil og står på ventelister, lurer på om de kan ende opp med å bestille en bil uten moms, men som kanskje blir ilagt moms om bilen blir levert etter nyttår.
På begge sider av den politiske skalaen går debatten om avgiftspolitikk, og hvordan man eventuelt kan fase inn moms på elbiler. Men når vil det skje?
LES OGSÅ: Slik er partienes elbilpolitikk
Blir det litt moms i 2022, 2023, 2024?
– Momsen kommer også på elbiler. Vi mener det er fornuftig å gjøre det gradvis, sa Svein Roald Hansen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av finanskomiteen, på et arrangement om bilavgifter i regi av blant andre Bilimportørenes landsforening i forrige uke.
Han la til at det er interessant å se at mange av de nye elbilene som kommer på markedet prises litt under det Arbeiderpartiet har foreslått som et første innfasingspunkt for moms, nemlig 600.000 kroner.
Forslaget til Ap går ut på at elbiler da skal betale moms på kjøpsbeløpet som er over grensen. Hansen tror denne innfasingen kan starte i 2022, men er usikker på om det ville gjelde fra 1. januar.
Senterpartiet har programfestet samme innfasingsmodell for moms på elbil i sitt partiprogram.
– Men en stor del av elbilparken vil jo fortsatt ha momsfritak, sa parlamentarisk leder for Senterpartiet Marit Arnstad, før hun la til:
– Jeg tror ikke dette kommer til å skje 1. januar 2022. Grunnen er at det statsbudsjettet som legges fram i høst, vil være et budsjett fra sittende regjering. Og det vil være dårlig tid for en ny regjering å gjøre forandringer. I praksis har man tre uker på å gjøre forandringer og legge fram en tilleggsproposisjon, og det er begrenset hvor mange endringer man kan gjøre. Så jeg tror vi snakker mer om 2023 enn 2022, sa Arnstad fra Senterpartiet.
Arnstad utdypet med at en regjering må ha tid til å gå grundig gjennom endringer før man gjennomfører dem.
Norge har fått godkjenning fra ESA på å videreføre dagens momsfritaksordning for elbil ut 2022.
Miljøpartiet de Grønne Agders førstekandidat til Stortinget fra Agder, Oda Sofie Pettersen, mente det er for tidlig å innføre moms nå.
LES OGSÅ: Elbilpolitikken vil påvirke valget
Hva med de borgerlige?
Også på borgerlig side går debatten. Høyre har vedtatt i sitt partiprogram for kommende stortingsperiode å gradvis fase inn moms på de dyreste elbilene, men har ikke angitt et årstall for når dette skal skje. Det ville de heller ikke da de ble utfordret på dette under Arendalsuka.
– Forutsigbarhet er nøkkelen her. Det å innføre ting over natta vil bidra til at bilbransjen vil føle det svært krevende – og ikke minst gjelder det forbrukerne, sa stortingskandidat for Høyre fra Telemark Mahmoud Farahmand i debatt på bilavgiftseminaret til BIL, NBF og NAF.
Høyres samarbeidsparti, KrF, har i løpet av valgkampen blitt mer konkrete på å tidfeste hvor lenge momsfritaket:
– Innfasing av moms på rene elbiler må ikke starte før i 2024, sa Kjell Ingolf Ropstad til Fædrelandsvennen 12. august i år, og han la til at KrF ikke vil sette målsetningen om 100 prosent utslippsfritt nybilsalg i 2025 i fare. Venstre har på sin side uttalt at elbilene bør forbli momsfrie kommende stortingsperiode.
Ny undersøkelse: Folk har liten tro på politikernes elbil-mål
Hvordan skal 2025-målet nås om elbilene blir dyrere?
Et samlet Storting har vedtatt 2025-målet som i praksis betyr at i 2025 skal alle nye biler som selges, være elbiler.
Stortingsrepresentant Jon Gunnes fra Venstre argumenterte under Arendalsuka med at momsfritaket for elbil er viktigste virkemiddel for å nå dette målet.
– Audi e-tron, den mest solgte elbilen i fjor, koster rundt 800.000 kroner. Tror du at du får like stort salg om den koster 850.000? Det er mange som ønsker biler som dette, fordi en da får firehjulstrekk, hengerfeste, komfort og lang rekkevidde, sa Jon Gunnes, 1. kandidat til Stortinget fra Venstre i Sør-Trøndelag, på flere debatter.
Elbilisten 2021: De fleste av oss velger elbil av økonomiske årsaker
SVs stortingsrepresentant Arne Nævra var en av dem som fikk utfordringen.
– Du vet hvordan avgiftene virker. Samtidig som vi faser inn avgifter på elbil, må vi øke forskjellen på kostnader på innkjøp av fossilbil og elbil. Det er den forskjellen som betyr noe og som gjør at man velger elbil, svarte SVs stortingsrepresentant Arne Nævra.
Arbeiderpartiet tar til orde for samme strategi. Da Arbeiderpartiet ble utfordret av Elbilforeningen på om de er villig til å styrke konkurransekraften til elbiler ved å øke avgiftene på helt nye bensin- og dieselbiler, var svaret følgende:
– Ja, det er Arbeiderpartiet villig til å gjøre. Det viktige er at det alltid skal lønne seg å velge elbil og nullutslipp. Vi har tatt til orde for å øke CO2-komponenten på nye bensin- og dieselbiler, sa Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Åsmund Aukrust, som også stiller til valg kommende periode fra Akershus.
CO2-komponenten er den delen av engangsavgiften på nye biler som beregnes ut av hvor store utslipp en bil har. Aukrust fra Arbeiderpartiet mente også at man burde se på hvordan man skal kunne styrke konkurransekraften for elbil i leasing- og firmabilmarkedet.
Les Elbilforeningens nye politiske program: Viser veien for nullutslipp
Da leder av transportkomiteen, stortingskandidat for Møre og Romsdal Høyre Helge Orten, deltok i den store samferdselsdebatten i Arendal, var han ikke særlig konkret på hvordan avgiftspolitikken på bil skulle utformes kommende periode. Men han sa følgende:
– Ambisjonen og målet om 2025 ligger jo fast. Alt vi gjør må innrettes mot 2025-målet. Også avgiftspolitikken og innfasingen av avgifter på elbiler. For på et eller annet tidspunkt må vi gjøre det. Innfasingen av avgifter på elbil må styres av én ting. Det må alltid lønne seg å velge miljøvennlig, og vi skal nå målet i 2025, sa Orten i den store samferdselsdebatten.
Hindrer Havøysund oss å nå 2025-målet?
Arbeiderpartiets Sverre Myrli ble flere ganger utfordret på at han har uttalt seg tvilende til at 2025-målet faktisk vil nås.
– Målet om at nybilsalget i 2025 skal være 100 prosent utslippsfritt står fast. Men alle ser jo at det ikke er mulig å nå 100 prosent i 2025, sa Myrli.
Han trakk fram at steder som Havøysund som grunn til at målet ikke kom til å nås om fire år. Etter uttalelsen har Elbilforeningen sjekket status for elbilsalget i Havøysund. Det selges ikke mange nye biler i Havøysund. Første halvår i år ble det faktisk bare solgt én ny bil, men det var faktisk en elbil. Så Havøysund har i øyeblikket innfridd 2025-målet om utslippsfritt nybilsalg.
Mens Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet tviler på at 2025-målet nås, var hans partikollega Åsmund Aukrust i en debatt hos Elbilforeningen dagen før klar på at målet skulle nås. Også SVs Arne Nævra hadde troen.
– Målet kan nås, om vi vil. Men vi må ikke begynne å tukle med elbilfordelene, spesielt på avgifter, sa Nævra under den store samferdselsdebatten.
Han la til at 50 prosent-regelen, som slår fast at elbiler skal betale maksimalt 50 prosent i bom, må stå fast, i alle fall i kommende stortingsperiode.
FrP er på sin side var åpen på at de ikke tror målet vil nås, og FrPs Bård Hoksrund trakk blant annet fram behovet for biler som kan trekke campingvogner.
LES OGSÅ: Vi reiste på ferietur med elbil og campingvogn
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
