Test av Smart #3 Brabus: Tøffing med bismak
Smart 3# Brabus er lekker, sprek, passe stor og praktisk, men har et navn som forplikter. Der er den ikke helt i mål.
Vi lo oss nesten i hjel da vi hadde en kort seanse med Smart 1# Brabus under norgeslanseringen i fjor høst. Les hvorfor i saken under.
Derfor har vi store forhåpninger da vi hentet #3 Brabus på importørens hovedkontor på Lørenskog.
Den er knallrød metallic med sorte detaljer og morsk front. Linjene er lekrere enn noen gang hos en Smart. Nå ser den ikke ut som en lekebil lenger, og den har snertne og sporty kupelinjer.
Smart #3 Brabus – oppsummert
Pluss
- God plass
- Bra hengervekt
- Den ser bra ut
Minus
- Hadde forventet enda mer kjøreglede i Brabus
- Mye hardplast i interiøret
- Sitter for dårlig i førerstolen
20-tommers hjul og rikelig med Brabus-logoer gir håp om at hjertepumpa øker frekvensen idet du setter deg ned i de kule sportsstolene i alcantara.
Bilen har 428 hester og 543 Nm til disposisjon. Det er nok til 3,7 sekunder til 100 km/t og en toppfart på 180. Dette kan bli gøy!
Men før vi setter den i kjøremodus «Brabus» og trykker klampen i bunn, ser vi litt nærmere på bakgrunnen for nykommeren:
Litt historie
Smart har vært et trøblete nisjemerke for Mercedes helt siden starten i 1997. Ideen om en smart bybil ble unnfanget av klokkemerket Swatch, men Mercedes tok kontrollen. De bygde både toseteren ForTwo, firedørsbilen ForFour og en mer sportslig Roadster i to versjoner. Smart ble helelektrisk fra 2020.
Året før, i 2019, dannet kinesiske Geely og Daimler AG et felles selskap som skulle bygge den nye generasjonen Smart. Det startet med #1 som ble lansert i Norge i fjor høst. Nå er de her med #3.
Brabus har vært en av de virkelig seriøse uavhengige tunerne av Mercedes siden 1977. De plukket ned bilene i molekyler og bygde nye motorer, understell og innredninger. De var og er blant de raskeste på autobahn og de kastet seg over Smart da de kom også. De dannet selskapet smart-BRABUS sammen med DaimlerChrysler i 2001 og bygde spesialmodeller under navnet Brabus.
Mye plast
Interiøret domineres av en kunstig høy midtkonsoll som er enda rundere og avslepen enn eksteriøret.
Vi får hint av eldre Mercedes, med kule lyssatte ventilasjonsdyser, rom til ladeplate og koppholdere under lokk.
Det ser kult ut, men materialvalget i knallhard plast gir ikke godfølelsen jeg håpet på.
Samtidig blir interiøret så trangt at man blir sår på kneet. Joda, det er en padding på siden av midtkonsollen, men den har en kant som ikke gjør saken bedre for min del.
Dørhåndtaket er i samme hardplast. Andre materialvalg kunne gitt en helt annen atmosfære. Lær av Peugeot.
Fancy design
Du har en liten 9,2-tommers skjerm foran deg med alt du trenger av info. Den lyser kritthvitt i forhold til den store skjermen når du har kommet ut av tunneler.
I tillegg har du et head-up-display i frontruta. Inn og ut av tunneler oppdager man at heller ikke den holder helt Merce-kvalitet.
Den reagerer litt treigt og etterlater seg et slags blått lysende felt i frontruta vi ikke har sett i biler på en stund nå.
12,8-tommeren i midten har et ungdommelig hovedbilde og en avatar av en puma nederst i høyre hjørnet, som ikke har andre oppgaver enn å glede eventuelle barn i bilen.
Oppsettet er enkelt, med hovedmenyer øverst til venstre og nedover på venstre side.
Rattvarme og kjøling/varme av setene er lett tilgjengelig nederst på skjermen, sammen med klima, men kan også enkelt justeres til å slå seg på automatisk, så du aldri trenger å tenke på det.
Trådløs Apple Carplay/Android Auto er på plass og stemmestyring funker når du har koblet opp telefonen.
Appen fikk vi aldri til å virke. Først frøs appen, så gikk skjermen i bilen i svart. Og det gikk i tysk og norsk i hytt og pine. Vi ga opp.
Knappene over og under sirklene på rattet blir litt i snaueste laget under betjening.
Korte seter
Setene ser skikkelig innbydende ut og tyskerne er kjent for god ergonomi. Men de har glemt å instruere kineserne, som faktisk lager denne bilen.
Jeg er 1,89 meter og tydeligvis for lang for sportssetene.
Jeg mangler mye på å få sitteputa høy nok i forkant, og sitter ikke spesielt sportslig lavt heller.
Siden lårene allikevel er i friluft, spiller det mindre rolle at seteputa er altfor kort.
Med Brabus brodert i nakkeputa, hadde jeg faktisk forventet knallgod sittestilling, uttrekk av puta og langt mer sidestøtte. Heller manuell betjening og god sittestilling enn elektrisk og mangelfull sådan.
#3 måler 4,4 meter i lengden og er 13 cm lenger enn #1.
Og selv om den har en kul kupéform, sitter storvokste karer faktisk godt bak i den kompakte bilen.
Bra plass
Bagasjerommet er på 370 liter når du tar ut gulvplata. Da får du et gulv i tre etasjer som blir smalere på sidene og egner seg best til myke bager.
Med gulvet inne er den lettlastet med en skikkelig kombiluke. Du får 1.600 liter til taket med setene nedslått. Ladekabelen har du i rommet under panseret på 15 liter.
I tillegg kan du ha 1.600 kg på kroken og 50 kilo på taket.
Fellesplattform
Brabus handler om kraft, fart, kjøreglede og kontakt mellom mann og maskin … eller?
Bilen er bygget på Geelys SAE-plattform, på lik linje med #1, Volvo EX30, Zeekr X og etter hvert mange, mange flere.
Sværingene Zeekr 001 og Polestar 4 er også bygget på samme lest, men går på luftbelger.
Brabus forplikter
Haha. Denne bilen har faktisk kule motorlyder å velge mellom. Og faktisk de mest troverdige vi har hørt til nå.
Jeg vet det er barnslig og unødvendig, men jeg kan bekrefte at lyden er et viktig element for kjøregleden.
Selv uten giring lager den glede i kupeen både for store og små, og gir næring til veksten av de berømte horna i panna.
Den nesten to tonn tunge bilen føles som et fiskesprett bortover de dårlige fylkesveiene vi leker oss på. Der oppdager vi at ikke alt er helt som vi ønsker.
Vi starter med understellet. Det er stivt og stumpete og tar opp unødvendig mye slag fra harde dumper. Samtidig føles det for mykt når man faktisk ønsker stivt oppsett. Det burde vært omvendt.
Wattpedalen er kilde til frustrasjon. Den har utrolig kort vandring fra flytvinkel til gasspådrag.
Selv i normalmodus er den vanskelig å dosere i lav fart, og det blir verre i Sport og helt komisk i Brabus-mode.
Man får alle 428 hester og 543 Nm på en cm bevegelse på pedalen. Derfra og til bunn har man ikke så mye mer å by på.
Regenereringen, som er i tre trinn, aktiveres også for sent. Man forventer direkte nedbremsing, særlig når man har valgt mye regenerering. Her kommer den nesten sekundet senere.
Styringen krever også mer rattbevegelser enn forventet. Ukledelig for en slik bil.
En annen ting er at rattet ikke formidler all verden, men det gjelder nesten alle biler for tiden.
Summen av disse småtingene, altså en god sittestilling, naturlig følelse med betjening og underlag, som for det meste ligger på testing og fintuning, ødelegger for en bil som kunne vært utrolig gøy.
Er dette hva vi kan forvente i fremtiden, når utviklingstiden halveres på nye biler?
Irriterende lyder
Vi skal selvfølgelig ikke oppfordre til grisekjøring, men når bilen nærmest skriker «kjør fort» i alle elementer, er det litt komisk at det Mercedes-eide selskapet ikke har laget en «kortkommando» for å slå av hastighetsvarsling.
Hos Mercedes gjøres dette med et langt klikk på volum-knotten. Her må du flere klikk inn i menyer.
Filholder og andre assistansesystemer vil man gjerne også slå av, og det er litt kjipt at dine valg ikke blir stående neste gang du skal kjøre.
Til og med Launch Control og deaktivering av ESP krever dypdykk i menyen hver gang.
Egen Launch-meny burde vært unødvendig og ESP-off burde ligget i en hurtigmeny for sportstinnstillinger.
Det er også litt rart at man ikke har et individuelt kjøreprogram i en bil som bærer en såpass sportslig arv.
Umulig å styre selv
Bruker du Cruise-control, får du også automatisk filholderassistent.
Den er for så vidt helt ok når været er bra og markeringen god, men har man kjøpt en sporty bil, er man kanskje også typen som hater at bilen napper i rattet og senker hastigheten unaturlig mye.
Da er det kjedelig at man ikke får slått av disse hjelpemidlene.
I det store og det hele er det litt av hvert som skurrer for dem som hadde håpet på et friskt og ikke minst penere alternativ til dusinvaren Tesla Model 3 Performance.
Rekkevidde
Som sagt er dette blitt en tung bil: 1.960 kilo på vekta. Det påvirker også forbruket.
WLTP-rekkevidde er oppgitt til blyge 415 kilometer, men så er ikke batteriet på mer enn 66 kWt netto heller.
Oppgitt forbruk er 1,76 og vi ender med et forbruk på 1,78 kWt på mila på vår faste testrunde. Da er temperaturen på riktig side av pluss.
Motorveitesten ender på 1,87 kWt på mila. Den er et stykke fra de mest energieffektive i klassen og befinner seg på normalen.
Lading
Smart skal få forvarming av batteriene via navigasjonen. Det er foreløpig ikke på plass. Ikke at det hadde hjulpet noe særlig heller, for vår bil finner kun en brøkdel av laderne.
Du har for øvrig mulighet for manuell forvarming.
Når vi ruller inn på ladestasjonen med to prosent på batteriet og fire grader i lufta, så har vi allerede vært på veien i 30 mil, de ti siste på motorvei.
Vi har ikke forvarmet, men bilen når raskt 150 kW ladehastighet, en effekt den holder til nesten 30 prosent.
Etter 80 prosent går det sakte. Fra 2 til 90 prosent bruker vi hyggelige 45 minutter. Typisk tar 10-80 prosent en halvtime.
Hold deg oppdatert på medlemsfordeler
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Konklusjon
#3 er et knallgodt alternativ til for eksempel den tidligere storselgeren Tesla Model 3.
Den har bedre plass i baksetet og er enda mer praktisk – og har et crossoverdesign mange kan like.
Subjektivt ser den langt bedre ut, både inni og utenpå, men den feiler på alt det en Brabus bør være helt rå på.
Det sier litt at hverdagsbilen Tesla Model 3 Long Range er morsommere på alle punkter, går lenger og er billigere. Det er jo nærmest en gokart på hjul.
Samtidig vet vi at Model 3 har en Performance-utgave også, som har ennå mer krutt og morsomme innstillinger.
Men på den annen side: Ønsker man Smart #3 med firehjulstrekk, må du velge Brabus for 539.900 kroner. Da får du samtidig full pakke.
Det vil si nevnte head-up, parkeringshjelp, 360 graders kamera, Beats lydsystem, Brabus Modus og Led Matrix fjernlys. Da er det kanskje ikke så dyrt likevel.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
