Tør vi slippe rattet? Dette mener ekspertene om selvkjørende biler
FØRERLØS UTVIKLING: Fremtiden er selvkjørende og førerløs, og det å eie sin egen bil vil være for de få. Og denne fremtiden er nærmere enn mange tror, skal vi tro kildene i denne artikkelen. Foto: Tesla

Tør vi slippe rattet? Dette mener ekspertene om selvkjørende biler

At fremtidens biler blir selvkjørende, er de fleste enige om. Men når kommer skiftet for alvor? Det dreier seg vel så mye om psykologi som om teknologi og lovgivning, mener ekspertene.

Er ratt og bremsepedal noe som som snart hører fortiden til? Vil egentlig fremtidens sjåfører våge å lene seg tilbake for godt – og vi alle bli passasjerer?

Tør vi i det hele tatt slippe rattet?

Psykologi er en vel så viktig faktor som teknologi og lovgivning for at selvkjørende – altså autonome – biler kan bli hverdagskost. Det ble tydelig under en Clubhouse-debatt i regi av Universitetet i St. Gallen nylig, der en håndfull eksperter på fremtidens mobilitet deltok.

LES OGSÅ: Slik går elbilferien som en drøm

Fire store utfordringer

INVITERTE TIL DEBATT: Dr. Hans-Peter Kleebinder
Temaet for diskusjonen var rollen selvkjørende biler kan få i en stadig mindre fjern fremtid. Debattmoderator Dr. Hans-Peter Kleebinder hadde invitert tre gjester inn på den virtuelle scenen:

  • Professor Dr. Andreas Herrmann, direktør for Institute of Mobility i St. Gallen.
  • Johann Jungwirth, visepresident for Mobility-as-a-Service (MaaS) i Mobileye.
  • Lukas Neckermann, COO i Splyt, og strateg og rådgiver for diverse selskaper i mobilitetssektoren.

Professoren fra St. Gallen-universitetet innledet debatten:

– De fire store utfordringene med mobilitet dreier seg om utslipp, trafikktetthet, tilgjengelige parkeringsplasser og trafikkulykker. Dette er de store problemene vi må forholde oss til.

Professoren mener vi trenger et parallelt insentivsystem som motiverer folk til å kjøre sammen og dele bilene mellom seg.

– Bare ved å gi opp å ha våre egne biler og være villig til å dele kjøretøy vil vi kunne møte fremtidens transportutfordringer.

LES OGSÅ: «Nye fossilbiler borte fra EU i 2035»

Vil kunne redde mange liv

Mobileye er et Intel-selskap med base i Israel, og her jobber Johann Jungwirth med ulike mobilitetsløsninger. Han er en globalt anerkjent ekspert innen det vidtfavnende fagfeltet automatisert kjøring.

Etter over 20 år i bilindustrien, med fokus på selvkjørende kjøretøy de siste ti årene, er jeg overbevist om at vi må fortsette satsingen på selvkjørende biler – for å gjøre all transport tryggere, renere og billigere, samt mer tilgjengelig, effektiv og praktisk. 

Illustrasjon: Mobileye

LES OGSÅ: Nå kommer teknologi-gigantene for fullt

Lukas Neckermann er COO i Splyt og jobber som strateg og rådgiver for med fokus på «The Mobility Revolution». Etter å ha lansert dette begrepet i sin første bok fra 2014, har han fulgt opp med ytterligere tre bøker om temaer som smarte byer, smart mobilitet og autonom kjøring:

– I London implementerte man lave fartsgrenser i de indre bykjernene, noe som straks gjorde det mindre attraktivt å eie sitt eget kjøretøy der. Selvkjørende elektriske biler i kombinasjon med bildelingsmodeller vil føre til mer levelige og attraktive byer, og på sikt vi vil endelig kunne løse det høyst reelle problemet med 1,35 millioner trafikkdødsfall per år på verdens veier.

LES OGSÅ: Tesla Cybertruck – framtidas arbeidsbil?

Globalt kappløp om selvkjøring

USA, Kina, India og Japan – alle er de opptatt av å være de første til å skape vellykkede autonome kjøreløsninger.

I tillegg er flere europeiske initiativer i gang for å få autonom kjøring på veien – bokstavelig talt.

Det globale kappløpet har allerede har allerede startet. Håpet er at verden skal klare å skape en mer bærekraftig og trygg måte å transportere oss rundt på.

Den voksende globale selvkjøringsindustrien består av mange aktører, der både tradisjonelle mobilitetsleverandører og nye aktører har dukket opp på scenen de siste årene. Vi har både internasjonale bilprodusenter som Volkswagen, Ford og Daimler, men også nye selskaper som Easymile og NAVYA.

Det store problemet er at selvkjørende teknologi er dyr å utvikle. Derfor ser vi også et stadig økende antall aktører som jobber sammen eller kjøper lovende oppstartsbedrifter.

For eksempel har tidligere rivaler som Volkswagen og Ford sammen investert i mobilitetsoppstarten ARGO, mens den amerikanske chip-giganten Intel har kjøpt de israelske selskapene Mobileye og Moovit de siste årene.

På samme måte forsøker bedrifter som Waymo, Aurora og Pony.ai å ta sjåføren ut av ligningen, og disse selskapene har også fått betydelig finansiering.

Les også: Joe Biden vil ha folket over på elbil: Slik reagerer amerikanerne

Autonom godstransport allerede i gang

Det er viktig å understreke at selvkjøringsteknologi ikke bare dreier seg om transport av mennesker. Transport av varer er et annet enormt marked der autonome kjøretøyer så smått begynner å sette sitt preg.

I USA kan vi allerede finne de første motorvei-feltene med selvkjørende lastebiler.

Der testes Advanced Driver Assistance Systems (ADAS) med tanke på gjenkjenning av trafikkskilt og lignende.

Selvkjørende godstransport forutsetter naturligvis også komplekse systemer med mye hardware og softvare som må testes og forbedres over tid, likevel er dette gode nyheter for dem som drømmer om en fremtid med autonome kjøretøy.

Flere land åpner opp lovverket

Den første åpenbare hindringen for at autonome kjøretøy skal kunne ta av, er lovgivningen rundt dette i de ulike landene.

Men etter år med nøling har myndighetene i en rekke land bestemt seg for å sette seg i førersetet, så å si.

Både kinesiske myndigheter og flere stater i USA har utstedt tillatelser for privat, kommersiell selvkjøring. Faktisk har de autonome kjøreselskapene Waymo og Cruise begge søkt om tillatelser til kommersielle autonome kjøreturer i San Francisco nå i begynnelsen av mai.

Når de i så fall blir gitt, vil dette bli den første virkelige kommersielle distribusjonen for autonome kjøretøyer i et så tett byområde.

Det skjer ting også her i Europa: Lovverket forandres og forbedres nå i EU-landene.

I sommer vil den tyske nasjonalforsamlingen vedta forskrifter om å utvide antallet veier der autonom kjøring er tillatt, mens i Frankrike ble tilsvarende rammebetingelser iverksatt allerede i midten av april. 

I Clubhouse-debatten fortalte Johann Jungwirth at han forventer økt autonom testkjøring over hele Europa fra 2022, og han kunne fortelle at i München-området bedriver Mobileye slik testing allerede.

Psykologi-faktoren essensiell

 

EKSPERT: Lukas Neckermann er sannsynligvis den i Europa som kan mest om autonom kjøring.
Med lovgivning på plass, hva er de gjenværende hindringene for det store gjennombruddet innen autonom mobilitet?

Ifølge ekspertene på Clubhouse-debatten koker det hele ned til psykologi.

I hovedsak dreier det seg om vår følelsesmessige tilknytning til rattet. Det knytter seg tross alt mye mer ved det å kjøre bil enn bare å svinge til høyre og venstre. Lukas Neckermann utdyper:

– I tillegg til alle de juridiske og teknologiske aspektene, er det behov for en endring i atferden hos folk. Den avgjørende faktoren blir hvordan vi som morgendagens passasjerer vil reagere på å ikke ha ratt eller bremsepedal.

Selskapet Mobileye jobber i dag ute i felt for å undersøke hva som skal til for å avskaffe passasjerens frykt og angst i selvkjørende biler.

– Det er veldig viktig å oppleve det selv. Du kan gjøre så mange markedsundersøkelser og studier du vil, men det vi vi må tilby til folk er å oppleve disse autonome kjøreturene selv, sier Johann Jungwirth.

– Føler seg trygge etter ti minutter

Men hvor kan du ta en tur i et selvkjørende kjøretøy?

Vel, i et pilotprosjekt i Oslo har man kunnet ta seg en tur med selvkjørende elektriske busser i et par år allerede.

Og i USA har Googles selvkjøringsprosjekt Waymo tilbudt testturer i sine autonome kjøretøy helt siden 2010. Googles erfaringer med dette har så langt vært positive.

Johann Jungwirth oppsummerer hvorfor.

– Etter cirka 10 minutter opplever folk en følelse av trygghet, men denne følelsen oppstår ikke før man har hatt sin egen brukererfaring.

– Det er gjennom skjermene og opplevelsen i selve kjøretøyet at prøvekjøringen kan hjelpe folk til å få tillit til disse nye teknologiene, sier Jungwirth, som er tydelig på at han mener at selvkjørende biler i en mobility as a service-forstand (MaaS) er den rette veien å gå, både for samfunnet og for enkeltmennesket.

Foto: Mobileye

Hva nå?

Hva vil en selvkjørende hverdag bety for oss som sjåfører og passasjerer? Vil vi fortsatt ha valget mellom å kjøre alene i våre private biler, eller vil vi bare ha tilgang til førerløse biler i skytteltrafikk?

Hva vil slike endringer bety for muligheten til å dra på langtur? Hvordan vil det endre byene våre, og måten vi frakter varer på? Og ikke minst: Vil denne utviklingen få senket utslippene tilstrekkelig?

Det eneste som er sikkert, er at vi fortsatt er i startgropen av det førerløse samfunnet. Og mye vil avhenge av hvilke beslutninger vi tar rundt dette de nærmeste årene.

Denne artikkelen ble i sin opprinnelige form publisert i Motion Magazine. Elbil.no og Motion-mag.com har en avtale om fri utveksling av artikler om elektrisk mobilitet vi mener leserne våre kan ha glede av.