Test av Changan Deepal S07:Veldig mye for pengene
Nok en fullverdig familiebil under 400.000 kroner. Og denne overrasker positivt.
Nå er det lett å få rimelige elektriske familiebiler i Norge.
Grunnen er inntoget av kinesiske bilmerker og økt konkurranse. Tidligere i år skrev vi at det var 18 kinesiske bilmerker i Norge. Siden den gang har det hvert fall kommet to til.
Et av dem er Changan S07, som vi tester her.
Om en måneds tid kommer de med en noe mindre S05. Den vil også bli tilgjengelig med firehjulsdrift. Det har ikke S07.
Hva slags bil er dette?
Changan er Kinas fjerde største bilprodusent og er et av de statseide selskapene.
De har flere bilmerker og bygger i tillegg biler for Ford og Mazda, blant annet Mazda 6e, som kollega Ståle Frydenlund har på test i skrivende stund.
Changan Deepal S07 – oppsummert
Pluss
- Enkel i bruk
- OK materialvalg
- God plass i baksetet
Minus
- Lite bagasjerom
- Dårlig setejustering
- Lite nyttelast
Deepal S07 er en mellomklasse SUV på 4,75 meter i lengden og som har utvendig størrelse omtrent som nylig testede Zeekr 7X.
Det er altså en ganske stor bil med et sprettent utseende som ikke skremmer noen, tvert imot.
Interiør – passe lekkert
Du forventer ikke all verden når prislappene er 400.000 kroner inkludert vinterhjul. Men S07 byr på myke, fine materialer stort sett over alt og er dynget ned av utstyr.
På vanlig kinesisk maner, er interiøret enkelt. Helt rene linjer uten en knapp. Alt styres på skjerm, med unntak av fysiske knapper for seter, vinduer, dørlåser og rattknapper.
Det meste skjer på den 15,6 tommer store skjermen, som kan vinkles mot fører og passasjer, alt etter hvem som bruker den. Det skjer automatisk.
Og de kan skryte av en av prosessorene fra Qualcomm.
Grensesnittet har ikke det mest sexy designen, men er lett bygget opp og lett å forstå. Og ikke minst raskt.
Du får deg noen minutter med humring når du går gjennom menyene, for oversettelsen må være gjort av et oversettelsesprogram. Mye rart her.
Det smarteste er de to favorittknappene på rattet. Hver av dem har to funksjoner, enten ved et kort trykk eller et langt trykk og du kan nær sagt legge inn hvilke funksjoner du selv vil.
Jeg la inn fjerning av hastighetsvarsel, fjerning av filskiftassistent og fjerning av trøtthetsassistent på disse knappene, så med tre trykk uten å ta hendene fra rattet, er de borte.
Og har du hørt om 540 graders visning på kameraet? Changan mener de har det, for du kan velge 360 graders visning med gjennomsiktig bil, så du ser underlaget.
Vanlig instrumentpanel har den ikke, men du får alt opp på head-up-display, inkludert navigasjonshjelp blant annet i form av flytende piler, likt de du finner i Mercedes.
Du får blindsonevisning på skjermen når du aktiverer blinklysene, men de skulle vært vendt 90 grader for å være logiske.
Radio har de ikke helt fått til helt her heller. Den ramler fort ut, så du begynner nok å lete etter nettradio eller podkaster, dessverre.
Setene – ikke helt i mål
Du har menyer både ved nedtrekk og trekk til siden og du kan selv designe elementer i flere av menyene for å få dem til å passe deg.
Du stiller ratt og speiler på skjermen. Den har ti-veis elektrisk justerbar førerstol, mens passasjeren mangler både tilt og korsryggstøtte. Begge har varme og ventilasjon, men kineserne har glemt at noen nordmenn er høye.
Jeg som er 1,89 m har fullstendig fravær av lårstøtte i forkant. Kortere vil nok trives bedre.
Førermeldinger og telefonsamtaler skjer gjennom høyttalere i nakkestøtta. Deepal har sine egne høyttalere (14 stk.) og de låter faktisk helt ok.
Bakseter – enorm plass
Baksetet er romslig i alle retninger for store personer. De i midten kan glede seg over flatt gulv og en midtkonsoll som ikke er i veien for føttene.
På den kan du justere temperaturen, som forresten er den samme sonen som passasjeren foran, så der kan det bli krangel.
Det kan også bli krangel når baksetepassasjeren begynner å justere på passasjersetet foran.
Ellers kan de åpne og lukke gardina over det store panoramataket, som er standard. Alle passasjerer har også håndtak i taket. Og tre av plassene har Isofix. Slett ikke ille.
Bagasjerommet – stor frunk
Det du ser er hva du får.
Det er ikke tredelt bakseterygg og det er ikke plass under gulvet, så bagasjerommet er den største skuffelsen på bilen, bare 445 liter.
Men til gjengjeld kliner de til med en frunk på 125 liter, så i brosjyremateriellet står det 570 liter, noe som kan være litt misvisende.
Nyttelasten er på svake 342 kilo. Det vil si 40 kilo med fem slanke folk i bilen.
Fullautomatisk hengerfeste som betjenes fra skjermen er utrolig nok standard og bilen har lov til å trekke helt greie 1.500 kilo.
Med kulevekt på 75 kilo, får du med deg et par elsykler bakpå også.
Bak rattet – overrasker
Dette er en bakhjulstrekker på 218 hk og 320 Nm.
0-100 på 7,9 er selvfølgelig et gjesp, men den klarer hva den lover.
Toppfarten har de ikke brydd med å oppgi, vi tipper 180 og det er nok fort nok også.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Den er nesten unaturlig lett på styringa, men i vanlige hastigheter oppleves bilen som akkurat passe stram, med kledelig myke tendenser når du kjører over fartsdumper eller lignende.
Den er overraskende villig i svingene også og ligger flatt på veien. Men begynner du å utfordre den på fart og spenning, blir den ganske så diffus på retningsstabilitet og føles altfor myk.
Vi vet ikke om det har noe med dekkene å gjøre. Jeg har aldri kjørt på de kinesiske Giti-dekkene før, men det skal være et anerkjent merke. Dimensjonen er komfortorientert (235/55R19).
Den oppleves godt bygget og støysvak, men vår uformelle støymåling avslører likevel en god del støy. Vi måler 60,9 dB i 80 km/t og 67,6 dB i 100 km/t.
Cruise-kontroll – helt ok
Med et trykk ned på girspaken får du vanlig adaptiv cruise-kontrol.
Den funker helt ok, i hvert fall dersom du har skrudd av den nevnte filassistenten.
Den holder ok fart gjennom svinger og holder fin avstand til bilene foran, men jeg stoler ikke helt på at den nødbremser når trafikken foran er stillestående, og tar ikke hensyn til kryss, rundkjøringer etc. angående fart.
To klikk ned, så skal den kjøre autonomt. Det fungerer ganske greit på motorvei og bra i kø. Når svingene blir passe krappe på riksveier, kobler den ut. Den blir ganske hard på rattet når du kjører i dette moduset.
I menyen står det forresten at den har filskifteassistent, men vi får tilskrive dette en feil i oversettelsen til norsk, for det har den ikke.
Vi liker ikke helt vindusviskerne. Du aktiverer dem på tuppen på blinklysene, men hastigheten stiller du på skjerm.
Tesla har noe lignende, men der kan du også bruke hjulet på rattet, så du slipper å fikle på skjermen og flytte blikket i nødsituasjoner.
Vi liker nok best hendler. Vindusvisker bak aktiveres i menylinja på skjermen. Det er helt ok for det er ikke kritisk.
LED-lysene har ikke matrise-funksjon, noe som begynner å bli standard på rimelige europeiske biler.
Rekkevidde – gjerrig
475 kilometer rekkevidde er ikke galt i denne prisklassen, men den må blant annet se seg slått av sin uttalte hovedkonkurrent BYD Seal U med 500.
WLTP-forbruket er oppgitt til 1,86 kWt på mila. Vi ender på svært hyggelige 1,56 på vår testrunde, men husk at vi ikke regner inn ladetap, slik WLTP gjør.
Selv på motorvei i konstant 100 ender vi opp på 1,69 kWt på mila. Langt under oppgitt. Det er bra.
Batteriet er på 80 kWt netto, så under tilsvarende forhold ville vi kommet 51 mil, og drøyt 47 mil på motorveien.
Lading – treig
Og god rekkevidde er bra, for den lader bemerkelsesverdig treigt. Da jeg koblet den til med én prosent på batteriet, brukte den flere minutter på å komme opp i fart.
Vi har aldri brukt over sju minutter fra 1-10 prosent før og hele ladeøkta fra 1-90 prosent tok nesten en time og ti minutter.
Maks ladehastighet er oppgitt til 93 kW, og det ser vi nesten ved 35 prosent.
Standardøvelsen fra 10-80 tar 46 minutter, så dette er en bil for deg som lader hjemme. Der kan den ta imot 11 kW.
Pris og konkurrenter – beinhard konkurranse
Det er faktisk en del familiebiler over 4,7 meter å velge mellom for under 400.000 kroner.
Flere av dem er sedaner, som Tesla Model 3. Overraskende nok finner vi tre firehjulstrekkere der også, blant annet tidligere nevnte Deepal S05.
De argeste direkte konkurrentene er SUV-ene Byd Seal U, MG Marvel R, Nissan Ariya, den svære Seres 5 og Xpeng G6.
De fleste av dem koster mindre, men har ikke hengerfeste og vinterhjul inkludert i prisen.
Konklusjon
Vi har kjørt omtrent alle kinesiske biler og som regel er det en god del å sette fingeren på.
Her er det nesten bemerkelsesverdig lite. De fleste vil finne seg raskt til rette og trives i denne bilen.
Selvsagt har den sine svakheter, som lading, bare passe stort bagasjerom og litt dårlige seter for de de største av oss.
Og man merker at det kanskje ikke er lagt like mye i understellet som hos de europeiske konkurrentene, som har høyere krav til fart, men vi ble positivt overrasket.
