Nye tall for utslipp i norske kommuner: Elbil bidrar positivt, men få kommuner hadde solide utslippskutt
2021-tallene for klimagassutslipp i norske kommuner er nå offentliggjort av Miljødirektoratet. Fra et klima-perspektiv er de bare delvis oppløftende.
Som vanlig på denne tiden av året er det dags for å gjøre opp status for hva norske kommuner bidrar til på utslippsfronten.
Eller snarere: I hvilken grad kommunene har bidratt til å begrense klimagassutslippene.
Det korte svaret er: Ikke så mye som de burde. Men en slags trøst for elbilistene blant oss, er at elbilutviklingen i Norge bidrar positivt til dette regnskapet.
Oslo best av de store byene
Utslippene gikk faktisk opp i alle de store byene i Norge i 2021, viser ferske tall.
Unntaket er Oslo, der utslippene gikk ned med 4,6 prosent.
– Det syns jeg vi kan være skikkelig stolte av, sier finansbyråd og ansvarlig for Oslos klimabudsjett Einar Wilhelmsen (MDG) til NRK.
Han mener det handler om systematisk klimaarbeid over tid, og å tørre å innføre de grepene som skal til for å få ned utslippene.
– Når Oslo kommune kjøper varer og tjenester, så krever vi at de transporteres med nullutslipp. Også høye bompengesatser og den store satsingen på kollektivtrafikk har gjort at folk dropper fossilbilen, og det har mye å si, fortsetter Wilhelmsen.
– Omstillingen må gå raskere
De nye tallene fra Miljødirektoratet gir en oversikt over utslipp av klimagasser for alle landets kommuner og fylker, og kan vise hvordan utslippene har utviklet seg fra 2009 til 2020, fordelt på ni ulike sektorer.
– Kommunenes arbeid med å redusere utslipp av klimagasser er viktig for at vi skal nå klimamålene våre og er avgjørende for å få til en bærekraftig, langsiktig omstilling, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i en pressemelding.
– Vi ser at omstillingen må gå raskere, og kommunene har et ansvar for dette sammen med alle andre samfunnsaktører. Jeg håper at vi får se enda flere gode løsninger fra lokalt plan de kommende årene.
Veitrafikkutslippene redusert
Klimagassregnskapet viser hvordan utslippene har utviklet seg fra 2009 til 2021 innenfor kommunens grenser, fordelt på ni ulike sektorer.
«Utslipp fra veitrafikk er redusert med minst fem prosent eller mer siden 2011 i nesten alle kommunene», skriver Miljødirektoratet.
Elbiler og nasjonale virkemidler for å øke andelen elektriske kjøretøy og lokale tiltak som tilrettelegger for sykkel, kollektivtransport, samt bruk av biodrivstoff, har til sammen bidratt til store reduksjoner i de fleste kommunene i Norge.
– Selv om vi gjerne skulle sett at reduksjonen av utslipp var større, er Elbilforeningen glad for at utslippene fra veitrafikken går ned.
Stadig flere av nybilkjøpere velger elbil, og det har bidratt positivt til klimaregnskapet. Nå må vi ha en politikk som gjør at enda flere privatpersoner gjør et klimavennlig bilvalg.
Det sier Unni Berge, kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening.
– Samtidig må vi se på hvordan vi kan elektrifisere større deler av transportsektoren, som tungtransport og varetransport, sånn at vi kutter enda mer av utslippene fra veitrafikken.
Reduserte utslipp fra sjøfart og fra kvotepliktige anlegg i industri var hovedgrunnen til utslippsreduksjoner i kommunene med størst nedgang fra 2020 til 2021.
En del av kommunene har redusert utslipp fra personbiler og i avfall- og avløpssektoren, men økninger i utslipp fra tunge kjøretøy, oppvarming og dieseldrevne motorredskaper, førte til at de totale utslippene ikke ble redusert i 2021 for flertallet av kommunene.
Stort sett utslippsreduksjon de siste ti årene
Klimagassregnskapet viser at 55 prosent av kommunene har hatt mer enn fem prosent nedgang i utslippene siden 2011.
Tallene for veitrafikk, avfall og avløp, og oppvarming er hovedgrunnen.
Utslipp fra sjøfart, jordbruk og dieseldrevne motorredskaper har derimot økt i de fleste kommunene de siste ti årene.
– Kommunene spiller en sentral rolle for å få ned Norges utslipp av klimagasser. Både når de jobber med å redusere utslipp fra kommunens egen drift og når de legger til rette for et mer klimavennlig næringsliv og lokalsamfunn, sier Hambro i Miljødirektoratet.
Effektivt oljefyringsforbud og utslippsreduksjon fra avfall og avløp
Forbud mot fyring med mineralolje til oppvarming har bidratt til at utslippene fra olje og parafin til oppvarming, som var ca. 0,8 million tonn CO2-ekvivalenter i 2011, nå er tilnærmet borte.
Det gjenstår fortsatt utslipp fra bruk av gass og vedfyring til oppvarming.
Utslipp fra avfall og avløp er redusert med minst fem prosent eller mer siden 2011 i 75 prosent av kommunene.
Forbud mot deponering av organisk avfall og krav om oppsamling av deponigass har ført til utslippsreduksjoner i avfallssektoren i de fleste kommunene.
Nyttig verktøy
I 2022 kartla Miljødirektoratet dagens bruk og nytte av klimagassregnskapet og muligheter for videreutvikling. Kartleggingen omfattet et representativt utvalg av kommunene.
– Kartleggingen har bekreftet hovedinntrykket vi har fått gjennom dialog med kommunene, og det er at klimagassregnskapet oppleves som et nyttig kunnskapsgrunnlag i klimaarbeidet i kommunene. Det er fortsatt behov for å fortsette utviklingsarbeidet slik at tjenesten i størst mulig grad fanger opp den reelle utviklingen i utslippene i kommunene, sier Hambro i Miljødirektoratet.
Fakta: Klimagassregnskapet for kommunene
- Klimagassregnskap for kommuner er en nettjeneste som viser utslippene til alle kommuner og fylker i Norge.
- Tjenesten viser utslippene som skjer innenfor kommunens grenser, fordelt på 45 forskjellige utslippskilder (ni hovedsektorer).
- Kildeinndelingen er i hovedsak den samme som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet som beregnes av Statistisk Sentralbyrå (SSB), men inndelingen er mer aggregert.
- SSB, Kystverket, Eurocontrol og Nilu er viktige leverandører av data og utslippsberegninger for enkeltkilder, sammen med rapporterte utslipps- og energitall fra virksomhetene til Miljødirektoratet.
- På grunn av ulike datakilder og avgrensninger kan ikke det kommunale og det nasjonale klimagassregnskapet sammenlignes direkte.
- Datatilgjengeligheten er bedre på nasjonalt nivå enn på lavere geografisk nivå. Dette fører til at usikkerheten på utslippstallene i noen tilfeller øker når de beregnes på kommune- eller fylkesnivå. Miljødirektoratet jobber aktivt med å redusere denne usikkerheten, slik at brukerne av tjenesten får tilgang til så korrekte utslippstall som mulig.
- Kommunene har mange virkemidler for å redusere klimagassutslipp, men det er også mange utslippskilder kommunene ikke har direkte kontroll over. Det kan for eksempel være flyplasser, riksveier og store industrianlegg som gir enkelte kommuner relativt høye utslipp.
- Tjenesten har også en egen side som viser utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk.Disse beregningene vil etter planen oppdateres i løpet av 2023.
- I tillegg finnes det flere effektkalkulatorer der kommunene kan beregne klimaeffekten av forskjellige klimatiltak.
- Klimagassregnskap for kommuner kan brukes av kommuner på ulike måter, og kommunene står fritt til å erstatte tall med tall fra andre datakilder hvis de har bedre data, eller å supplere tallgrunnlaget med andre data og utslippskilder som ikke er inkludert fra før, eller som er utenfor regnskapets avgrensning.
Kilde: Miljødirektoratet
