Sjette reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur: «Forberedt på å spise en av oss om det virkelig ble tøft i skogen»
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Gutta boys sladder her farvel til den tyske stat, kjører gjennom Danmark på rekordtid og føler de lever farefullt – dypt inni de svenske skoger.
Elbilforeningen har sendt tre manusstudenter fra høyskolen Kristiania på kjøretur nedover kontinentet i en lånt elbil. De har fått beskjed om å ha setebeltene på – men ellers får de frie tøyler de neste tre ukene.
Følg med her på elbil.no – og i Elbilforeningens kanaler på Facebook og Instagram.
De døpte raskt bilen, en Hyundai Ioniq 6, for Maud Rite. Turen var i gang.
Gutta kjørte fra Oslo via Sverige ned til Danmark, der de tilbragte sin aller første natt hos perifer, men nyttig familie.
Turen gikk videre til Tyskland, der de havnet i tidenes regnskur på en hippie-campingplass. Her fungerte Maud nå også som tørkestativ:
De betalte hippiene med noe som for dem framsto som ubrukelig valuta: Penger. Gutta forlot Hamburg, og vi forlot dem i den tyske byen Reinstorf:
Så havnet de blant annet på rom med tre ukjente menn i Berlin:
Deretter var det tid for å vende panseret nordover igjen, og en tur til Bergen:
Mye tyder på at de ikke kom seg så langt nord som vi først trodde, og at det ikke var Bergen vi alle kjenner det dreide seg om.
For plutselig kjørte de gokart og opplevde eksistensielle utfordringer på et akvarium i Nord-Tyskland:
Her kommer den sjette uhøytidelige stemningsrapporten fra elbilferskingenes ferd:
En langvarig jakt krones med hell
Vi reiser oss fra søvnens vugge i ti-draget med en ambivalent følelse i de fortsatt unge kroppene våres.
Vi våkner i vår nye favorittby Flensburg, som er superstas, men vi vet også at dette markerer starten på slutten av vårt Europa-eventyr.
(Men frykt ikke, vi fortsetter både eventyret og reisebrevene, men da i norske omgivelser.)
Vi pakket baggene våre for nest siste gang, og tok en formiddagstur i Flensburg. På dette tidspunktet hadde vi lagt vekk alt håp om en god frokost, så vi bare gikk på måfå og så etter det første og beste.
Det skulle vise seg å være det lureste vi hadde gjort på denne turen, for nå satt den. Endelig! ENDELIG fikk vi en knallgod frokost med en ordentlig kopp kaffe!
Barista-kunsten finnes faktisk i Tyskland. Du må bare lete veldig, VELDIG godt. Tusen takk, Flensburg: Nok en gang viser du hvorfor du er Tysklands deiligste lille by.
Vi var mette og gode, og savnet Maud, så vi løp tilbake til henne. Inni Maud fant vi frem ElbilAppen, og lagde ruten vi skulle ta for å komme oss fortest mulig gjennom Danmark
Og den ruta ble go’, kan du tro!
Hvor fort kan gutta boys kjøre gjennom Danmark?
Turen gjennom Danmark gikk som en lek.
Her var det stødig kurs mot Malmø, med gode ladestopp (takk igjen, ElbilAppen).
Turen gikk så godt at både Emil og Jørgen kunne ta en liten høneblund, mens Tord og Maud trygt geleidet oss gjennom den danske fauna.
Men de skulle bråvåkne av at Tord måtte smelle inn bremsen på broen over til Sverige, da bilen foran bestemte seg for å bråbremse.
Heldigvis er Tord en meget god sjåfør, så det var ikke annet å gjøre for Emil og Jørgen enn å blunde videre.
Og vips var vi i Sverige igjen. Vi hadde syntes at turen gjennom Danmark til Tyskland var overraskende lang.
Men nå kjente vi på hvor mye det hjelper på effektiviteten å ha lært seg hvordan både elbil-app og lading med Ladeklubben fungerer, for denne turen var helt smertefri. Det var deilig!
Mer av dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Tårer i Malmø
Vi lot Maud hvile og «lade batteriene» (😂), mens vi tok en tur inn i Malmø sentrum.
Dette var en fin opplevelse. Vi spiste brukbar pizza, som var sterkt etterlengtet siden vi ikke hadde spist siden Tyskland.
Emil måtte gråte en liten skvett, ikke nødvendigvis over kvaliteten på pizza, men fordi han innså at vårt Europa-eventyr begynte å gå mot slutten.
Vi endte opp med å gråte en tåre alle sammen et sted i Malmø sentrum. Et fint øyeblikk for oss alle.
Her reflekterte vi over at Tyskland ligger foran deler av Skandinavia når det gjelder lademuligheter.
I Tyskland føltes det ut som at det var en hurtiglader rundt hvert eneste hjørne, mens de er litt mer sparsommelige på dem her i nord (slik det fremstår for våre seks utrente øyne).
Det krevde litt mer planlegging fra vår side, men det ordnet seg selvfølgelig, blant annet når lade-appen gir oss god oversikt!
Vi lukket Malmø-kapitlet fort, og kjørte østover, mot de dype svenske skoger …
Hengekøying, kanalisering og potensiell kannibalisering
Vi kjørte femti kilometer, før vi fant en nydelig liten idyllisk plass med skog og innsjø, så her fikk vi i både pose og sekk!
Etter litt rusling innover i holtet, fant vi nok et idyllisk sted der vi slang opp hengekøyene.
Vi kanaliserte våre indre Bear Grylls, og ble ett med naturen.
Vi var forberedt på å spise avføring, drikke urin og i verste tilfelle spise en av oss om det virkelig ble tøffe tider i skogen.
Dette kunne bli et innholdsrikt døgn i skogen. Vi la oss til å sove, alle med machete under puta …
Men natta ble en smal sak. Det var deilig å sove i hengekøyer.
Tord sov som en baby gjennom hele natta, mens Jørgen og Emil våknet på ett tidspunkt av at de hørte et litt større dyr være borte hos dem og snuse på tingene deres.
Begge gikk for strategien «bare ikke se ut av hengekøyen», og det fungerte bra.
Men vi hadde én felles fiende gjennom natten:
Myggen har altså aldri vært så innpåsliten som denne natten. Det var det eneste som trakk ned.
Farvel til Sverige etter over 3000 kilometer
Vi gjorde et siste stopp hos «söta bror», og parkerte Maud i den deilige lille byen Lund.
Førsteinntrykket vårt ble en mann som fikk oss til å skvette da han plutselig ropte etter oss.
Det viste seg å bare være et godt gammeldags hyss. En ekte svensk lurendreier!
Men ellers var det kjempeflott! Flotte omgivelser og ikke minst: Dette ble byen der vi spiste turens beste måltid.
Vi fant en libanesisk buffet i en av gågatene, og makan til god mat skal du lete langt og lenge etter (noe vi aktivt har gjort den siste uken).
Dette var en plass super atmosfære, deilig autentisk og så mye mat du måtte ønske deg for kun 140 kroner. For et megakupp!
Vi spiste oss mettere enn vi hadde vært på lenge, satte oss inn i Maud for siste gang denne runden – og gled mot hjemlandet.
Og det konkluderer første del i denne reisen.
Europa er erobret, byer er oppdaget og over 3000 kilometer er kjørt.
Vi takker Maud hjertelig for en herlig opplevelse utenriks, og gleder oss til å henge med henne innenriks om et par dager. Fortsettelse følger …
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
